Arne Fliflet

I statsretten behandles hvilke prinsipper vårt statsstyre skal bygge på og rettsreglene om Stortinget, Kongen, regjeringen og domstolene – og forholdet mellom disse statsmaktene. Etter 2014 har menneskerettighetene fått en ny og sentral plass i statsretten. Formålet med boken er å gi studenter og andre som er interessert i politikk en innføring i de rettslige sidene ved statsstyret vårt.

Likevel ser vi eksempler på fremmedgjøring i saksbehandlingen; folk skjønner ikke regelverk og begrunnelse for vedtak og føler at de ikke blir hørt. Dette kan føre til gale eller lite hensiktsmessige vedtak, eller til at man oppfatter møtet med forvaltningen som et overgrep. Hvordan kan vi ivareta borgernes rettssikkerhet i møtet med et omfattende nett av offentlige reguleringer og tjenester de er avhengig av? Hvordan sørger vi for vern mot urimelige inngrep og for at borgerne får de ytelsene de har krav på? God forvaltningsskikk er den første tverrfaglige fremstillingen av denne problemstillingen. Den henvender seg til alle som er opptatt av rettssikkerhet og gode samhandlingsprosesser i forvaltningen, som jurist, saksbehandler, politiker eller engasjert samfunnsborger.

«Statsforfatningen i Norge» er et standardverk innen norsk juridisk litteratur, og redegjør for de grunnleggende rettsreglene for vårt statsstyre. Den fremstiller og analyserer de vidtrekkende konstitusjonelle reformer som ble vedtatt gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. Boken gir en bred innføring i rettsreglene for norsk statsstyre. At borgernes rettigheter i økende grad er blitt nedfelt i grunnlov og lov, har ført til en sterkere rettsliggjøring av politiske spørsmål. På denne måten har statsforfatningsretten også blitt et mer praktisk juridisk fag som advokater, forvaltningsjurister og dommere i større grad må forholde seg til.