Anne Marie Meyer

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereHva kan man ønske seg til jul? Et kyss fra den man har kjær, som hos Yvonne Andersen? Tid sammen med familien og nye bekjentskaper, slik Trine Angelsen viser? Man trenger faktisk ikke å ønske seg noe, bare man rekker båten hjem til jul, som du kan lese mer om i Torill Børnes’ nervepirrende novelle. Snø til jul i en sørlandsby er kanskje for mye forlangt, men hos Ragnhild Havstad er det kanskje nok bare å komme seg gjennom den første julen etter et kjært familiemedlems bortgang. En dukkeseng er det eneste saliggjørende for Silje på tre, snart fire år i Inger Harriet Hegstads fortelling, og hvem vet hva slags overraskelser nissen har å by på?«Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad», er det noe som heter, men som Lukritzia Loven viser, kan fjøsnisser styre sin begeistring for rosiner. Å overleve alvorlig sykdom står øverst på ønskelisten hos Anne Marie Meyer, og noe så beskjedent som å bli settog verdsatt av andre hos Jenny Micko, mens et barn til jul er den største drømmen i Jane Mysens historie. En ny vår i livets høst er slett ingen umulighet, slik Ellinor Rafaelsen viser, og hos Martine Strømsnes kommer ønskene aldeles ut av kontroll og viser hva som faktisk betyr noe.

Vilja ønsker å ta opp igjen kontakten med Johan, men blir skuffet over at han virker uinteressert. Når det skjer enda en ulykke i gruva fordi sikkerheten ikke er ivaretatt, får Vilja nok og tropper opp ved gruvedirektørens middagsbord.– Søster Vilja. Hvordan går det med den skadde? Han er vel ikke ...– Han er hardt skadet, avbrøt hun. – Han overlever, men vi vet ikke om han blir seg selv igjen. Hvilke tanker gjør direktøren og herr Darnly seg om det? Du får oversette, Aila, for jeg snakker ikke engelsk. Hun kastet et iltert blikk bort på William, som satt ved siden av Aila og så på henne med et forbauset blikk.

Aila og William gleder seg over å ha blitt foreldre, men Aila er urolig for hvordan Cecil vil reagere hvis han ser kvinnen som hjalp henne. Vilja og Louis fortsetter å møtes i all hemmelighet. Men når Vilja er innsatt som søster, og flytter inn hos familien Christensen for å ta seg av lille Mogens, innser hun at de ikke kan fortsette slik. Vilja så på ham. Hun elsket ham og begjærte ham, men det var ikke nok. – Vi har ingen fremtid sammen, Louis. Du vil aldri klare å leve med at foreldrene dine mister alt. Når den nye barnepiken kommer, reiser jeg herfra. Mogens begynner å bli stor nå, og trenger meg ikke lenger. Jeg føler meg som en fange i dette huset. Jeg er ensom og lengter hjem.

Teodor overhører en samtale mellom faren og moren, og forstår at ikke alt er som han har trodd. Han blir overrasket når det går opp for ham hva moren har stelt i stand.– Du er ond, Gard Edvardsen, du er like ond som din far, og det hadde jeg ikke trodd, sa moren og reiste seg så brått at stolen nesten veltet. – Jeg skal ikke komme hit igjen, men jeg skal sørge for at Aila får vite hva du har planer om. Men dette skal du vite: Vi gir aldri slipp på Isak.

Endelig kan Aila og William gå i land i Afrika. Et kontinent så annerledes enn alt Aila har sett. Det blir en opplevelsesrik reise i møte med dyr og mennesker.– Ikke vær redd, frue, den kan ikke gjøre dere noe nå. Er alt bra med Dem? Mannen så undersøkende på henne. – Ja, det er bra nå, fikk Aila hvisket frem. – Jeg trodde vi var trygge her, fortsatte hun skjelvende. Mannen smilte svakt. – Vi er aldri helt trygge her ute, sa han overbærende og litt nedlatende.

Aila er opptatt med forberedelser til bryllupet og den forestående bryllupsreisen. Hun er lykkelig, og øyner et håp om endelig å få treffe Isak, nå som Lina har reist og William får beskjed om at han må reise til Senja for å sette seg inn i gruvedriften.– Det skal jeg selvfølgelig gjøre, men det blir ikke før etter bryllupsreisen, sa han. – Da får Aila en kjærkommen anledning til å besøke familien også. Edward kremtet. – Det går nok ikke. Han skottet bort på Aila. – Jeg hadde ikke tenkt å si noe nå, men jeg fikk brev fra Thomas, og han fraråder deg å komme tilbake, sa han og så beklagende på henne.

Avreisen nærmer seg, og Vilja gruer seg til å ta farvel med Johan, foreldrene og Teodor. Men det som forstyrrer tankene hennes mest, er Aila. Hun drømmer så underlig om henne, og fornemmer en dyp redsel fra søsteren.– Jeg drømte om Aila i natt. Hun er i vanskeligheter. – Hva slags vanskeligheter? – Jeg vet ikke, jeg har bare en følelse av at hun er i fare, og jeg kan ikke hjelpe henne. Lea så tankefull på henne. – Aila vil klare seg, hun er ikke alene. Vi er nødt til å stole på at hun får hjelp der hun er.

Vilja må love Gard at hun ikke forteller noen om det hun har funnet ut. Han er redd for hva faren kan finne på hvis han får vite sannheten. Aila tilbringer stadig mer tid på Darnly House. Williams far har tatt godt imot henne, men så begynner han å oppføre seg underlig. Døren inn til arbeidsværelset sto halvåpen. Idet hun nærmet seg, hørte hun stemmen til Cecil: – Det blir som jeg har sagt, sa han. – Guttungen kan ikke flytte hit. Det passer seg ikke. Noe strammet til i brystet da hun listet seg nærmere. Hvem snakket de om? Hun ble stående bak døren og lytte. – Du kan ikke mene dette, far, sa William. Stemmen var opprørt.

Til tross for morens advarsler og Embriks avsløringer fortsetter Vilja å treffe Johan.– Jeg skulle ønske vi kunne sitte slik resten av livet. Det er så fint å være her sammen med deg. Jeg bryr meg ikke om hva enkelte sier om deg. Jeg vil være hos deg for alltid. – Og hva sier de om meg? Vilja hørte noe vaktsomt i stemmen hans og svelget. Kanskje var det like greit å få det overstått. – De sier at du drepte en mann, og at det var derfor kvinnen du var trolovet med kastet seg i fossen den gangen.

Aila greier ikke å glemme Amy, og når hun får vite mer om stefaren hennes, bestemmer hun seg for å prøve å finne henne. Til tross for advarslene om at herr Faulkner ikke er en man legger seg ut med.– Jeg har ventet på deg, sa Aila. – Fikk du snakket med Liams hustru? – Ja, men hun ville ikke si noe. Hun virket redd, og hun var bekymret for Amy. Hun ba meg gå før Liam oppdaget meg. Det foregår noe merkelig der på gården som gjør fruen og tjenestepikene engstelige. Har du sett noe mer til Amy? – Nei. Jeg er så redd for at noe har tilstøtt henne.

Aila trives på Manor Hall og sammen med Florence, samtidig skjønner hun at eiendommen skjuler flere hemmeligheter, noe som gjør henne nysgjerrig. Det er ikke alle som er like begeistret for at Aila har kommet dit, og for hennes vennskap med William.– Så bra for deg. William er en skjørtejeger av rang, men han kan ikke gifte seg med hvem han vil. Faren hans ville aldri godtatt et forhold mellom dere to. Gladys tok et skritt nærmere. – Jeg skal gi deg et godt råd: Kom deg vekk herfra, ellers kommer du til å angre. Aila møtte blikket hennes. Det var vanskelig å tyde uttrykket i det.

Vilja blir sjalu når Embrik forteller at Johan var på dansen, og at han danset med andre kvinner. Når hun ser Johan snakke med en fremmed mann, og han ikke vil si hvem han er, føler hun at det er noe han skjuler for henne. Men hva?– Nå er det best jeg går, men vi må snakke sammen når jeg kommer tilbake. – Hvorfor kan du ikke si hva det er? Vilja møtte blikket hans. Det var noe vemodig i det. – Fordi det er noe jeg må finne ut av først, sa Johan. – Stol på meg, Vilja. Det er best du ikke vet noe nå. Vil du vente på meg?

Gard, hans far og Lina har kommet for å hente Isak. Aila føler seg truet av herr Edvardsen, som det viser seg har stor makt i bygda.– Det glemte jeg nesten, du skal få en godtgjørelse for at du overlater Isak til oss, sa herr Edvardsen. – Det er nok til at du kan få deg en ny begynnelse et annet sted, hvis du ønsker det. Aila snudde seg langsomt og så på ham. – Av alt jeg har hørt fra Dem, herr Edvardsen, er dette det nedrigste De har sagt. De tror visst De kan kjøpe alt og alle, men verken jeg eller sønnen min er til salgs.

Det er ikke alle som synes om at Aila har fått beholde stillingen sin i direktørboligen. Gard insisterer på å få treffe sønnen, men Aila nøler. Samtidig bekymrer hun seg for hvordan hun skal klare å forsørge seg selv og Isak. Vilja nikket og gikk mot døren. Der snudde hun seg. Lillesøsteren hadde et merkelig uttrykk i øynene. – Pass deg for Gard, Aila. Hvis jeg var deg, ville jeg holdt Isak langt unna ham. – Hva mener du? Vilja, du kan ikke si slikt. Gard vil ikke Isak og meg noe vondt, sa Aila forskrekket. – Hvor får du slike tanker fra? Vilja ristet bare på hodet, snudde seg og gikk. Aila sank ned på sengen og klemte Isak inntil seg. Hva i all verden hadde lillesøsteren ment?

Vilja påstår at hun har sett Aila i en drøm. At storesøsteren er på et merkelig sted, men at hun har det bra der hun er. Teodor synes Vilja har forandret seg etter sykdommen, og blir skremt av alt det rare hun sier.– Der hører du, mor, hikstet Vilja. – Jeg er ikke ond. Du får ikke slå meg mer. Moren lot hånden synke og sukket. – Så får du lære deg å tøyle galskapen i deg, sa hun, hard i stemmen. – Det blir som jeg sier, på søndag blir du med til presten, så får han drive djevelskapen ut av deg.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereJuleforberedelser innebærer så mangt, men slakting og høyt promillenivå er ingen ideell kombinasjon, skal vi tro Yvonne Andersen. Hos Trine Angelsen i Lofoten får vi se over gammel julepynt og bli med på å mimre om svunne tiders feiring, og Torill Karina Børnes viser hvordan en dukke kan symbolisere fred og forsoning. I Synnøve Eriksens fortelling får en husholderske en stri tørn og et varmere hjerte når ekteparet hun jobber for, tar til seg et barn. Elisabeth Hammer tar oss med på jakt etter fjøsnissen, Merete Lien sjekker oss inn på Hotell Den hvite rose og Anne MarieMeyer viser at romantikken kan blomstre selv på et sykehus. En gammel dame ser tilbake på en minneverdig julefeiring i Jenny Mickos historie, og Jane Mysens hovedperson Ingrid havner i en situasjon som tvinger moren til å ta et oppgjør med sin egen fortid. Ellinor Rafaelsen viser at bak gylne fasader kan det skjule seg mye grums, og i Martine Strømsnes’ fortelling får hjelp fra uventet hold uventede følger. Karen Støylen viser hva som ligger i begrepet «Du må ikke vente til det kjølner, men slå mot gløden», og Hege Løvstad Toverud runder av med en tur til København og en H. C. Andersen-inspirert historie. Tretten rørende, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden.

Aila gjør store øyne når de kommer frem til godset hvor fru Walshs foreldre bor. Det er som å komme til en annen verden. Hun opplever en rikdom hun aldri har kunnet forestille seg – men oppdager at det bak fasaden skjuler seg mørke hemmeligheter.– Fordi ... Elsie så på Aila. – Det skjedde noe fælt her i huset for lenge siden. – Hva da? Nå ble nysgjerrigheten for alvor vekket i Aila. Hver gang hun så på maleriet, var det som om piken forsøkte å si henne noe, og det ga henne en ubehagelig følelse. – Er piken død?

Nora er dypt fortvilet fordi moren skal gifte seg igjen, og ber Aila om hjelp. Aila forstår ikke hvorfor Thilda er så hatefull, men Lea mener å vite noe om fortiden hennes.– Hvorfor skulle hun gjøre noe så ondskapsfullt? sa Aila fortvilet. – Det er det jeg vil finne ut av, sa Lea. – Jeg tror Thilda er syk. – Hvordan syk? – Jeg ser det i øynene hennes. Hun er syk av redsel fordi hun frykter at fortiden skal innhente henne.

Aila undres over hvem Matti egentlig er, og hvorfor han har kommet tilbake. Gard får Ailas hjerte til å banke, men det er tydelig at Lina, doktorens datter, også har et godt øye til ham. Hvorfor hadde Gard sagt at Lina var som en søster for ham, hvis det Lina sa var sant? Aila skalv på hendene da hun trådte inn i stuen, og stålsatte seg for ikke å røpe at hun hadde hørt hva Lina hadde sagt.

Ailas familie går en usikker fremtid i møte, nå som smeltehytta skal stenges og faren står uten arbeid. Og hvordan skal besteforeldrene klare seg med bestefaren alvorlig skadet? Bestefarens øyne var som to svarte brønner fylt med en sorg og smerte Aila aldri hadde sett før. Det skremte henne. Hun snudde seg mot bestemoren, så det milde, rolige ansiktet hennes, men øynene var blanke av tårer. Aila ville trøste henne, men hun klarte ikke å holde tårene tilbake. – Jeg skal hjelpe deg, bestemor.