Anine Kierulf

Det er mye oppmerksomhet rundt hatefulle ytringer, men hvilke ytringer er egentlig straffbare og dermed hatkriminalitet? Hvorfor har vi i det hele tatt egne bestemmelser om hatkriminalitet? Boken drøfter disse og mange flere spørsmål knyttet til dette temaet. Selv om den først og fremst er en juridisk fagbok, vil den også være til nytte for andre med interesse for hva hatkriminalitet er, og hvordan denne kriminalitetstypen er regulert.

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers. Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.

Rettsstaten bygger på at vi har sånn noenlunde oversikt over de reglene som gjelder oss. Men det har vi jo ikke, så komplekst som samfunnet er blitt, og så reguleringsivrige som handlekraftige politikere er. Hva skal vi da gjøre? Hvordan skal vi unngå å trampe over juridiske grenser vi ikke ante gikk der de gikk? Anine Kierulf har lenge hatt som prosjekt å fortelle folk hvor jusens grenser går, og hvorfor de går der de går. Mellom disse permene har vi samlet flere av Anines tekster om ulike emner. Underveis i boken gir Anine oss overraskende eksempler og stiller spørsmål som hvorvidt det egentlig er mulig å bake seg til bedre ytringsfrihet? Hvordan det rettssøkende publikum (det er deg!), påvirkes av at god latin har blitt helt gresk når lovene blir flere, lenger og kommer fra nye steder? Hvorfor blir vi så sinte på hverandre i sosiale medier, og hvilke lover skal til for å fikse det? Kan bokbrenning være viktig når bokbål bare er dumt? Var Koronaloven helt krise, eller bare helt kriselov? Hva har en avdød amerikansk høyesterettsdommer i enden av en regnbue å gjøre – og kan det stemme at en monarks nyttårstale er en forutsetning for demokratiet? Så bli med på en reise i jusens vidunderlige verden med Anine som guide, gode eksempler og knusktørre ordspill. Anine Kierulf (1974) er cand. jur. fra UiO, LL. M. fra Northwestern University og har PhD i rettsvitenskap fra UiO. Hun har vært dommerfullmektig og advokat, og er nå førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. Les tre av artiklene fra boken her:

Outside the United States, Norway's 1814 constitution is the oldest still in force. Constitutional judicial review has been a part of Norwegian court decision-making for most of these 200 years. Since the 1990s, Norway has also exercised review under the European Convention of Human Rights (ECHR). Judicial review of legislation can be controversial: having unelected judges overruling popularly elected majorities seems undemocratic. Yet Norway remains one of the most democratic countries in the world. How does Norway manage the balance between democracy and judicial oversight? Author Anine Kierulf tells the story of Norwegian constitutionalism from 1814 until today through the lens of judicial review debates and cases. This study adds important insights into the social and political justifications for an active judicial review component in a constitutional democracy. Anine Kierulf argues that the Norwegian model of judicial review provides a useful perspective on the dichotomy of American and European constitutionalism.

Outside the United States, Norway's 1814 constitution is the oldest still in force. Constitutional judicial review has been a part of Norwegian court decision-making for most of these 200 years. Since the 1990s, Norway has also exercised review under the European Convention of Human Rights (ECHR). Judicial review of legislation can be controversial: having unelected judges overruling popularly elected majorities seems undemocratic. Yet Norway remains one of the most democratic countries in the world. How does Norway manage the balance between democracy and judicial oversight? Author Anine Kierulf tells the story of Norwegian constitutionalism from 1814 until today through the lens of judicial review debates and cases. This study adds important insights into the social and political justifications for an active judicial review component in a constitutional democracy. Anine Kierulf argues that the Norwegian model of judicial review provides a useful perspective on the dichotomy of American and European constitutionalism.