Gjestene – hinnat ja saatavuus

Nominert til Bokhandlarprisen 2022! «Hytta var ikkje så prangande og vulgær som eg hadde håpa, tvert imot var ho smakfull og diskret, i grånande tre, glas og naturstein. Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderande og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium.» Karin og Kai takkar motvillig ja til å låne ei luksuriøs hytte ved Oslofjorden. Men Karin er ikkje noko skjergardsmenneske, og det som kunne ha blitt eit fint avbrekk frå kvardagen, blir i staden ei påminning om alt det ho ikkje har. I møte med hyttenaboane, eit kjent forfattarpar, kjem Karin i skade for å servere ei kvit løgn, og snart har ho og Kai vikla seg inn i noko dei ikkje så lett kan vikle seg ut av. «Gjestene» er ein roman om å samanlikne seg med andre og komme til kort. Terningkast 5! «uhyre sinnrikt og smart både uttenkt og utført. Historien, karakterene, sprangene i tid, alt sitter som støpt, et lite mikrobilde av Norge anno 2022.» - Ole Jacob Hoel, Adresseavisen Terningkast 5! «Det er lett å fastslå at Ravatn skriver svært underholdende og har blitt en mester i sin sjanger.» - Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG Terningkast 5! «Ravatn tar situasjonskomedie til et nytt nivå. [...] Og selv om ærligheten som kjent varer lengst, er løgnen morsommere. Gjestene fikk meg til å le høyt. Alt er så stramt, så gjennomført. Ingenting står uten en grunn. Agnes Ravatn gir ikke romankarakterene sine tilfeldige yrker, hun deler ikke ut intetsigende replikker. Iris heter Iris og ikke for eksempel Siri. Og Karin heter Karin. Ravatn er rett og slett himla god til å skrive.» - Maren Simonsen, BOK365 Terningkast 5! «Fornøyelig og pinlig om menneskelig svakhet.» - Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Gjestene er et tett psykologisk drama hvor den ene løgnen tar den andre. Ravatn drar oss rett inn i handlingen. Språket er effektivt og elegant, tonen er vittig og syrlig. Handlingen har akkurat nok av påfunn og nerve til at du ikke har lyst til å legge den fra deg.» - Mari Grydeland, Aftenposten