Alice Kjellevold

Boken tar for seg viktige spørsmål knyttet til individuell plan i velferdstjenestene. Individuell plan er et verktøy som sikrer at tjenestene tilbys på en måte som er tilpasset den enkelte – helhetlig og koordinert. Den sjette utgaven av boken er oppdatert med henvisninger til lovgivning som forteller hvilke instanser som er forpliktet til å utarbeide slike planer, og hvem som skal delta i planleggingsprosessen. NAV-kontorets og barneverntjenestens ansvar er innarbeidet i fremstillingen, og det er også ny felles forskrift som behandles. Boken vurderer hvem som har rett til en individuell plan, hvem som er ansvarlig for å utarbeide den, og hvilke krav som må oppfylles med tanke på innholdet i planen. Vi går også gjennom samarbeids- og koordineringskravene mellom tjenesteutøvere, og pasienter/brukere som er mottakere av tjenestene, samt belyser kravet om å tilby en koordinator og opprette koordinerende enhet. Boken gir også innsikt i mulighetene for å klage når det ikke blir utarbeidet en individuell plan. I tillegg har boken et kapittel som gir en oversikt over andre viktige verktøy innen velferdsretten, hvor kvalifiseringsprogrammet er i fokus. Denne boken er ment for studenter innen helse- og sosialfag på høyskole- og universitetsnivå samt for personell i kommuner og spesialisthelsetjenester. Den kan også være nyttig for personer med omfattende behov for hjelp, deres pårørende og relevante organisasjoner. Alice Kjellevold er dr. juris og professor emerita. Hun har vært tilknyttet Institutt for sosialfag og Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. Liv Jorunn Baggegård Skippervik er utdannet sosionom og jurist. Hun er førstelektor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger.

Pårørende står i en særstilling som støtte- og omsorgspersoner ved alvorlig sykdom. I tillegg til den som er syk, er det de pårørende som rammes hardest. Helsepersonell har ansvar for å legge til rette for at pårørende får oppfylt sine rettigheter og avklart sine roller, at deres kunnskap blir lyttet til og at de får nødvendig informasjon, opplæring og oppfølging. Helsepersonell har også et ansvar for å ivareta pårørende og å se familiens situasjon som helhet, inkludert det å sørge for at barn som pårørende får nødvendig informasjon og tilstrekkelig oppfølging. Om tredje utgave: Boken gir en bred innføring i det kliniske og juridiske kunnskapsgrunnlaget for arbeid med pårørende i helse- og omsorgstjenesten i Norge i dag. Denne utgaven er gjennomgående oppdatert, og utvidet med hensyn til barns rettigheter som pasient i helsetjenesten. Boken inneholder en rekke praktiske eksempler. Målgruppen for boken er studenter som tar helse- og sosialfagutdanning på bachelor- og masternivå. Den vil være relevant for ansatte i helse- og omsorgstjenesten og andre som yter tjenester til pårørende, inkludert arbeids- og velferdsetaten. Det er vårt håp at også pårørende og deres organisasjoner kan ha nytte av denne boken. Kari Bøckmann er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og arbeider i Helse Nord RHF. Alice Kjellevold er professor emerita, dr. juris ved Universitetet i Stavanger.

Betydningen av bolig er anerkjent i FNs menneskerettigheter som grunnleggende for den enkeltes levekår. Det boligsosiale arbeidet er et omfattende felt, og det legges stadig større vekt på å utvikle helhetlige boligpolitiske planer for å forebygge at personer blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og på muligheter for å bistå dem som er det. Boligsosialt arbeid dreier seg om å tenke bolig og bomiljø i sammenheng med inkludering, deltakelse og folkehelse. Forfatterne viser hvilke utfordringer som preger feltet, og hva som er sentrale tema for forskning, politikk og boligsosial praksis. Temaene i boka inviterer til faglig forankret refleksjon og diskusjon. Boligsosialt arbeid er boka for deg som har interesse for boligpolitikk eller boligsosialt arbeid. Den egner seg godt for forskere, fagfolk og studenter innenfor det boligsosiale feltet.

Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt ble kommunehelsetjenesteloven av 1982 og sosialtjenesteloven av 1991 opphevet. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester som ikke er spesialisthelsetjenester. Loven understreker kommunenes helhetsansvar for både helsetjenester og omsorgstjenester. Med omsorgstjenester forstås også slike tjenester som ble benevnt som sosiale tjenester i den opphevete sosialtjenesteloven. Kommunenes ansvar er formulert som et «sørge for»-ansvar. Det er kommunenes plikter som reguleres i loven, mens pasienter, brukere og pårørende sine rettigheter er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Helse- og omsorgstjenesteloven er således en «plikt-lov» eller en «tjeneste-lov». Boken er inndelt i fire hoveddeler. I del I presenteres loven, dens bakgrunn og begrunnelse samt de sentrale rettskildene. Del II, som er bokens hoveddel, er inndelt i 13 kapitler tilsvarende kapitlene i helse- og omsorgstjenesteloven. Det gis en oversikt over hva som reguleres i det enkelte kapittel, og grundige kommentarer til de enkelte bestemmelser. Innledningsvis i kapittel 9 som regulerer tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, og kapittel 10 som regulerer tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige, er det gitt viktig bakgrunnsinformasjon om regelutviklingen. Del III består av sentrale, aktuelle artikler som er skrevet av forfatteren og medforfattere. Disse artiklene er tidligere publisert i tidsskrifter. Del IV viser referanser og stikkord. Boken henvender seg til alle som har ansvar for eller arbeider innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt samarbeidspartnere, pasienter, brukere og pårørende. Bokens hovedforfatter er Alice Kjellevold. Hun er professor i helserett ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Professor Bjørn Henning Østenstad, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, har forfattet bokens del II kapittel 9. Professor Karl Harald Søvig, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, har forfattet bokens del II kapittel 10.

Et godt faglig skjønn er grunnleggende i helse- og velferdstjenestene. Beslutninger som treffes, skal møte brukerens behov for individuelt tilpassete og faglig forsvarlige tjenester, og oppleves etisk riktig både av fagpersonen og av brukeren. Men hva vil det si å utøve faglig skjønn? Hva slags type virksomhet er dette? Hvilken posisjon har brukeren i skjønnsutøvelsen, og hvilket handlingsrom har fagpersonen? Det er dynamikken mellom brukermedvirkningens plass i det faglige skjønnet og faglig forsvarlig yrkesutøvelse som blir utforsket i denne boken. Temaene behandles både teoretisk og ut fra en empirisk tilnærming basert på forfatternes forskning. Boka er rettet mot studenter innen helse- og sosialfag på høgskole- og universitetsnivå, og mot fagpersoner i helse- og velferdstjenestene. Det er et ønske at boka vil inspirere til diskusjoner om og videre utvikling av faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og sosialfaglig arbeid. Helene Hanssen: Redaktør for boka. Førstelektor i helse- og sosialfag ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har lang erfaring både fra praktisk sosialt arbeid og fra undervisning på bachelor- og masternivå innenfor helse- og sosialfag. Hennes forskning er knyttet til områdene brukermedvirkning, pårørendeinvolvering og kompetanseutvikling. Kristin Humerfelt: Phd i sosialt arbeid og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har erfaring fra praktisk sosialt arbeid innen rusfeltet og undervisning på ulike nivå. Hennes forskning har vært sentrert rundt brukermedvirkning, særlig med et blikk rettet mot brukere med rusproblematikk, men også deres barn. Alice Kjellevold: Dr. juris og professor i helserett ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun arbeider med helse- og sosialrettslige spørsmål, har omfattende undervisnings- og foredragserfaring og har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor dette området. De senere årene har hun særlig arbeidet med spørsmål rundt pårørendes rettigheter i helse- og omsorgstjenesten og har i samarbeid med Kari Bøckmann gitt ut boken Pårørende i helse- og omsorgstjenesten, En klinisk og juridisk innføring. Anne Norheim: Dosent i sykepleievitenskap ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har lang erfaring fra undervisning på ulike nivå, med fokus på omsorg overfor eldre. Hennes forskning har i senere år vært sentrert omkring verdigrunnlaget, brukermedvirkning og pårørende. Rita Sommerseth: Tidligere dosent i sosialt arbeid og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har klinisk videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og mange års erfaring fra klinisk arbeid med barn, unge og voksne. Hun har vært opptatt av samspillsobservasjon og studenters emosjonelle læreprosesser. De senere årene har omsorg og kjønn vært sentralt i hennes forskning.