Arne Johan Vetlesen

Tjen ditt kall er historien om skulptør og billedkunstner Øystein Bernhard Mobråten fra Kongsberg, som fant sin vei fra ensomhet og tvil til skaperglede og kunstnerisk kall. Gjennom ærlige skildringer får vi innblikk i barndommens følelse av å stå utenfor, der naturen tidlig ble hans fristed og inspirasjonskilde. Som ung voksen fikk han en psykisk krevende jobb i våpenindustrien, før gode hjelpere åpnet dører til kunstens verden. Under veiledning av den myteomspunne kunstpedagogen Rolf Schönfeld, av mange sett på som en sekterisk tyrann, ble Mobråtens talent formet med hard disiplin og kompromissløse krav som skulle gjøre elevene til finstemte instrumenter. Vi får innblikk i inspirerende utenlandsreiser, som også var krevende fordi han kjente seg hjelpeløs i uvante situasjoner. Fortellingen om «Seljordsormen» ble kjent langt utenfor Norges grenser og var ment som en spøk mellom to gode venner, men forble en uoppklart historie i mange år siden spøkens far forholdt seg taus. Dette er også en kunstbok som viser mange av Mobråtens arbeider, og en filosofisk refleksjon over hvordan mennesket kan finne mening i livet.

While the impacts of climate change become increasingly severe, efforts to prevent them suffer one blow after the other, as seen in the rise of far-right populist parties in Western democracies. Why does denialism thrive when blatantly contradicted by the realities before our very eyes, be it wild-fires, floods, drought and melting glaciers? Should we abandon the assumption that the more solid the knowledge about climate change, the more eager will ordinary people as well as political leaders be to take action? This book sets out to explain the contradiction witnessed be-tween knowledge and action. Inspired by Clive Hamilton’s claim that “denial is due to a surplus of culture rather than a deficit of information”, the book critiques the focus on “cognitive disso-nance” in individual agents advocated by climate psychology as well as the individualistic bias in liberal political theory. To get out of the current theoretical as well as political impasse, the author suggests three moves are necessary: from knowledge to first-hand experience, and so to feelings; from the tension within the individual to the social organization of denial; and from the obsession with personal responsibility – nowadays in the guise of building resilience – to exposing the complicity of the culture of neoliberalism in the intimately intertwined crisis of politics and the climate alike. A highly timely and sharp analysis of the roots of inaction and denial and possible strategies for resistance, it will appeal to scholars and upper-level students with interests in social, political and environmental philosophy and psychology, political theory, and environmental studies.

This book engages with the changing ways in which we, as a society and culture, look upon and interact with animals, stressing how much animals differ among themselves. An invitation to appreciate the peculiar role of animals in telling important if uncomfortable truths about who we are and where we are heading – namely, towards a world so much poorer in cultural, moral, and biological diversity – as a result of the ongoing decimation of so many other species. Drawing on a variety of thought ranging from that of Midgley, Plumwood, and Murdoch to Levinas, Derrida, and Habermas, from ecophilosophers to conservation biologists, Animal Lives and Why They Matter asks how we have come to this, and what an alternative, less destructive approach to our now precarious coexistence with animals might look like. Spanning the disciplines of philosophy, psychology, and anthropology, this enquiry into various cross-species relationships and encounters will appeal to scholars and students across the humanities and social sciences with interests in philosophy, ethics, human-animal interaction, and environmental thought.

This book engages with the changing ways in which we, as a society and culture, look upon and interact with animals, stressing how much animals differ among themselves. An invitation to appreciate the peculiar role of animals in telling important if uncomfortable truths about who we are and where we are heading – namely, towards a world so much poorer in cultural, moral, and biological diversity – as a result of the ongoing decimation of so many other species. Drawing on a variety of thought ranging from that of Midgley, Plumwood, and Murdoch to Levinas, Derrida, and Habermas, from ecophilosophers to conservation biologists, Animal Lives and Why They Matter asks how we have come to this, and what an alternative, less destructive approach to our now precarious coexistence with animals might look like. Spanning the disciplines of philosophy, psychology, and anthropology, this enquiry into various cross-species relationships and encounters will appeal to scholars and students across the humanities and social sciences with interests in philosophy, ethics, human-animal interaction, and environmental thought.

Hvorfor reiser vi fremdeles på ferie til Thailand, når vi vet at flyreiser gir store utslipp av CO2? Hvorfor fortsetter Norge med oljeutvinning, selv om alle vet at bruk av fossil energi fører til global oppvarming? Dette er vår tids store moralske utfordring, mener de to forfatterne Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen: Vi vet hva som kan motvirke klimakrisen, men vi gjør likevel ikke det som trengs. Vetlesen og Henriksen inspirerer til å tenke annerledes om natur og samfunn og til å reflektere rundt de etiske og moralske valg vi alle må ta. Sammen må vi finne en måte å leve på som er bærekraftig for alle levende vesener i dag og for fremtidige generasjoner. Etikk i klimakrisens tid er et kritisk og konstruktivt bidrag til debatten om vår tids største utfordring.

This book engages with the classic philosophical question of mind and matter, seeking to show its altered meaning and acuteness in the era of the Anthropocene. Arguing that matter, and, more broadly, the natural world, has been misconceived since Descartes, it explores the devastating impact that this has had in practice in the West. As such, alternatives are needed, whether philosophical ones such as those offered by figures such as Whitehead and Nagel, or posthumanist ones such as those developed by Barad and Latour. Drawing on recent anthropological work ignored by philosophers and sociologists alike, the author considers a radical alternative cosmology: animism understood as panpsychism in practice. This understanding of mind and matter, of culture and nature, is then turned against present-day posthumanist critiques of what the Anthropocene amounts to, showing them up as philosophically misguided, politically mute, and ethically wanting. A ground-breaking reconceptualization of the natural world and our treatment of it, Cosmologies of the Anthropocene will appeal to scholars of sociology, social theory, philosophy and anthropology with interests in our understanding of and relationship with nature.

Smerte er det vi frykter mest, men også det vi tiltrekkes av og som gir et kick. Smerte utfordrer grenser. Hvordan stiller dagens samfunn og kultur seg til fenomenet smerte? I håndteringen av smerte - egen såvel som andres - forteller vi som individer og som kultur noe vesentlig om hvem vi er og hvilke verdier vi har. Denne boken undersøker smerten i dens kulturelle bredde så vel som i dens eksistensielle dybde. Leseren tas inn i bokens filosofihistoriske kontekst med sitt utgangspunkt i eksistensialistisk og fenomenologisk filosofi. Filosofiske posisjoner knyttes an til psykologiske. Samfunnsvitenskap spiller også en viktig rolle og inngår i behandlingen av fenomenet smerte. Boken viser hvordan kunst og fortellinger er livsviktige som medier for å gjøre smerten til å leve med - for smerten kan transformeres og deles - den kan gis symbolske uttrykk som alternativ til å flytte den over på andre i form av aggresjon og vold.

Tar vi de mest grunnleggende verdiene i vår kultur for gitt i dag? Er de framme i samfunnsdebatten på en måte som folk flest er i stand til å registrere? Er vi opptatt av dem, etterleves de? Verdier i vår tid? er utviklet i samarbeid med Odd Fellow Ordenen i forbindelse med deres 200-årsjubileum. I denne utgivelsen behandler fagfilosofer og skjønnlitterære forfattere verdiene medfølelse, vennskap, takknemlighet, kjærlighet, tilgivelse, respekt, sannhet, toleranse og nøkternhet. Hvilken rolle har de spilt gjennom historien? Og hvilke uttrykk og praksiser ser vi i livene våre i dag? Her er mange tolkninger og mange svar. Samspillet mellom de filosofiske og de skjønnlitterære tekstene viser en unik dynamikk på tvers av sjangere om høyst sentrale temaer. Slik sett er denne boken spesiell.

This book engages with the classic philosophical question of mind and matter, seeking to show its altered meaning and acuteness in the era of the Anthropocene. Arguing that matter, and, more broadly, the natural world, has been misconceived since Descartes, it explores the devastating impact that this has had in practice in the West. As such, alternatives are needed, whether philosophical ones such as those offered by figures such as Whitehead and Nagel, or posthumanist ones such as those developed by Barad and Latour. Drawing on recent anthropological work ignored by philosophers and sociologists alike, the author considers a radical alternative cosmology: animism understood as panpsychism in practice. This understanding of mind and matter, of culture and nature, is then turned against present-day posthumanist critiques of what the Anthropocene amounts to, showing them up as philosophically misguided, politically mute, and ethically wanting. A ground-breaking reconceptualization of the natural world and our treatment of it, Cosmologies of the Anthropocene will appeal to scholars of sociology, social theory, philosophy and anthropology with interests in our understanding of and relationship with nature.

Et barn ser engstelig opp på faren. «Det vil gå bra, ikke sant?» Barnet har hørt at fisken i havet kveles av plast, at fuglene er i ferd med å forsvinne, at regnskogen hugges og isen is.bjørnen er avhengig av smelter. Naturen forandres, verden er blitt utrygg. Hva svarer faren når han vet at så mye tyder på at det slett ikke vil gå bra? Vi må begynne å snakke sant før det er for sent. Skal vi berge en noenlunde intakt klode for de som kommer etter oss, må vi ta et brutalt oppgjør med vår tids falskhet og selv.bedrag, hevder filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig. Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant. En ruse er for eksempel troen på at teknologi.en vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv. De sosiale mediene utgjør en egen ruse, hvor tid og fokus dras bort fra de reelle problemene. De er en flukt fra virkeligheten, og vi forsøker her å få bekreftet hvem vi er - men uten hell, for jakten på individuell status og på å «forbedre» oss sliter oss ut mens naturen utarmes og verden skriker etter systemendringer som krever kollektiv innsats. Willig og Vetlesen mener utdannelse i å tenke kritisk og yte motstand er viktigere enn noensinne, og er et imperativ i voksnes - foreldres og læreres - omgang med de unge. Vi må omskolere vårt begjær etter tingene, og gjenoppdage kjærligheten til alt levende forstått som fundamentet for at vi selv skal kunne overleve på kloden.

Mon ikke det hele ender med at gå okay? Tesla udvikler sikkert noget teknologi, der løser alle problemerne. Der bliver nok forhandlet en ny traktat. På intet tidspunkt i menneskets historie er det jo gået bedre. Det er godt at være optimist. Men spørgsmålet er, om det også gælder, når der ikke er nogen grund til optimisme. Svaret er nej. Jubeloptimisme er i dag en effektiv mekanisme til at fjerne fokus fra en hidtil uset rovdrift på mennesker og natur. Vores børn spørger: ”Det går da godt, ikke?” Hvad skal vi svare? Rasmus Willig er lektor i sociologi ved Roskilde Universitet. Han har tidligere udgivet bøgerne Til forsvar for kritikken (2007), Umyndiggørelse (2009), Kritikkens U-vending (2013) og Afvæbnet kritik (2016). Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Oslo Universitet. Han har tidligere bl.a. udgivet Omsorgens etik (2000, med Jan Olav Henriksen), Hvad er etik? (2008), Angsten for opdragelse (2014, med Per Bjørn Foros) og Om ondskab (2017).

Den norske filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen har arbejdet med fænomenet ondskab i flere årtier - og i denne bog studerer han en række historiske eksempler på grusomheder, bl.a. terroraktionerne den 22. juli 2011 i Oslo og på Utøya. Det er drivkraften bag ondskabens ugerninger, der er under luppen, og svarene er ikke entydige. For skal fokus lægges på den ideologi i hvis tjeneste ondskaben udfoldes, eller skal vi snarere forsøge at forstå den individuelle psykologi hos gerningsmanden? Hvilken status har følelserne? Er det sådan, at gerningspersonerne giver frit afløb for deres indestængte aggressioner, når de voldtager, lemlæster eller dræber? Eller er det modsatte tilfældet: at der må lukkes af for følelserne, for at den onde handling kan udføres? Og hvad med ofrene for ondskab og deres efterladte? Kan vi kræve, at de skal bidrage til forsoning? Bør vi tilgive den grusomme gerningsmand i stedet for at bære nag - eller findes der simpelthen utilgivelige handlinger? Målet med bogen er at gøre os bedre rustet til at forklare og modvirke ondskab." Samfundets ansvar består i at samle alle gode kræfter i arbejdet for, at så få som muligt udvikler den form for sårbarhed, som gør dem modtagelige for budskabet om, at det er ’os mod dem’, at fanatisme og brug af vold er svaret – det ’berettigede’ svar – på reelle problemer og bekymringer. Disse problemer og bekymringer er knyttet til fraværet af livsmening og til en truet identitet, en såret selvfølelse og afmagt i mødet med strukturel diskrimination i et samfund, hvor de eneste kilder til anerkendelse er knyttet til individets egne kompetencer og præstationer.” – fra forfatterens forord til den danske udgave

A study of the increasingly precarious relationship between humans and nature, this book seeks to go beyond work already contributed to the environmental movement. It does so by highlighting the importance of experiencing, rather than merely theorizing nature, while realizing that such experience is becoming increasingly rare, thus reinforcing the estrangement from nature that is a source of its ongoing human-caused destruction. In his original approach to environmental philosophy, the author argues for the reinstatement of nature's value outside of its exploitative usefulness for human ends. Such a perspective emphasizes the extent to which the environmental problem is a concrete reality requiring urgent action, based on a multi-sensuous appreciation of humans' dependence on nonhuman lifeforms. Designed as an accompaniment to undergraduate and postgraduate research, The Denial of Nature draws on empirically informed literature from the social sciences to examine what life is really like for humans and nature in the era of global capitalism. The book contends that capitalist society exploits nature - both in the form of human capital and natural capital - more relentlessly than any other and offers an environmental philosophy which actively opposes current developments. Through discussions of the work of Teresa Brennan, Theodor Adorno, Martin Heidegger and Hans Jonas, and through a radical critique of the nature deficit in Jürgen Habermas' theory of capitalist modernity, The Denial of Nature relies on insights from Critical Realism to bring together several, seldom-linked philosophies and suggest a new approach to the heavily-discussed question of environmental ethics. Arne Johan Vetlesen is Professor of Philosophy at the University of Oslo, Norway and the author of twenty books among them Perception, Empathy and Judgment: An Inquiry into the Preconditions of Moral Performance (1994), Closenes: An Ethics (with H. Jodalen; 1997), Evil and Human Agency ?(2005) and A Philosophy of Pain (2010)..

Vi lever i en tid som stiller høye krav til oss som skal oppdra og utdanne barn og ungdom. Men er vi beredt til å være voksne? Vi har blitt utydelige i våre holdninger og forlegne i våre voksenroller, hevder forfatterne av denne boken. Boka går inn i relasjonene mellom foreldre og barn, lærer og elev og diskuterer hvordan vi kan klargjøre rollene og fornye autoriteten uten at den gjensidige tilliten forsvinner. Det avgjørende er at vi som foreldre og lærere vil oppdra og gå inn i aktive dannelsesprosesser, og at denne viljen går fram av alt vi gjør. Og oppdragelsen må skje med et større perspektiv enn det enkelte barn og den lille familien. Vi må løfte blikket fra det nære og private og ta inn samfunnstilstanden med tilspissede kulturkonflikter, forvitring av fellesskapsverdier, alarmerende miljøproblemer og voksende sosiale og økonomiske forskjeller. Det er tid for en ny besluttsomhet og et nytt innhold i oppdragelsen og dannelsen."'Angsten for opdragelse' er en uhyre ambitiøs bog, der handler om de vigtigste spørgsmål i tiden. Den indkredser de væsentligste samfundsproblemer, udvikler en dannelsesteori og tager fat på både børneopdragelse og klimakrisens udfordringer. Bogen lykkes med sit ambitiøse forehavende, fordi dens filosofiske og videnskabelige analyser formidles flot i et enkelt og ligefremt sprog og med inddragelse af alskens hverdagseksempler, som læseren vil kunne genkende fra sit eget liv. Bogen viser, hvorfor dyder som forpligtelse, skyldfølelse og samvittighed ikke er forældede og bagstræberiske, men tværtimod er nødvendige for at kunne udøve modstand mod problematiske tendenser i samtiden. Bogen vil være guld værd for både filosofisk, psykologisk, sociologisk og pædagogisk interesserede." Svend Brinkmann, professor i psykologi ved Aalborg Universitet og Universitetet i BergenPer Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis i pedagogikk og miljøfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

A study of the increasingly precarious relationship between humans and nature, this book seeks to go beyond work already contributed to the environmental movement. It does so by highlighting the importance of experiencing, rather than merely theorizing nature, while realizing that such experience is becoming increasingly rare, thus reinforcing the estrangement from nature that is a source of its ongoing human-caused destruction. In his original approach to environmental philosophy, the author argues for the reinstatement of nature's value outside of its exploitative usefulness for human ends. Such a perspective emphasizes the extent to which the environmental problem is a concrete reality requiring urgent action, based on a multi-sensuous appreciation of humans' dependence on nonhuman lifeforms. Designed as an accompaniment to undergraduate and postgraduate research, The Denial of Nature draws on empirically informed literature from the social sciences to examine what life is really like for humans and nature in the era of global capitalism. The book contends that capitalist society exploits nature - both in the form of human capital and natural capital - more relentlessly than any other and offers an environmental philosophy which actively opposes current developments. Through discussions of the work of Teresa Brennan, Theodor Adorno, Martin Heidegger and Hans Jonas, and through a radical critique of the nature deficit in Jürgen Habermas' theory of capitalist modernity, The Denial of Nature relies on insights from Critical Realism to bring together several, seldom-linked philosophies and suggest a new approach to the heavily-discussed question of environmental ethics. Arne Johan Vetlesen is Professor of Philosophy at the University of Oslo, Norway and the author of twenty books among them Perception, Empathy and Judgment: An Inquiry into the Preconditions of Moral Performance (1994), Closenes: An Ethics (with H. Jodalen; 1997), Evil and Human Agency ?(2005) and A Philosophy of Pain (2010)..

Hva er drivkraften bak ugjerninger? Er noen handlinger utilgivelige? Boken prøver å forstå ondskap både fra gjerningspersonens og offerets perspektiv. Da en bombe eksploderte i Regjeringskvartalet i Oslo ettermiddagen 22. juli 2011, etterfulgt av massedrap på Utøya, ble Norge åsted for en ondskap vi her til lands ikke hadde kunnet forestille oss. Utført av en av oss. Arne Johan Vetlesen har arbeidet med fenomenet ondskap i flere tiår. Han var likevel like sjokkert som oss andre over at gjerningsmannen bak ugjerningene 22. juli var en ung norsk mann, oppvokst på Oslo vest. Tekstene i denne boken kretser rundt vanskelige og viktige spørsmål om onde handlinger: Hva er drivkraften bak ugjerninger? Er det slik at gjerningspersonen gir fritt utløp for sin innestengte aggresjon når han voldtar, lemlester og dreper? Eller er det motsatt? At følelseslivet må stenges av? Og hvilken rolle spiller sadisme? Hva med ofrene for ondskap og deres etterlatte? Hvordan skal de som er direkte ofre for overgrep stille seg til ønsket om å bidra til forsoning? Er det akseptabelt å opprettholde nag til grusomme gjerningsmenn? Er noen handlinger utilgivelige?«En av de senere års viktigste utgivelser» Bernt Hagtvet, Dagbladet

Yrkesetik är inte bara en fråga om teorier och tänkesätt. Det har också med personliga och institutionella ramar och förutsättningar att göra, och kräver att vi förhåller oss till många olika nivåer av den sociala verkligheten. Allt arbete med människor inbegriper otaliga situationer då etiska överväganden måste göras. Men vad innebär det egentligen att göra rätt då olika värden står emot varandra? Hur kan man lösa etiska dilemman? Etik i arbete med människor introducerar etik och etiskt tänkande för personal inom socialtjänst, vård och skola. Boken behandlar etik och moral som ett grundvillkor för mänsklig existens: sårbarhet, beroende och dödlighet i relation till önskemål om självbestämmande över sitt eget liv. Olika etiska riktningar, som pliktetik, nyttoetik och närhetsetik. I boken ägnas ingående uppmärksamhet åt en modell för etiska överväganden, KLOK-modellen. Denna tredje upplaga av boken placerar etiken i en bredare personlig, samhälls- och kulturell kontext. Etik i arbete med människor vänder sig till universitets- och högskolestuderande inom de sociala, vårdande och pedagogiska programmen och kurserna. Den starka kopplingen mellan teori och praktisk tillämpning gör den även lämplig som vidareutbildningsmaterial för yrkesverksamma.

‘Living involves being exposed to pain every second - not necessarily as an insistent reality, but always as a possibility’, writes Arne Johan Vetlesen in A Philosophy of Pain, a thought-provoking look at an inevitable and essential aspect of the human condition. Vetlesen addresses pain in many forms, including the pain inflicted by torture; the pain suffered in disease; and the pain of anxiety, grief and depression. He examines the dual nature of pain: how we attempt to avoid it as much as possible in our daily lives and yet, conversely, obtain a thrill from seeking it. Vetlesen looks at pain within areas of modern life such as family and work, and he specifically probes a common modern phenomenon, the idea of pushing oneself to the limit. Engaging throughout with the ideas of thinkers such as Kierkegaard, Freud, Heidegger, Sartre, Merleau-Ponty, Horkheimer, Adorno, Sontag and Klein, A Philosophy of Pain explores the concept and possibility of emphathy, as well as providing an analysis of the place of pain in modern culture. Vetlesen offers an original and insightful perspective on something that all of us suffer and endure - from a sprained ankle to a broken heart. Although pain is in itself unpleasant, our ability to feel it reminds us that we are alive.

Opplevelsen av at noe er urettferdig, er nesten uutholdelig. Vi mennesker har et dypt behov for at ting skal gå riktig for seg. Men hvordan vet vi hva som er rett? I denne boken viser Arne Johan Vetlesen hvordan våre moralske vurderinger er påvirket av hvem vi er og hvilket samfunn vi lever i. Han utfordrer vante forestillinger om løgn, selvrealisering, forpliktelser, tillit og toleranse, og viser hvordan vår tids miljøutfordringer aktualiserer moralsk ansvar på en ny måte. hva er ETIKK er en klok og kunnskapsrik introduksjon til etikkens grunnleggende spørsmål.«Han skriver vekselvis personlig og allmennt hele veien, på en måte som gjør utgivelsen til en av de beste i 'Hva er'-serien» Tom Egil Hverven, Klassekampen«... jeg blir imponert - for det er mildt sagt ingen lett oppgave å skulle si noe vettugt, velstrukturert og stimulerende om dette svære emnet...» Frode Nyeng, Morgenbladet«Til å introdusere etikken kunne man knapt valgt en mer velegnet veiviser enn professor Arne Johan Vetlesen» Henrik Syse, Aftenposten«... en forbilledlig tekst, lærd og lett på samme tid, om etikkens innhold og dilemmaer. Det er en pedagogisk prestasjon at så tradisjonelt tungt tilgjengelig stoff kan formidles så kortfattet og innsiktsfullt til en bred leserkrets.» Geir Kjell Andersland, Bergens tidende«... frem for alt skriver Vetlesen med et stort overblik, skarphed og personligt engagement. Det til tider vanskelige stof er fremragende formidlet på den begrænsede plads...» Hans Alstrup Petersen i GymnasieskolenLes hele anmeldelsen her: http://www.gymnasieskolen.dk/article.dsp?page=21959

Boka gir en historisk og systematisk innføring i etikk, fra den greske oldtid og fram til vår egen tid. Den historiske delen gjennomgår den etiske og politiske idéhistorien fra antikken fram til i dag. Med utgangspunkt i oldtidens idealer trekkes linjene fram mot siste tiårs politiske liberalisme og dagens kulturelle mangfold og minoritetsproblematikk. I den systematiske delen er de to viktigste emnene etisk argumentasjon og normative etiske teorier. Hva er det som setter oss i stand til å felle moralske dommer? Og hva skal vi se etter for å avgjøre om en handling er rett? "Innføring i etikk" er en ny, illustrert revisjon av læreboka "Etikk i historie og samtid" (Universitetsforlaget 1996). Den er skrevet med særlig tanke på førstesemesterstudiet ved universiteter og høyskoler, men kan leses av alle som er interessert i en grundig innføring i etisk tenkning.