Arnhild Lauveng

Denne grunnboken i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelorutdanningen i vernepleie en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse og psykisk sykdom er, hvordan man kan arbeide med psykisk helse i ulike tjenester og med ulike pasientgrupper og hvordan man kan fylle kravene om både å møte enkeltmennesket som individ og å gi profesjonell og god omsorg. Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet» de befinner seg i. Lauveng drøfter betydningen av praktiske forhold som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner, og hva dette har å si for sykdom og helse. Alle kapitlene inneholder beskrivelser av mennesker som strever, og hvordan de kan få hjelp. Hvert kapittel innledes med en oversikt over hvilke av de tolv læringsmålene for studenter innen sosial- og helsefag som er særlig relevante for kapittelet. Boken er basert på Grunnbok i psykisk helsearbeid som kom i 2020, men denne versjonen er skreddersydd for studenter i vernepleie. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand.psychol. spesialist i klinisk samfunnspsykologi og har en ph.d. fra Universitetet i Oslo. Hun har erfaring med klinisk arbeid med barn, unge og voksne, fra spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekter i kommunene. Hun er forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og holder en rekke foredrag for blant annet studenter i helsefagutdanningene.

Denne grunnboken i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelor på sykepleierutdanningene en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse er, hvordan man kan arbeide med psykisk helse i ulike tjenester, og hvordan man kan møte kravene om både å møte enkeltmennesket som individ og å gi profesjonell og god omsorg. Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet» de befinner seg i. Lauveng drøfter betydningen av praktiske forhold som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner, og hva dette har å si for å bli frisk. Alle kapitlene inneholder beskrivelser av mennesker som strever og hvordan de kan få hjelp. Hvert kapittel innledes med en oversikt over det aktuelle læringsutbyttet (jmf RHETOS for sykepleierutdanningen) kapittelet dekker." Arnhild Lauveng har skrevet en klassiker. Boka holder gjennomgående skyhøy standard. Det som imponerer mest, er Lauvengs vilje og evne til å gå inn i både pasientens og den profesjonelles livsverden. Dette gir boka et særpreg det kan bli vanskelig å utfordre." Odd Volden, NAPHA«[...] dette er ei grunnbok frå A til Å» Reidar Dale, forebygging.no

A Powerful Memoir for Sufferers, Their Families, and the Professionals who Care for Them For ten years, Arnhild Lauveng suffered as a schizophrenic, going in and out of the hospital for months or even a year at a time. A Road Back from Schizophrenia gives extraordinary insight into the logic (and life) of a schizophrenic. Lauveng illuminates her loss of identity, her sense of being controlled from the outside, and her relationship to the voices she heard and her sometimes terrifying hallucinations. Painful recollections of moments of humiliation inflicted by thoughtless medical professionals are juxtaposed with Lauveng’s own understanding of how such patients are outwardly irrational and often violent. She paints a surreal world—sometimes full of terror and sometimes of beauty—in which “the Captain” rules her by the rod and the school’s corridors are filled with wolves. When she was diagnosed with the mental illness, it was emphasized that this was a congenital disease, and that she would have to live with it for the rest of her life. Today, however, she calls herself a “former schizophrenic,” has stopped taking medication for the illness, and currently works as a clinical psychologist. Lauveng, though sometimes critical of mental health care, ultimately attributes her slow journey back to health to the dedicated medical staff who took the time to talk to her and who saw her as a person simply diagnosed with an illness—not the illness incarnate.

Arnhild lauvengs kamp for å bli frisk fra sin psykiske lidelse, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

Jenny og Jakob bøkene er en morsom serie, bestående av sju bøker, for alle barn. Serien fokuserer på følelser og tanker - helt vanlige følelser og tanker! Bøkene tilbyr barna et språk for å snakke om følelser, og gjennom samtale om bøkene kan de voksne rundt barna hjelpe dem å forstå følelsene sine. Bøkene er også ypperlige verktøy for pedagoger, som ønsker å jobbe med forebyggende psykisk helsevern for små barn. Hver bok har en illustrert fortelling, en faktatekst til barna og en fagtekst til de voksne. Her er det informasjon knyttet til hvert tema og tips til hvordan en kan snakke med barn. Serien om Jenny og Jakob er skrevet for barn i barnehagealder og i småskolen. Arnhild Lauveng har skrevet og illustrert bøkene. Hun er spesialist i klinisk samfunnspsykologi...................- Bøkene appellerer til barna med fargesterke illustrasjoner og gjenkjennelige problemstillinger. Universitetsforlagets bøker er de som fungerer best skjønnlitterært, de kan brukes forebyggende og gjerne leses i sammenheng, og de kan også antakelig med hell brukes i for eksempel barnehager. - (Hedda Vormeland, Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr. 2, 2015)

Sara er bestevenninnen til Jenny. Nå er mormoren til Sara død, og Sara skal være hjemme hos Jenny hele helgen. Sara er lei seg, og vil ikke leke. Ihvertfall ikke med en gang. Etterhvert leker hun, men så blir hun lei seg igjen. Heldigvis forteller mammaen til Jenny eventyret om de blå elgene, og om at det er lov å ha alle typer følelser, også når noen dør. De blå elgers skog er en av sju bøker for barn om helt vanlige følelser. I bøkene møter vi Jenny og Jakob. Jenny er en jente som går i barnehage og Jakob er tøykaninen hennes. Følelser er vanskelige når noen dør. Innimellom alt det triste kan noe også være morsomt. Jenny og Jakob bøkene er en morsom serie for alle barn, som fokuserer på følelser og tanker - helt vanlige følelser og tanker! Bøkene tilbyr barna et språk for å snakke om følelser, og gjennom samtale om bøkene kan de voksne rundt barna hjelpe dem å forstå følelsene sine. Bøkene er ypperlige verktøy for pedagoger, som ønsker å jobbe med forebyggende psykisk helsevern for små barn. I likhet med de andre bøkene i serien om Jenny og Jakob er det en faktatekst bakerst i boka, skrevet direkte til barna, om følelser. Faktateksten forklarer og setter ord på temaet som blir tatt opp i fortellingen. Kombinasjonen av fortelling og fakta formidler kunnskap om temaet på en god måte for små barn. Helt til slutt er det en fagtekst til de voksne. Her er det informasjon knyttet til hver bok og hvert tema, tips til hvordan en kan snakke med barn om akkurat dette temaet, ting det er viktig å tenke på når man skal snakke om akkurat disse følelsene, og forslag til hvordan bøkene og tekstene kan brukes i hverdagen. Serien om Jenny og Jakob er skrevet for barn i barnehagealder og i småskolen. Arnhild Lauveng har skrevet og illustrert bøkene. Hun er spesialist i klinisk samfunnspsykologi.

Alle unge og deres pårørende skal vide, at uanset hvad problemet er, så er det muligt at få det bedre. JO før man får hjælp, des bedre. Bogen beskriver, hvor svært det kan være for venner og familie at agere, når én man er tæt på får det dårligt uden at vide hvorfor. Men også hvordan voksne, f.eks. en lærer, kan komme til at spille en afgørende og positiv rolle. I et let forståeligt sprog og set med den unges øjne, forklarer Arnhild Lauveng, hvad der sker, når man som ung f.eks. får en depression eller lider af tvangstanker. Missionen er at hjælpe alle de unge, som har det pyskisk dårligt og ikke aner, hvordan de skal få hjælp. På sin egen stille facon er bogen opbyggelig og opmuntrende.

Hämmästyttävän avoin omaelämänkerrallinen teos, jossa lähes mahdottomasta tulee mahdollista. Murrosiässä skitsofreniaan sairastuneen Arnhild Lauvengin tarina siitä, miten hän musertavan diagnoosin, itsetuhoisen sairastamisen ja lähes kymmenen sairaalavuoden jälkeen palasi takaisin elämään. Kyseessä on koskettava kertomus, miten on mahdollista voittaa, ei vain elämänpituisena pidetty sairaus vaan myös terveydenhoitojärjestelmä, jonka armoilla mielenterveyspotilaat ovat. Tämä teos on vakuuttava todiste siitä, että skitsofrenian kanssa voi elää, että se on mahdollista jopa voittaa.

Ny serie - LYTT TIL LIVET Hør sterke beretninger til ettertanke og inspirasjon. Bøkene er skrevet i fortellende form, og egner seg spesielt godt i lydformatet. Flere av forfatterne leser selv, og gjør innholdet ekstra medrivende. Rigmor Galtung gir depresjon et ansikt, og Arnhild Lauveng forteller om en tilværelse inn og ut av psykiatrisk avdeling. Mats Uldal lærer bort teknikker for å kurere ulike hverdagsfobier, og den anerkjente selvhjelpseksperten Louise Hay, lest av Kirsti Grundvig, gir en innføring i hvordan du selv kan kurere dine problemer. I morgen var jeg alltid en løve I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

Har sjuka människor mindre värde? Vem ska definiera vad förbättring är, och ska tidigare sjuka alltid vara dubbelt så friska för att räknas som friska? Arhild Lauveng skriver med utgångspunkt från egna erfarenheter, både från tiden som patient och med psykologens perspektiv. Hon skriver om hur vi omtalar och behandlar personer med psykiska åkommor, och hon visar hur viktigt det är att se patienter som människor inte bara som diagnoser. Förhållandet mellan läkare och patient, hur goda intentioner inom sjukvården likväl kan få oönskade följder, om att ge människor tid när tid är det de behöver mest, om att bli tagen på allvar och få äkta medbestämmande över sin egen livssituation detta är några av det viktigaste teman i denna bok. Arnhild Lauveng var inlagd på psykiatriska avdelningar i tio år med diagnosen schizofreni. Hon var psykotisk och självdestruktiv. Hon krossade glas och skar sig. Arnhild övervann schizofrenin och utbildade sig till psykolog vid Universitetet i Oslo, och arbetar idag som klinisk psykolog. Hon är därför i den ovanliga situationen att hon med auktoritet kan uttala sig både som tidigare patient och psykolog.

- Det här är egentligen inte en bok om Schizofreni, det är mer en bok om att människor ändå är människor, oavsett sjukdomstillstånd, säger norska Arnhild Lauveng om sin självbiografiska bok I morgon var jag alltid ett lejon. När Arnhild var 16 år fick hon, efter flera år av gradvis försämring, diagnosen schizofreni. Hon var psykotisk och självdestruktiv, hon levde i en värld av röster och hallucinationer och skar sig blodig med skärvor så fort hon fick tillfälle. I morgon var jag alltid ett lejon är en historia om att bli och vara allvarligt sjuk i schizofreni och om att också övervinna sjukdomen mot alla odds och bli frisk, men boken är lika mycket en berättelse om bemötande, tillit och mänsklig värme och att det omöjliga kan bli möjligt när det finns i en människas liv. Boken tar oss med in i en värld av röster, hallucinationer;av råttor som springer i flock efter henne, och vargar som gläfser efter henne, med gula ögon och dreglande käftar. Hon visar hur vanföreställningar och symptom har sin logik och mening. " därför blir det så fel med behandlingsstrategier och information som fråntar folk förmågan att se sig själv som frisk 'i morgon' och att veta att även om jag just nu befinner mig i en fårfålla, så kommer jag om ett tag springa över savannerna igen, för att jag bär lejonets möjligheter inom mig." Arnhild Lauveng övervann schizofrenin och utbildade sig till psykolog vid Universitetet i Oslo, och arbetar idag som psykolog. Hon är därför i den ovanliga situationen att hon med auktoritet kan uttala sig både som tidigare patient och läkare.

”Det er en af de bedste fremstillinger af psykiatriske patienters oplevelser, jeg har læst i mange år. Hendes sprogtone og brug af billeder er eminent, og det er ikke mærkeligt, at hendes bog er blevet oversat til en lang række sprog og har skabt debat i Norge.”- Bo Møhl, Politiken

Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er, og må tidligere syke alltid være dobbelt så friske for å være friske? Arnhild Lauveng skriver med utgangspunkt i egne erfaringer, både fra tiden som pasient og med psykologens perspektiv. Hun er opptatt av hvordan vi omtaler og behandler personer med psykiske lidelser, og viser hvor viktig det er å se pasienter som mennesker – ikke bare som diagnoser. Forholdet mellom pleier og pasient, hvordan gode intensjoner i helsevesenet likevel kan få uønskede følger, om å gi folk tid når tid er det de behøver, om å bli tatt på alvor og få ekte medbestemmelse over egen livssituasjon – dette er noen av de viktige tema i denne boken.