Kirjailija
Angelika Klüssendorf
Kirjat ja teokset yhdessä paikassa: 13 kirjaa, julkaisuja vuosilta 2013–2026, suosituimpiin kuuluu Trost. Vertaile teosten hintoja ja tarkista saatavuus suomalaisista kirjakaupoista.
13 kirjaa
Kirjojen julkaisuvuodet: 2013–2026.
Nuoren tytön kasvutarina 1970-luvun DDR:ssä - arjen niukkuuden ja poliittisten rautaporttien takana. Tytön yksinäisyyden luo todellisen kodintunteen ja vanhempien rakkauden puuttuminen. Äiti on sadisti. Isä kauas katoava alkoholisti. Pikkuveli vetäytyy omaan suljettuun maailmaansa. Tytön osaksi jää etsiä elämää kielletyin keinoin. Kirjallisuus kasvaa hänen lohdukseen ja pakopaikakseen. Tekijä on luonut nuoruuden kuvauksen, joka vavahduttaa syvyydellään ja voimallaan tuskansa alla.
I APRIL får vi följa flickan på väg in i vuxenvärlden. Efter avslutad skolgång blir hon tilldelad ett rum i en lägenhet och ett arbete av myndigheterna. Hon är nu än mer utlämnad än tidigare, måste stå helt på egna ben och försöker forma sitt eget liv. Hon känner sig främmande i sitt kontorsarbete, glider in i ett alkoholberoende, hamnar på mentalsjukhus, men upptäcker också kärleken, startar en litteraturtidskrift och kämpar sin kamp mot den östtyska staten för att få möjlighet att lämna DDR. APRIL tar vid där flickan slutar. Det är en mörk skildring om en utsatt människa, skriven på ett fantastiskt vackert och enkelt språk. När April får möjlighet att lämna DDR känner hon rädsla och osäkerhet, hon tvekar, men bestämmer sig för att flytta till väst. Här ljusnar också berättelsen och såren i April börjar läka.
Jenta til Angelika Klüssendorf er ei heltinne for vår tid, skreiv tyske DIE ZEIT om hovudpersonen i Jenta (SKALD 2014). Jenta, som no kallar seg April, prøver å finne sin plass som ung vaksen i eit samfunn der tryggleik og undertrykking går hand i hand. Som vanskeleg stilt får ho tildelt ein stad å bu og ein jobb og gå til. Menn som kastar seg i armane hennar kan vaksenlivet også by på. Men kva om ho ønskjer seg noko anna enn det som blir bydd fram? Ho blir ein del av eit stille opprør, og ideen blir planta om å bryte seg fri og dra til den andre sida. Men er det så annleis der? Klüssendorfs bok har blitt omtalt som eit nytt meisterverk. Framstillinga hennar av av den unge vaksne April er rå og samstundes finstemt. Søkinga etter ein identitet og ei framtid finn stad i det som no er ei fjern austtysk-vesttysk fortid, men spørsmåla April møter i denne romanen er universelle. Lesaren får eit usminka bilete av korleis det var å vera ung og annleis i Aust- og Vest-Tyskland på 1970- og 1980-talet, men Klüssendorfs direkte skildring gjer det relevant og tankevekkjande også for norske lesarar, både dei som er unge og dei som hugsar at dei var det. Boka kan lesast som ein oppfølgjar til den kritikaroste romanen Jenta (SKALD 2014), om ei namnlaus jente sin oppvekst i DDR og i ein valdeleg familie i oppløysing, men April kan også lesast som ein sjølvstendig roman. Angelika Klüssendorf er ei sterk og annleis stemme i tysk samtidslitteratur, og har motteke ei rekkje utmerkingar og prisar, og har vore nominert til den gjevne Deutscher Buchpreis med både Jenta og April.
STERKT OG SKJØRT OM Å LEITE ETTER OG OM Å MISTE SEG SJØLV I Angelika Klüssendorfs kritikarroste oppvekstroman frå DDR møter vi ei namnlaus tenåringsjente. Ho er tøff og den raskaste i klassa i langdistanse. Jenta elskar bøker, kan fortelje historier og får dei andre til å le. Ho er forelska i ein eldre gut, akkurat som dei andre jentene. Men jenta veks opp i ein familie i oppløysing. Mora orkar ikkje å vere mor, og den alkoholiserte faren er fråverande. Broren er for liten til å gi opp håpet om at ein dag skal alt bli betre. Jenta prøver å rømme frå det som omgir henne: familien sitt tyranni, dei systemtru lærarane, den autoritære staten. I forfattaren Angelika Klüssendorfs litteratur møtest ytterpunkta, det sterke treff det svake, det støyande det stille. Jenta er skjør og samstundes brutal, historisk og aktuell. Den norske utgjevinga er støtta av Goethe institutt. Nominert til Deutscher Buchpreis 2011. «Ein av dei mest radikale og rørande oppvekstromanane i det tyske språket. Ingen tvil: Jenta til Angelika Klüssendorf er ei heltinne for vår tid.» ALEXANDER CAMMAN, Die Zeit
Med en lysende klarhed og underspillet humor beskriver Angelika Klüssendorf en verden hvor der ikke er plads til at være barn. Åndeløs følger man pigen der vokser op i DDR i samfundets baggård, en sej og stærk tøs som aldrig giver op. ”En historie om en ung piges modgang, præcis, stærk og ligefrem.” Eugen Ruge. – Nomineret til Deutscher Buchpreis 2011. Angelika Klüssendorf er født i 1958 i Ahrensburg, DDR, og boede i Leipzig indtil hun i 1985 emigrerede til Vesttyskland. I dag bor hun i Berlin. Hun har udgivet flere novellesamlinger og to romaner, senest Pigen, der i 2011 var på shortlisten til Deutscher Buchpreis som årets tyske roman. Romanen følger en pige der vokser op i samfundets baggård. Hendes far drikker og viser sig kun sjældent. Moren er utilregnelig og lader sin vrede gå ud over børnene. Klassekammeraterne undgår hende, de synes hun er mærkelig. Alligevel finder hun en styrke i sig selv, hun har overskud til at tage sig af sine yngre brødre og hun er godt begavet i skolen. Ikke at hun er en engel, snarere kan man kalde hende en baggårdskat og en ballademager som ikke går af vejen for at lyve og bedrage. For at overleve lærer hun at hun selv må skaffe sig det hun har brug for. Hun stjæler i butikkerne, kommer i klammeri med politiet og ender på børnehjem – som paradoksalt nok bliver det sted hvor hun får lov til at være barn. Med sin klare, præcise prosa og underspillede humor beskriver Angelika Klüssendorf en verden hvor der ikke er plads til at være barn. Åndeløs følger man en pige der vokser op i DDR i samfundets baggård, og som intet har, og må kæmpe mod alt der omgiver hende: den tyranniske mor, den autoritære lærer, det bureaukratiske statsapparat. En beretning om en sej og stærk tøs der aldrig mister modet, en overlever og en læsehest som gennem bøgerne bevarer drømmen om et bedre liv. ”Angelika Klüssendorf er samfundsprosaens kølige mester, hun analyserer mere præcist end John Updike og mere konsekvent end Max Frisch, skriver mere vredt end Thomas Bernhard og skarpere end Ingeborg Bachmann. Frygtelig, men grandios.” – Die Zeit