Cecilie Basberg Neumann

Forskeren i forskningsprosessen tar opp spørsmålet: Hvordan bli en god forsker og hvordan skrive ut forskningsresultatene på en god måte? Det handler langt på vei om profesjonsidealer og forskerens etiske ansvar. Metodelitteratur og veiledere oppfordrer ofte studenter og forskere til å reflektere over dette, men gir sjelden konkrete råd om hva man kan gjøre i praksis. Det gjør denne boka. Forfatterne viser hvordan valg av teorier, forskningsspørsmål og skrivearbeidet styres av blant annet forskerens kjønn, klasse og erfaringer. Med utgangspunkt i gestalttradisjonen og dens opphav i fenomenologien, klargjør forfatterne hvordan forskeren situerer seg, eller plasserer seg selv i praksis. Sentrale spørsmål i boka:Hva snakker egentlig informantene om? Kan makt fjernes i forskningsrelasjoner? Hva er forskerens situasjon, rolle og dilemmaer i forskningsprosessen? Hvilken betydning har situeringen når forskeren skriver ut dataene?

Tema i denne boka er omsorgens vilkår i fengsel, her eksemplifisert ved Bredtveit kvinnefengsel. Der har forfatteren arbeidet, observert og foretatt intervjuer. Komplekse forhold mellom omsorg og kontroll tydeliggjøres. Arbeidets organisering og relasjonen mellom fengselsbetjentene og fangene byr på både muligheter og begrensninger for omsorgsutøvelse innenfor murene. Spørsmål om omsorg er lite teoretisert i forskning om fengsel. Cecilie Basberg Neumann har derfor forholdt seg til forskning om omsorgsarbeid som har sitt empiriske utgangspunkt i de mer tradisjonelle pleieyrkene. Boka kom for første gang ut i 1999, men er like aktuell. Denne utgaven har et nytt forord som diskuterer bokas mottakelse, og som framhever omsorg som viktig i seg selv.

Traumebevisst omsorg blir i denne boken sett i sammenheng med hvordan de som arbeider med sårbare barn og unge kan bli bedre hjelpere. Professor Neumann og terapeut Thommesen viser hvordan hjelperens holdninger og følelser preger forståelsen av den som trenger hjelpen, og dermed også den hjelpen som blir gitt. Men hva er så traumebevisst omsorg? Og hva betyr det å situere seg? Forfatterne reiser en rekke sentrale spørsmål knyttet til det å bli en faglig og trygg hjelper i utfordrende situasjoner. Boken er skrevet for studenter innen pedagogikk, barnevern og sosialfag. Den er også aktuell og nyttig for pedagoger og fagfolk som arbeider med sårbare barn og unge.

This book explores the extent to which our lives become an important underlying context for data production. Drawing on insights from Gestalt psychology, feminism and post-structuralism, it discusses how to situate yourself in the different phases of research.

Prosjektbasert arbeid brukes ofte som arbeidsform både i profesjonsutdanningene og i yrkespraksis, og det krever ulike former for kunnskap. Denne boka gir en kort innføring i to kunnskapsområder som prosjektbasert arbeid består av. Det ene er det vi gjør for å arbeide fram og ferdigstille et produkt eller et resultat. Det andre er de mellommenneskelige prosessene som aktiviseres i dette arbeidet. Boka svarer på spørsmål som: Hvordan velge tema til et prosjektarbeid? Hvordan konkretisere temaet til en tydelig problemstilling? Hvordan planlegge et samarbeid om et stort prosjekt? Hvilke etiske overveielser må gjøres? Boka retter særlig søkelyset mot hvordan gruppemedlemmenes egne førforståelser påvirker prosjektarbeidet, både i kunnskapsproduksjonen og i de mellommenneskelige relasjonene. Eksemplene i boka er hentet fra bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern, men de er også nyttige og gjenkjennbare for studenter innenfor de andre omsorgsfagene. Målgruppen for boka er bachelorstudenter i sosial- og helsefagene. Marianne Rugkåsa, Cecilie B. Neumann, Pernille Skotte og Berit Bergheim har alle bred erfaring med prosjektbasert arbeid, og de har i mange år undervist i prosjektarbeid ved Institutt for sosialfag på OsloMet storbyuniversitetet.

This book explores the extent to which our lives become an important underlying context for data production. Drawing on insights from Gestalt psychology, feminism and post-structuralism, it discusses how to situate yourself in the different phases of research.

Denne boken handler om helsesøstres bekymrede blikk på barn og foresatte; bekymringer som kan omfatte alt fra dårlig tannhelse til barn som lever med vold og omsorgssvikt. Et sentralt utgangspunkt for bokens analyser er forholdet mellom normalitet og avvik, og dermed de betingelsene helsesøstre ser og kategoriserer i forhold til. Sentralt er også kjønn, klasse og kunnskap, som forfatteren hevder en må analysere for å forstå helsesøstres arbeid og handlinger. Med litteraturliste.

Hva gjør klær med oss – og hva gjør vi med klær? Klær er mer enn stoff og snitt. De beskytter oss, skiller oss ut, knytter oss til fellesskap og handler både om identitet, begjær og makt. Denne boken utforsker klær som sosialt fenomen, som noe vi tar på oss, og som former oss. Gjennom analyser som spenner fra bronsealderens klesdrakter og vikingtidens arbeidsfellesskap til Ziggy Stardust, klærnes rolle i barne-TV, statslederes påkledning og uniformens logikk, viser boken blant annet hvordan klær både uttrykker og skaper sosiale forskjeller og hvordan de er personlige, men aldri private. KLÆR gir et rikt tverrfaglig perspektiv på dette fenomenet. Kapittelforfatterne har bakgrunn fra arkeologi, antropologi, statsvitenskap, sosiologi, og litteraturvitenskap. Boken vil være interessant lesning for alle med interesse for klær, identitet og makt. Bidragsytere Morten Skumsrud Andersen Cecilie Basberg Neumann Kristin Haugevik Marit Haldar Zanette Tsigaridas Glørstad Lene Melheim Iver B. Neumann Knut Stene-Johansen Louise Thanem Wallenberg Marius Wulfsberg