Dagrun Skjelbred

Denne boka gir en introduksjon til norskfagets historie i den obligatoriske skolen fra den første allmueskolen i 1739 til dagens grunnskole. Målet er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag for å underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å videreutvikle faget. Boka er særlig aktuell for studenter som skal bli norsklærere, men også for alle andre som er interessert i norskfagets historie. Hva er egentlig norskfaget? Fagets innhold og funksjoner har endret seg i takt med utviklinga i skolen og samfunnet, og forfatteren beskriver endringene både i skolen og i lærerutdanninga. Kildene er blant annet styringsdokumenter, læremidler og faglige debatter i samtida.

Hvordan lærer barn å skrive tekster som fungerer? Hva krever god skriveopplæring av læreren? Denne boka viser en skriveopplæring som tar utgangspunkt i elevenes egne tekster, der læreren samarbeider med eleven om tekstene på en måte som fremmer skriveutviklingen. Da må læreren kunne se og sette ord på hva eleven får til, og ha kunnskap om hvilke språklige og tekstlige valg som er mulige og formålstjenlige med tanke på videre tekstarbeid. Elevens tekstgir læreren nødvendig fagspråk, tekstkunnskap og kunnskap om skriving. Boka inneholder en variert samling tekster, skrevet av elever fra første til tiende klasse. Forfatteren analyserer og kommenterer både innhold og form i elevtekstene, og knytter hele tiden metodiske og didaktiske overveielser til analysene. Slik modellerer hun en nyansert veiledningspraksis med respekt for elevens tekst og for dens utviklingspotensial. Denne nye utgaven er revidert med utgangspunkt i Læreplan for Kunnskapsløftet 2020. Fagteori, begreper og litteraturreferanser er oppdaterte.

Skolens tekster er viktige og mektige. De leses av mange hundre tusen mennesker hver dag, de formidler sentrale kunnskaper, holdninger og verdier og de former fremtidens samfunnsborgere. Derfor er det avgjørende at de har høy kvalitet. Mange er usikre på hva digitaliseringen av skolen betyr for læremidlene. I denne boka sammenfatter en av våre fremste tekstforskere nyere forskning innenfor læremiddelfeltet og setter kunnskapen i sammenheng med det vi vet fra før. Kanskje er ikke utfordringene vi står overfor så nye som vi tror? Bokas målsetting er å hjelpe leseren til å stille de riktige spørsmålene i møte med skolens tekster, enten de er papirbaserte eller digitale. Hvordan bør tekstene være for at elevene skal lære det vi vil? Boka er skrevet for lærere og lærerstudenter og andre som arbeider med skolens tekster. Den er også nyttig for dem som utformer skolens tekster, og for skoleledere, skoleeiere og andre som tar beslutninger om læremidler i skolen.

Lærebøkene brukes og virker hver eneste dag og har stor makt over kunnskapen og tenkemåtene våre, men de er sjelden tema for offentlig debatt eller kritikk. Med «Norsk lærebokhistorie» får vi endelig innsikt. Hvilke kunnskaper, holdninger og verdier har vært så viktige at de måtte formidles videre til neste generasjon? Hvilken holdning har de til barna de er skrevet for? Hvilken forståelse av læringssituasjonen? Hvem har skrevet dem? Og hvordan har lærebøkene endret seg over tid? Disse spørsmålene gir det unike verket «Norsk lærebokhistorie» svar på. Forfatterne tar for seg lærebøker i alle fag skrevet for allmueskolen/folkeskolen/grunnskolen fra de første lærebøkene for allmueskolen så dagens lys i 1739, fram til dagens multimodale læremidler. Forfatterne er fire av våre fremste forskere på pedagogiske tekster: Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken, alle lokalisert ved Høgskolen i Sørøst-Norge.« ... først og sist er stoffet velskrevet, lettfattelig, interessant og appetittvekkende, både som tekstmasse, og ikke minst rikt illustrert og innbydende formgitt.» Terningkast 5, «Tønsbergs blad»«'Norsk lærebokhistorie' er et fantastisk værk, der fortjener at blive læst også af danske skole- og uddannelsesfolk»Gunnar Green, Folkeskolen.noLes hele anmeldelsen her: https://www.folkeskolen.dk/622940/skolehistorisk-pragtvaerk-om-skoleboeger

Å oppdra nye generasjoner til å bli lese- og skrivekyndige har vært skolens sentrale oppgave fra allmueskolen ble innført i 1739. Fram til 1889 var lesing og skriving egne fag i skolen, gradvis har denne opplæringen blitt et norskfaglig ansvar. Med Kunnskapsløftet (LK06) er igjen lesing og skriving innført som grunnleggende ferdigheter som det skal arbeides med i alle fag. Denne boka gir en historisk gjennomgang av den plassen lesing og skriving har hatt i grunnskolen fram til i dag. Med utgangspunkt i lover og læreplaner, veiledende tekster og lærebøker tegnes et bilde av tidligere tiders lese- og skriveopplæring som også er gjenkjennelig fra dagens skole. Det «nye» er kanskje ikke så nytt, det er mye å lære av å studere den tradisjonen som dagens didaktiske og metodiske tenkning om lese- og skriveopplæring springer ut av. Samtidig synliggjør tittelen Fra Fadervår til Facebook den endringen som skriftkyndighetsopplæringen har gjennomgått, og ikke minst at den funksjonen som lesing og skriving har i samfunnet, er endret. Boka er skrevet for lærere som arbeider med lesing og skriving i alle fag, for studenter, forskere og lærerutdannere. Dagrun Skjelbred er professor i tekstvitenskap ved Høgskolen i Vestfold og har lang erfaring som lærer, lærerutdanner og forfatter av fagbøker før høyere utdanning.

Realfagene byr på informative, men også krevende fagtekster for elevene, både når de skal lese og skrive. Samtidig er det avgjørende at de makter å tilegne seg fagenes tekster for å lykkes. Forfatterne tar utgangspunkt i observasjoner og intervjuer de har gjort i skolen, og i analyser av de tekstene som benyttes i naturfag og matematikk, hvor både skriftlig verbalspråk og andre visuelle representasjoner spiller en viktig rolle. Boka gir kunnskaper om de to fagenes tekstverden og viser hvordan en kan arbeide med lesing og skriving i matematikk og naturfag. Samtidig sier den noe mer allment om arbeid med lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Boka er skrevet for lærere i grunnskole og videregående opplæring, for lærerstudenter, læremiddelutviklere, forskere og lærerutdannere. Eva Maagerø er førsteamanuensis og Dagrun Skjelbred er professor ved Høgskolen i Vestfold. Begge har lang erfaring som norsklærere og som forfattere av fagbøker for høyere utdanning.