Bernhard Ellefsen

Fem kvinner, tre menn og en datter skriver om Vigdis HjorthVigdis Hjorths forfatterskap er alltid i bevegelse, og nå i full blomst. I anledning 60-årsdagen bidrar ni utvalgte Hjorth-lesere med skarpe og morsomme blikk på verket. Tekstene er over et fritt valgt tema. Men ett spørsmål ønsker forfatteren, med glimt i øyet, at de besvarer: Tror dere, som har lest Vigdis Hjorths forfatterskap, at kjærlighet igjen er mulig for forfatteren selv? De som er med: Kari Bremnes, Bernhard Ellefsen, Irene Engelstad, Line Norman Hjorth, Mímir Kristjánsson, Amalie Kasin Lerstang, Toril Moi, Eivind Myklebust, Agnes Ravatn.

Hva er det vi ser når vi ser på ski på tv? Hva vil vi ikke se? Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen leverer en skarp og sørgmodig kulturkritikk, og en kjærlighetserklæring til en langsomt døende tv-idrett. Siden Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland, har skisporten gitt næring til norsk selvforståelse. I langrennsløypa er vi best i verden. Men noe har skjedd med nasjonalsporten. Skiløperne er blitt profiler i en ny oppmerksomhetsøkonomi, kroppene deres er salgsvarer i sosiale medier, snøkanoner og smørebusser tar naturens plass rundt en stadig smalere stripe med snø. Bernhard Ellefsen har sett langrenn på tv siden han var liten. Han skriver om hva som forsvinner når det nasjonale leirbålet slukner. Og om hvorfor ski på tv fremdeles kan være ganske fantastisk. En underholdende og presis samtidsanalyse, og en varm hyllest til nasjonalsporten.

Det som går tapt byr på kloke og eggende tekster som vekker engasjement for både naturen og litteraturen – og for hva de to sier om hverandre. Bakteppet for kritiker Bernhard Ellefsens bok er klima- og naturkrisen, men forfatteren er vel så opptatt av det vi står i fare for å overse i vår egen natur. Han skriver både om reiselitteratur og om litteratur som forholder seg til naturen. Tilnærmingen er åpen og nysgjerrig, med hovedfokus på nordiske forfattere. Ellefsen gir oss friske blikk på både Fridtjof Nansen og Mikkjel Fønhus. Og han er dessuten innom samtidslitteraturens forhold til naturen, slik den viser seg hos forfattere som Kerstin Ekman, Casper André Lugg og Lars Monsen. Forfatteren er heller ikke fremmed for sjangerlitteraturen, og skriver tankevekkende om Laura Ingalls Wilder, forfatteren av bøkene om «huset på prærien», og viser hvordan hun gir oss en bredere forståelse av naturmangfold og artstap.

Når et menneske dør, forsvinner en hel verden. Hvordan skal vi forholde oss til dette uunngåelige faktum? Bernhard Ellefsen nærmer seg spørsmålet ved å gjøre det han kan best: lese og skrive. Med utgangspunkt i alt fra litterære klassikere og helleristninger til samtidslitteratur og spillefilmer, skriver han engasjert om det han kaller «verdenstapet». Ellefsen sirkler inn det vi alle en gang skal miste, og fortellingene vi trenger for å leve mens vi fortsatt er her. I hans øyne er litteraturen noe vi skal bruke, som et redskap for å tenke og forstå. Imot døden er et tankevekkende og klokt langessay av en av Norges skarpeste kritikere.