Juleløftet – hinnat ja saatavuus

Juleløftet av den bestselgende norske forfatteren Elisabeth Hammer er en enkeltstående julebok satt i samme univers som den gripende dramaserien Løfter i sand. Handlingen begynner tre år senere, og vi følger nye hovedpersoner og nye intriger, men med den samme gode, varme fortellerstilen som Elisabeth Hammer er så elsket for. Alene i verden, har hun ingenting annet enn et spinkelt løfte å klamre seg til Snøen laver ned og legger et fredfullt teppe over den sjarmerende sørlandsbyen Christiansand. Året er 1810, og julen nærmer seg. Forberedelsene er i full gang til den store høytiden, og byen syder av forventningsfull aktivitet. Løpegutter springer gjennom gatene så slapset spruter, tjenestepiker haster fra ett ærend til det neste, og torvhandlerne prøver å overgå hverandre i en kakofoni av salgsargumenter om den ferskeste fisken og det møreste kjøttet, mens praten summer mellom kundene og latteren sitter løst. Midt i kaoset og mellom alle de travle menneskene sniker en liten pike seg forsiktig frem. Hun er kald og våt, og sulten gnager i magen. Hennes eneste familie var faren, men han forlot henne. Selv om han lovte å komme snart tilbake, har ikke Ella sett noe mer til ham, og hun er helt alene i verden. Nå bærer hun julekranser som hun har bundet selv gjennom de trange gatene og forsøker å selge dem for å få noen mynter til mat og ved. Men det er ikke mange som ser henne, og de som gjør det, skubber henne bare vekk i forakt, mens Ella blir mer og mer desperat. På en seilskute mot Christiansand mister en ung kvinne kysehatten sin oppe på dekk. Julia ville bare kjenne på snøværet og nyte snøfnuggenes kalde kyss mot den varme huden, men hun vet jo at hun ikke bør være der. I alle fall ikke alene. Det er ikke passende for en kvinne av hennes stand. Men hun er ikke vant til å være blant de formuende, for farens rikdom er ny og uventet. Så da kysen blåser bortover dekk og fanges av en høy, fremmed mann, glemmer hun å passe på sin ære. Idet blikkene deres møtes, forsvinner tid og sted – og det eneste hun kjenner, er en ny og underlig sitrende følelse.