Arild Linneberg

Tjue år etter at forholdet til den kvinnelige forfatteren tok slutt, bestemmer litteraturprofessor Arnold Busk seg for å fortelle sin versjon av historien. Bare om Arnold Busk, fortalt av han selv er en odyssé som begynner i Berlin tidlig på 1990-tallet. Leseren blir med på en reise gjennom et intenst kjærlighetsforhold, med utflukter både i litteraturens og virkelighetens verden. Det handler om sannhet og fiksjon i litteratur og liv, politikk og historie. Om å rydde seg vei i et villnis av minner. Om mennesker og bøker, byer og barer, dikt og drømmer, trær og fugler og den mystiske katten Bottolf. Men mest av alt om lidenskapelig kjærlighet og hvorfor den ikke kunne vare.

I løpet av en hektisk bokhøst, blir professor Buberg satt på en lang rekke prøvelser. Tilfeldigheter gjør at han blir kjent med både kjendiser og nøkkelpersoner i Oslos og Bergens kulturmiljø, om enn ikke slik han hadde tenkt seg.

«Jussen er den mest usikre av alle disipliner» Michel de Montaigne De sakene som omtales i denne boka har ett felles trekk: fortellingene om forbrytelsene er usikre. Det foreligger to motstridende versjoner. Per Liland ble først dømt, så frikjent. Det samme var tilfellet med Fritz Moen. Først dømt for to bestialske seksualdrap, så frikjent. I tilfellene Torgersen og Treholt står fortsatt påstand mot påstand: skyldig eller ikke skyldig. I alle tilfellene har tvilsomme fortellinger før til domfellelse. Men hva er et justismord, og hva er årsakene til at det skjer i rettssaler over hele verden til alle tider? Denne boka er skrevet av tre litteraturvitere nettopp fordi det er spørsmålet om hvordan diktningen i retten fører til justismord. Disse fortellingene utfolder seg som dramatisk teater og spenner fra farse og komedie til absurd drama. I tilfelle justismord, er dommen feilaktig og da er det en tragedie. I Norge har det vært sparsomt med forskning på justismord, og litteratur om emnet er det lite av. Denne boka er vårt bidrag til å endre på dette. Om noen skulle lure på hvorfor tre litteraturvitere har arbeidet i skjæringsfeltet mellom juss og humaniora, håper vi boka gir svaret.

"Alle" er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff, og: hva er rettferdighet? De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord. Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord? Justismordets retorikk handler om det, om fortellingenes betydning i retten, og om retten som teater. Når vi har med justismord å gjøre, er de fortellingene som fortelles i retten falske, eller fiktive: oppdiktede, dikting! Hvordan slik dikting oppstår i retten er denne bokas hovedemne. Justismordets retorikk tar for seg justismord generelt, men også både gamle og nye, kjente og ukjente, erkjente og ikke erkjente, mulige eller sannsynlige justismord fra ridder blåskjegg til i dag. Stemoren, Tengs, Treholt, Torgersen, Liland og Moen er rettssaker som vies spesiell oppmerksomhet.

Den moderna litteraturteorin utkom första gången på norska 1992 (Universitetsforlaget), på svenska i bearbetad form 1997 (Symposion). Den hette då Introduktion till den moderna litteraturteorin. Det var ett samarbetsprjekt mellan Atle Kittang och Arild Linneberg från Universitetet i Bergen, Arne Melberg och Hans H. Skei från Universitetet i Oslo. Dessutom medverkade Erik Bjerck Hagen och Irene Iversen. Boken ger en översikt över 11 ”metodiska riktningar” samt fyra översiktskapitel: ”Text och tolkning”, ”Poetik och retorik i modern litteraturteori”, ”Subjekt och skrift”, samt ”Historia och samhälle”.

Boken tar for seg begreper, tradisjoner og teorier i de humanistiske fagene og inneholder kapitler om retorikk, semiotikk, estetikk, litteratur og kjønn. Boken viser i tillegg hvordan de humanistiske fagene er relevante for forståelsen av vår egen tid. Boken er beregnet på semesteremnet Tekst og kultur. Har bibliografi.

Boka inneholder kortfattede oversikter over tolv skoler eller retninger i moderne litteraturteori. Det er første gang en slik oversikt foreligger på norsk. Boka følger og knytter nøye an til Moderne litteraturteori - en antologi fra 1991. Innføringsboka bygger i stor grad på tekstene i antologien, slik at de to bøkene utfyller hverandre. Bøkene kan likevel leses og brukes hver for seg.