Christine Myrvang

Kan forfatteren Sigrid Undset ha elsket en kvinne? Var brevvennen Dea hennes store, uforløste kjærlighet? Kanskje vi aldri får sikre svar, men ved å spørre kommer en annen Undset til syne. Denne boka ble trigget av et hull i en brevsamling. Brevene er fra Sigrid Undset til den svenske pennevennen Dea Hedberg. Sigrid utviklet sterke følelser for Dea. Det vesen du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg, skriver hun i julebrevet i 1903, halvåret etter at de møttes i Malmø, begge 21 år gamle. Hold av meg så mye som du kan, jeg trenger all den kjærligheten jeg kan få. Hun sier hun vil elske Dea, hva som enn skjer. Våren 1904 blir Dea Hedberg forlovet. Sigrid gratulerer. Så er kilden taus i tre år. I Tause kilders tale nyfortolker historiker Christine Myrvang kilder og tekster etter Sigrid Undset. Brev er blitt fjernet og ødelagt, kilder er brakt til taushet, men hullet i brevsamlingen blir utgangspunktet for å oppdage nye sider ved forfatteren: En som våget å berøre homofili som tema i litteraturen og i essayer, på maskerte, tilslørte og overraskende måter. Myrvang viser også at Undsets eksilopphold i New York under krigen var mer spennende og mindre ensomt enn tidligere antatt. Der fikk hun nye, nære venninner; kvinner som elsket kvinner. Tause kilders tale rokker ved den etablerte grunnfortellingen om Sigrid Undset. Kanskje skrev nobelprisvinneren om den vanskelige kjærligheten fra en langt mer utsatt posisjon enn vi til nå har forstått. «Vil man lese Undsets romaner annerledes etter en bok som denne? [...] Myrvangs hypotese, slik den her fremlegges og diskuteres, kan vanskelig være annet enn en mulig berikelse som åpner nye horisonter for alle slags forskere og alle slags lesere. Den som elsker en forfatter, elsker også en person, og ingenting som vedrører denne personen, bør være en fremmed.» Erik Bjerck Hagen, Morgenbladet «Grundig om den skeive Undset.» Sissel Furuseth, Prosa «Denne boka viser sider ved Sigrid Undset som røper mange pekepinner mot en «skeiv» livsoppfatning hos forfatteren. I tillegg gir den en serie svært gode refleksjoner over historikerens arbeid med kilder. Slik strekker boka seg langt utover sitt utgangspunkt.» Jon Rognlien, Dagbladet «Med et uforstyrret blikk bidrar Myrvang med ny innsikt om Sigrid Undsets kjærlighetsliv. [...] Det som kanskje er aller gøyest, er at vi får være med en forsker på jobb: Myrvang skulle egentlig skrive om noe helt annet, men så begynner hun å lese Undsets brev, hun kommer på sporet av noe, og så baller det på seg. Etter å ha lest boka er det umulig å lese Undset uten å se det Myrvang ser.» Siri Lindstad, Forskerforum «Myrvang får frem det radikale og kjønnsoverskridende ved Undsets person og virke som forfatter.» Liv Bliksrud, St. Olav Tause kilders tale ble også kåret til å være blant de beste bøkene i 2020, både av Dagbladet og Forskerforum!

Hvordan finner en tradisjonsrik kulturavis meninga med livet under en teknologisk og økonomisk revolusjon? Dagbladets kulturradikale identitet har blitt utfordret gjennom framveksten av datateknologi, internett og skjerpede krav til inntjening. På reisen fra papir til skjerm har avisa vært eksperimentell og i front: «Alltid foran», som Dagbladets gamle slagord lød. Men nedbemanninger og usikre framtidsutsikter har preget aviskollektivet. I dag er avisa en «merkevare», eid av et ukebladkonsern. Det digitale skiftet har endret mediehverdagen. Vi er alle berørt av den nye oppmerksomhetsøkonomien, der mediene kniver om vår skjermtid. For Dagbladet har det vært en kamp for livet. Alltid foran skjermen er historien om den kranglevorne og frihetselskende avisa som nektet å dø.

Noen selskaper blir veldig store og riktig gamle, men det er ikke gitt hvilke som blir nettopp det. Med røtter tilbake til 1767 er Storebrand et av landets eldste selskaper. Dette tobindsverket presenterer historien om Storebrand og norsk forsikringsbransje gjennom 250 år. «Ulykkens frukter» er tittel på første bind, som rommer historien fra 1700-tallet fram til 1945. I sentrum for beretningen står skadeselskapet Storebrand og livselskapet Idun. Men historien favner langt bredere enn som så. I 1767 ble Norges Brannkasse etablert, den statlige innretningen som senere ble en del av Storebrandkonsernet. Bokens første del gir et langt historisk riss og viser hvordan forsikringsmarkedet vokste fram og ble kontrollert. Andre del omhandler perioden 1912-1945. Dette var en ekspansiv og spennende fase, preget av dristig internasjonalisering, aktiv kapitalforvaltning og lansering av en rekke nye forsikringsprodukter. Under 2. verdenskrig ble Storebrands og Iduns drift vevet inn i okkupasjonsmaktens politikk. Fremstillingen kaster nytt lys over krigshistorien og norske forretningsmenns virke. «Skadeskutt og livskraftig» er verkets andre bind og tar for seg perioden fra 1945-2017. Boken er en spenningsfylt beretning om et finanskonsern gjennom vekst og turbulente tider. Ved utgangen av andre verdenskrig var Storebrand en ærverdig gigant i norsk finans, og i tiårene som fulgte viste selskapet seg særdeles livskraftig. Forsikringsmarkedet var preget av fusjoner og oppkjøp, Storebrand ble bransjens sultne seierherre med en stadig fetere midje. En ny konkurransesituasjon og interne stridigheter bød på utfordringer fra 1980-årene. Det patriarkalske vestkantselskapet gjennomgikk et hamskifte. I det gamle Storebrand kjørte direktørene egne heiser. Nå er direktørheisen fjernet for lengst. Penger skulle tjenes på andre måter og nye lederskikkelser utfordret den etablerte orden. Kapitalisten skiftet ansikt. Det ble en urolig tid, med mislykkede raid og rabalder på kammerset. Den mektige næringslivsaktøren var skadeskutt og vaklet. Det var ikke gitt at selskapet skulle overleve. Forfattere er Sverre August Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang og Trond Bergh. Alle er næringslivshistorikere ved Handelshøyskolen BI. «Alt er tipp topp ved dette tusen siders bokverket: emnet, teksten, analysene, perspektivene, arkivundersøkelsene, skandalene, billedmaterialet, note- og kildeapparat. Alle som har lurt på hvor forsikringsselskapene plasserte kapitalen under krigen får svar i dette praktverket». Espen Søbye, Morgenbladet

Familien Johannson er Norges mektigste dagligvareaktør, men er nesten usynlig i offentligheten. Denne boken er resultatet av at familien for første gang har åpnet sine arkiver og gitt våre skarpeste næringslivshistorikere full tilgang på kildene til sin historie. Norge har gjennomgått en dagligvarerevolusjon. Tusenvis av små og selvstendige kjøpmenn «på hjørnet» er erstattet med tre store, integrerte dagligvarekjeder. Dermed har noen få menn fått stor makt over hva vi spiser og produserer. Grossistene har spilt en nøkkelrolle i denne utviklingen. De er mellommennene som har styrt varestrømmen fra produsenter til kjøpmenn og fylt butikkhyllene. Én av dem, kolonialgrossisten Joh. Johannson, har blitt Norges mektigste dagligvareaktør. Joh. Johannson kontrollerer nå over 40 prosent av dagligvaremarkedet gjennom paraplykjeden NorgesGruppen og står bak de kjente kaffemerkene Evergood og Ali. Denne boken forteller firmaets 150 år lange og tidvis dramatiske historie. Boken gir en fascinerende skildring av sønner som har gått i sine forfedres fotspor gjennom fem generasjoner, og hvordan de har taklet skiftende tiders utfordringer for familiefirmaet. Kampene om dagligvaremarkedet har vært mange og vanskelige, og ved flere anledninger kunne det gått riktig galt med firmaet. Forfatterne forklarer hvorfor Joh. Johannson likevel lyktes. Lars Thue, Espen Ekberg og Christine Myrvang er historikere ved Senter for næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI. «... med sitt persongalleri og sin relevans ril Norges historie og økonomi er dette samtidig god litteratur, en dokumentarvariant av Jan Guillous 'Brobyggerne' og Ken Follets 'Kjempenes fall'.» Bjørn Gabrielsen, DN «... et forbilledlig oppslagsverk, i tillegg til at den for en bransjeinteressert er jevngod med en kriminalroman.» Arne Giverholt, Dagligvarehandelen

I mars 1814 etablerte den danske prinsregenten og norske stattholderen Christian Fredrik en statlig våpenfabrikk på Kongsberg, underlagt jernverket der. Snart ble Norge og våpenfabrikken underlagt svensk kontroll. Da unionen ble oppløst, og Norges levedyktighet som selvstendig, suveren nasjon skulle markeres, ble våpenfabrikken en viktig brikke i oppbyggingen av norsk militærmakt. Dette ble vendt på hodet under annen verdenskrig, da fabrikken kom under tysk kontroll og endte opp med å produsere våpen for fienden. Som våpenprodusent for Det norske forsvaret var Kongsberg Våpenfabrikk sentral i etableringen av Norge som selvstendig stat. Men Våpenfabrikken var også viktig for industrialiseringen av Norge, som en av våre få tidlige høyteknologiske bedrifter- og som leverandør av maskiner, våpen og verktøy til det sivile markedet.

I 1914 stod den første store verdenskrigen for døren. De unge mennene som ble innkalt til militærtjeneste da, var gjennomsnittlig 10 centimeter lavere enn de norske soldatene som dro til Afghanistan drøyt 100 år senere. Høydeforskjellen er et uttrykk for én rød tråd i Norges historie fra 1914 til i dag: en voldsom velstandsvekst. En krevende sikkerhetspolitisk balansegang som et lite land i en urolig verden, er en annen. Kunnskap om historie er viktig for å forstå oss selv og tiden vi lever i. Norge, nordmenn og verden har endret seg dramatisk siden forrige århundreskifte. Det største partiet i 1914 er knapt over sperregrensen i 2025. Befolkningen er flerkulturell i en annen grad enn tidligere, folk lever lengre, i andre fellesskap, er mer likestilt og har et helt annet forbruk. Globale trusler og utfordringer er nærværende på helt andre måter enn før. Eller er de det? Norge etter 1914 gir en levende inngang til den nære fortid. Den gir oppdatert kunnskap om viktige begivenheter og lange linjer og engasjerende møter med personer som har preget det norske samfunnet. Norgeshistorien har særtrekk. Men utviklingen av hva nasjonen består i, hvem som inngår, og fenomener som demokratisering, migrasjon, kriger og kriser, finner vi også i andre land. Kunnskap om sterke og åpenbare likhetstrekk og forbindelsespunkter er nyttig for å forstå de viktige sammenhengene Norges historie er en del av. Derfor er Norges plass i verden, og verdens plass i Norge, sentralt i denne boken. All historie er preget av dem som formidler. Historikerne bak Norge etter 1914 innvier leserne i fagets sentrale problemstillinger. Boka er rikt illustrert og både historiestudenter og andre nysgjerrige lesere kan glede seg. Forfatterne er noen av de fremste på sine fagfelt: Einar Lie, Kim Christian Priemel og Hanne Hagtvedt Vik er alle professorer i historie ved Universitetet i Oslo. Christine Myrvang er professor i historie på BI.