Anne Hege Simonsen

Considering the visual coverage of the war in Ukraine, this book provides critical insights into how newsrooms make use of visual materials, how visuals partake in journalistic storytelling in a modern wartime context, and how visual journalism practices affect the news media’s role as arbiter of accuracy and ethics. Based on a mixed-methods study, including analyses of selected visually driven news stories and interviews with media professionals in Norwegian and Swedish national media outlets houses, this book examines the news media’s approach to the visual coverage of the war in Ukraine following Russian invasion in 2022. The work is theoretically underpinned by ongoing boundary work within journalism, and editorial negotiations over issues such as verification, source criticism, and trust; witnessing and ways of seeing; and ethical gatekeeping in photojournalism. At a juncture of rising concerns over AI, public distrust, and propaganda, this study adds a real-time aspect to these debates and reveals challenges as well as emerging strategies in the unfolding coverage. Furthermore, the comparative Scandinavian context serves to highlight points of tension between the global and the local; between those newsrooms relying on global image brokers and those conducting their own in-house reporting. Written for researchers and advanced students of Visual Journalism and Conflict Reporting, this book is a timely intervention.

Hvem er ”vi” nå? handler om identitet og tilhørighet og dynamikken disse «størrelsene» skaper i den norske offentligheten. Primært settes søkelyset på mediene i møte med migrasjon. I boka presenteres analyser av medieutviklingen på flere områder, samt medierepresentasjon av minoriteter med vekt på hvilke tema som tas opp, hvilke stemmer som kommer til uttrykk og innen ulike sjangre. Her analyseres utvalgte mediedebatter, både i tradisjonelle og sosiale medier, knyttet til identitet, grenser og integrasjon. Forfatterne fremhever journalistiske eksempler som kan bidra til læring, debatt og økt profesjonsbevissthet. Boka retter seg mot studenter innenfor mediefag og samfunnsfag. Den vil også være aktuell for journalister, forskere og politikere.

Hvordan kunne den unge skuespillerinnen Marie Andersen falle for den langt eldre, og etter hvert sjalu og kontrollerende Knut Hamsun? Med Anne Hege Simonsens biografi trer nå Marie Hamsun ut av den verdenskjente forfatterens skygge. Biografien starter i Elverum der Anne Marie Andersen ble født i 1881 og ender med hennes død på Nørholm utenfor Grimstad i 1969. Tiden i Nordland var Maries lykkeligste periode i livet. Da Knut flyttet henne og familien til Nørholm, opplevde hun det som et svik. Tidligere upublisert materiale og ukjente brev fra Marie belyser ekteparets lidenskapelige kjærlighet. Kildene viser også hvordan mellomkrigstiden og nasjonalsosialismen formet henne ideologisk. Marie var overbevist nazist selv etter krigen. Denne første helhetlige biografien over hennes liv viser Marie Hamsun som en selvstendig samfunnsaktør og som en respektert forfatter med egen karriere - men vil også bidra til å kaste et nytt lys over ektemannen og deres turbulente samliv.

Se! Lærebok i visuell journalistikk tar for seg grunnprinsippene for visuell kommunikasjon og mediedesign, og er samtidig en praktisk innføring i arbeidet med visuell historiefortelling, bilderedigering og dramaturgi. Det foregår store endringer både på det visuelle feltet generelt og i mediebransjen spesielt. Visuell historiefortelling på ulike plattformer står derfor helt sentralt i denne nye utgaven av boken, i tillegg til mer stabil kjernekunnskap om journalistikk, fotojournalistikk, form og visuell kultur.

I 1910, bare 22 år gammel, ble Tryggve Gran med på Robert Scotts Sydpol-ekspedisjon. I 1914 ble han den første som krysset Nordsjøen med fly. Under 1. verdenskrig kjempet han for England, men under 2. verdenskrig valgte han feil side. Dette er den fascinerende historien om en uvanlig mann i en tid preget av store oppdagelser, heltemot og teknologiske revolusjoner. Les mer om boken her.

Både journalistikken som fag og journalistrollen er i endring. Ny teknologi, nye formidlingsplattformer og nye eier- og finansieringsstrukturer påvirker journalistikken. Det finnes likevel noen grunnleggende premisser og metoder som kjennetegner god journalistikk. Disse beskrives og diskuteres i denne boka. Nyhetsjournalistikken er den tematiske kjernen i boka, fordi det å forstå og forvalte nyheter danner grunnlaget for alle journalistiske former. Metodene og problemstillingene som tas opp, bør derfor være relevante for alle journalister, på tvers av publiseringsplattformer og redaksjonelle profiler. Boka har fire deler, som kan leses i rekkefølge, men som også er ment å kunne stå alene. I del 1 er nyhetsjournalistikk, nyhetskriterier og idéutvikling tema. Del 2 og 3 konsentrerer seg om de grunnleggende journalistiske metodene. Del 4 tar for seg ulike sider ved bearbeidingen av det journalistiske stoffet. Her behandles alt fra fortellerteknikker og formidlingsformer til fotojournalistikk, visuell presentasjon og det journalistiske språket.

Considering the visual coverage of the war in Ukraine, this book provides critical insights into how newsrooms make use of visual materials, how visuals partake in journalistic storytelling in a modern wartime context, and how visual journalism practices affect the news media’s role as arbiter of accuracy and ethics. Based on a mixed-methods study, including analyses of selected visually driven news stories and interviews with media professionals in Norwegian and Swedish national media outlets houses, this book examines the news media’s approach to the visual coverage of the war in Ukraine following Russian invasion in 2022. The work is theoretically underpinned by ongoing boundary work within journalism, and editorial negotiations over issues such as verification, source criticism, and trust; witnessing and ways of seeing; and ethical gatekeeping in photojournalism. At a juncture of rising concerns over AI, public distrust, and propaganda, this study adds a real-time aspect to these debates and reveals challenges as well as emerging strategies in the unfolding coverage. Furthermore, the comparative Scandinavian context serves to highlight points of tension between the global and the local; between those newsrooms relying on global image brokers and those conducting their own in-house reporting. Written for researchers and advanced students of Visual Journalism and Conflict Reporting, this book is a timely intervention.