Dag Wiese Schartum

Nordisk årsbok i rättsinformatik följer en lång tradition av att belysa den senaste utvecklingen inom området rättsinformatik. Boken följer och rapporterar om utvecklingen i de skandinaviska länder. I den här upplagan av Nordisk årsboken i rättsinformatik bidrar också flera internationella experter. Årsboken belyser aktuella frågor och tendenser i informationssamhället och utgör en värdefull källa för båda akademiker och praktiserande jurister. Professor emeritus Peter Seipel, Professor Peter Blume, Professor Dag Wiese Schartum, Professor Ahti Saarenpää och Professor Cecilia Magnusson Sjöberg är några av de experter som bidrar till boken. Nordisk årsbok i rättsinformatik diskuterar problem som har uppstått i och med samhällets användning av informations- och kommunikationsteknologi, bland annat: · Hur den personliga integriteten ter sig i framtiden. · Hur immaterialrätten påverkas i informationssamhället. · Hur man kan skydda den personliga integriteten och samtidigt främja informationssäkerhet. · Vad begrepp som den semantiska webben och sociala medier har för betydelse för utvecklingen av juristers informationssökning. · Hur kunskapshanteringssystem kommer att fungera i framtiden. Ett centralt tema i boken är hur man bör balansera kraven på ökad juridisk reglering med hur man bör ta hänsyn till de röster som vill ha mindre regler i informationssamhället. Därtill diskuteras vilka juridiska angreppssätt som är mest lämpliga.

Her lærer du de centrale principielle og praktiske problemstillinger inden for digitalisering, som påvirker juridisk arbejde. Bogens emner går på tværs af forskellige retsområder og behandler digitalisering inden for forskellige former for praktisk juridisk arbejde, f.eks. i offentlige forvaltningsmyndigheder, i advokatbranchen og ved domstolene. Bogen kan læses af jurastuderende og jurister, der arbejder med digitalisering eller på retsområder, hvor der foretages eller allerede er foretaget digitalisering. Derudover henvender bogen sig til alle, som er interesseret i digitaliseringen af vores samfund, og som er optaget af samspillet mellem digitalisering og rettens udformning og udvikling. Digitalisering af retten og det praktiske juridiske arbejde er en indføring i, hvad digitalisering er, og de implikationer, som digitalisering har for retten og for det praktiske juridiske arbejde, og bogen kommer også omkring flere af de samfundsmæssige konsekvenser af digitaliseringen. Bogen er redigeret af Bettina Lemann Kristiansen, som er cand. jur., ph.d. og professor i retssociologi ved Aarhus Universitet.

Personvernforordningen (GDPR) regulerer hvordan opplysninger om personer kan behandles i Norge og i EØS for øvrig. Forordningen er omfattende, kompleks, vurderingspreget og ofte vanskelig å forstå. Likevel må alle som behandler personopplysninger, følge bestemmelsene. Manglende etterlevelse vil kunne gi strenge bøtestraffer og erstatningsansvar. Boken er skrevet med vekt på å formidle logikken i forordningen, analysere og systematisere «ugjennomtrengelige» enkeltbestemmelser, og påvise viktige sammenhenger mellom de spørsmål som er regulert. Målet er å sette leseren i stand til å resonnere selvstendig. De aller fleste av bestemmelsene som har betydning for å kunne samle inn og behandle personopplysninger på lovlig måte, blir gjennomgått. Det blir lagt vekt på å forklare og drøfte mulige fortolkninger. Ofte gir forfatteren konkrete, supplerende råd om hvordan en bør innrette seg. Fremstillingen omfatter blant annet: • Grunnleggende om begreper og prinsipper innen personopplysningsretten • Hva forordningen regulerer • Hvor forordningen gjelder • Hvem som blir berørt av forordningen • Hvilke rettigheter registrerte personer har • Hvilke plikter de som samler inn og behandler personopplysninger, har Redegjørelser og drøftelser går forholdsvis tett inn på sentrale deler av ordlyden. Vektlegging av oversikt og sammenhenger går altså ikke på bekostning av detaljerte innsikter. Likevel fortaper ikke forfatteren seg i finurligheter. Boken er skrevet både for studenter som vil lære seg personvernrett, og for praktikere i offentlig og privat sektor med ansvar for å etterleve bestemmelser om personopplysningsvern. Trolig vil også eksperter innen personvernrett ha nytte av forfatterens drøftelser og observasjoner. «Det er en fremragende prestasjon av forfatteren å systematisere, komprimere og gjøre tilgjengelig personvernforordningens innhold så strukturert, tydelig og dekkende, og med et så klart språk, som det er gjort i denne boken – på bare 300 sider. Jeg anbefaler den uforbeholdent; ikke bare til studenter, men også til praktikere og andre som arbeider med personopplysningsrett.» Rolf Riisnæs, Lov og Data 4/20

Offentlig forvaltning er i veldig stor grad styrt gjennom lovgivningen. Derfor innebærer digitaliseringen av forvaltningen å digitalisere rettsregler. Denne boken gir bl.a. svar på - hvordan «oversette» fra lov til programkode for å automatisere rettsanvendelsen, og - hvordan personvern og rettssikkerhet kan bygges inn i forvaltningens digitale løsninger. Boken inneholder en bred gjennomgang av lovgivning som setter rammer for hvordan digitale systemer kan være. - En rekke bestemmelser i personvernforordningen blir gjennomgått med systemutvikling som perspektiv. - Forskrifter til forvaltningsloven, diskrimineringslovgivning og flere andre regelverk med betydning for utvikling av forvaltningens digitale systemer blir gjennomgått. Digitalisering i offentlig forvaltning er ofte krevende fordi lovgiver ikke har tatt hensyn til at det i stor grad er maskiner, ikke mennesker, som anvender rettsreglene. - Boken gir anvisning på hvordan lover og forskrifter kan utformes på «automatiseringsvennlig» måte, slik at de lett kan være grunnlag for å utvikle digitale systemer. Denne boken er konkret og praktisk rettet, og er skrevet for å få digitaliseringsjobben gjort på rettslig akseptabel måte. Boken behandler juridiske spørsmål uten å fortape seg i detaljer. - Boken er særlig skrevet for at «systemeiere» og jurister skal kunne stille krav, styre og delta aktivt i digitalise ingsprosjekter. - Også teknologer og forvaltningsinformatikere vil ha stor nytte av fremstillingen. Prof. Dr. juris Dag Wiese Schartum arbeider med digital forvaltning, personvern og rettsteknologi, og har skrevet en rekke artikler og bøker innen sine forskningsområder. Han har vært med i flere lovutvalg, blant annet til forberedelse av personopplysningsloven, helseforskningsloven og sikkerhetsloven.

Digital forvaltning handler om at forvaltningens gjøremål og utøvelse av myndighet i stor grad styres av algoritmer og datasystemer. Denne boken forklarer selve digitaliseringsprosessen, bakgrunnen for den og følgene av at «datamaskinene overtar». Blant annet blir følgende temaer behandlet: - Historisk tilbakeblikk på digital forvaltning - Oversikt over de viktigste lover og forskrifter som regulerer digital forvaltning - Automatisert saksbehandling og utøvelse av myndighet - Digital forvaltning: personvern, rettssikkerhet og offentlighet - Automatiseringsvennlig lovgivning - Jus som hindring og som tilrettelegger for digitalisering - Styring og samordning av digitalisering i statsforvaltningen - Informasjonssikkerhet og personvern i kommunal digital forvaltning - Grunnleggende om datateknologi - Data, informasjon og gjenbruk Digital forvaltning er et altfor komplekst fenomen til å bli forstått ved å betrakte det med «ett øye». De tre dimensjonene i denne boken gir dybdesyn: Kombinasjonen av informatisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig blikk på den digitale offentlige forvaltningen gjør leseren i stand til å forstå forvaltningens digitale fortid, nåtid og fremtid. Alle forfattere er knyttet til Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Prof. Dr.juris Dag Wiese Schartum arbeider med digital forvaltning, personvern og rettsteknologi, og har skrevet en rekke artikler og bøker innen sine forskningsområder. Han har vært med i fl ere lovutvalg, blant annet til forberedelse av personopplysningsloven, helseforskningsloven og sikkerhetsloven. Prof. em. Dr.scient. Arild Jansen var sentral i etableringen av det norske og nordiske samarbeidet på 80-tallet som ble avgjørende for utbredelsen av internett i Norge. Han har arbeidet med datapolitikk i forvaltningen, vært sekretær for fl ere offentlige utvalg og skrevet artikler og lærebøker om digital forvaltning. Forsker, Dr.polit. Tommy Tranvik er ansatt i Uninett AS. Han arbeider spesielt med digital forvaltning, informasjonssikkerhet og personvern, og har skrevet en rekke artikler og bøker innenfor disse fagområdene. Boken er skrevet for lesere uten spesielle forkunnskaper. Den som har lest denne boken, vil lettere kunne forstå hva digitalisering handler om. For lesere som er ansatt i offentlig forvaltning, vil den gi et godt grunnlag for selvstendig og aktiv medvirkning i digitaliseringsprosessene i egen etat.

Boken er en ny og vesentlig oppdatert utgave av den meget anvendte utgaven fra 2011, og er etablert som den bredeste og mest omfattende fremstilling i Norge vedrørende vern av personopplysninger. Den egner seg også godt som oppslagsverk. Følgende hovedtemaer blir behandlet: - begrunnelsen for og tenkningen bak kravet om personvern - redegjørelse for internasjonal regulering av personvernet - inngående gjennomgang av personopplysningsloven - gjennomgang av sentrale bestemmelser vedrørende folkeregistrering, behandling av helseopplysninger og politiets behandling av personopplysninger - oversikt over en rekke andre lovbestemmelser som beskytter privatliv, f.eks. regler om taushetsplikt og forbud mot hacking, avlytting m.m. - oversikt over internasjonal regulering av personvern og omtale av EUs kommende regelverk på feltet Boken er skrevet for alle som i utdanning eller jobb trenger å sette seg inn i spørsmål om personvern, og forutsetter ingen forhåndskunnskaper. Vinklingen er juridisk, men med vekt på å få frem hovedlinjer og sammenhenger. Dr. juris Dag Wiese Schartum er professor ved Senter for rettsinformatikk og Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Schartum har vært medlem av flere lovutvalg vedrørende personvern, herunder utvalg som forberedte personopplysningsloven, helseforskningsloven og endringer i straffeprosessloven med hensyn til politimetoder. Schartums forfatterskap omfatter en rekke arbeider, bl.a. om personvern og informasjonssikkerhet, automatisering av rettslige beslutninger, regelverksforvaltning og rettsteknologi. Dr. juris Lee A. Bygrave er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og er tilknyttet Senter for rettsinformatikk. Han har vært medlem av Personvernkommisjonen og rådgiver for Europakommisjonen i personvernspørsmål. Han er forfatter av to internasjonale standardverk, Data Protection Law: Approaching Its Rationale, Logic and Limits (2002), og Data Privacy Law: An International Perspective (2014), samt en rekke artikler og utredninger om emnet.