Einar Lie

Kristin Clemet har skrevet innledningen til Norges fotoalbum 1990-1999 som er en informativ og nostalgisk billedlagt tidsreise gjennom vår nyere historie. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, dramatiske reportasjefotografier, bildene som kledde av makten, unike tidsbilder fra nordmenns dagligliv, vakre naturfotografier og nostalgiske tilbakeblikk. Samtidig speiler boken samfunnsutvikling og hverdagsliv i tekst og bilder. Profilerte samfunnsaktører har skrevet om betydingsfulle bilder innenfor sine fagfelt gjennom hele serien: Knut Olav Åmås (tiårets person), Hege Ulstein (politikk), Terje Svabø (samfunn og media), Hege Duckert (kultur og livsstil), Karianne Bjellås Gilje (arkitektur og design), Einar Lie (økonomi og næringsliv), Atle Nielsen (idrett) og Ken Opprann (tiårets fotografi).

Norges Bank has been an integrated part of Norwegian economic development from the complicated birth of the new nation-state after the Napoleonic wars to the present nouveau-richness of the Norwegian oil economy. This book traces its 200-year history, focusing on its relations with political institutions that have shaped and reshaped the bank's role since its establishment in 1816. In the first fragile years of the new nation, Norges Bank took centre stage in the discussion on how to reconstruct a collapsed monetary system, and how trust and resources should support the core financial function of the State apparatus. The financial and political role of the bank came to the fore from the late 1800s and peaked during the turbulent interwar years of the 1920s, after which the bank became the foremost defender of the monetary order and the gold standard, in bitter conflict with the emerging Labour Party. The blow that the Second World War delivered to central bank independence left the bank firmly subordinated to the Ministry of Finance. Not until 1986 was larger autonomy in monetary policy granted, and since then the bank's weight and responsibilities have continued to expand with its position as manager of the Norwegian oil fund. The bank's role has been largely defined by perceptions of what kind of financial services Norway needed, how economic policy was coordinated, and how discretionary power was distributed between the elected bodies, the executive branch, and underlying institutions with a defined mandate. The central aim of this book is to trace and explain these changes over the past two centuries.

Norges fotoalbum 1950-1959 tar deg med på en billedlagt tidsreise gjennom Norge i 1950-årene, med ikoniske fotografier fra store begivenheter så vel som nostalgiske tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, dramatiske reportasjefotografier, bildene som kledde av makten og unike fotografier fra en tid uten oljefond, fargefjernsyn og pizza. Bendik Rugaas har skrevet bokens innledning, og blant bokens øvrige bidragsytere er Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Einar Lie, Karianne Bjellås Gilje, Atle Nielsen og Ken Opprann. Norges fotoalbum er en serie med praktfulle fotodokumentariske gavebøker. I en samling på tolv bind vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av nyere norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra sentrale historikere, journalister og andre samfunnsaktører.

Denne boken tar deg med på en billedlagt tidsreise gjennom 1960-årene, med ikoniske fotografier fra store begivenheter så vel som nostalgiske tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, dramatiske reportasjefotografier, bildene som kledde av makten og unike fotografier fra en tid uten oljefond, fargefjernsyn og pizza. Vigdis Moe Skarstein har skrevet bokens innledning, og blant bokens øvrige bidragsytere er Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Einar Lie, Karianne Bjellås Gilje, Atle Nielsen og Ken Opprann. Norges fotoalbum er en serie med praktfulle fotodokumentariske gavebøker. I en samling på tolv bind vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av nyere norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra sentrale historikere, journalister og andre samfunnsaktører.

I Norges fotoalbum 1940-1949 tas leseren med på en billedlagt tidsreise gjennom 1940-årenes krig og lidelser, samt gjenreisingen og «den nye arbeidsdagen». Her er ikoniske scener og unike fotografier av dramatiske begivenheter, et tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv i nød — og i forventning om en bedre fremtid. En fotografisk dokumentasjon av det mest begivenhetsrike tiåret i Norges moderne historie. Alf R. Jacobsen har skrevet bokens innledning, og blant bokens øvrige bidragsytere er Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Einar Lie, Karianne Bjellås Gilje, Atle Nielsen og Ken Opprann. Norges fotoalbum er en serie med praktfulle fotodokumentariske gavebøker. I en samling på tolv bind vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av nyere norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra sentrale historikere, journalister og andre samfunnsaktører.«... utrolig flotte bøker for alle som er opptatt av historie, og som ønsker å få vite «det aller viktigste» som skjedde i en gitt tiårs-periode.» – Harald Harnang, Foto.no

I Norges fotoalbum 1980-1989 tas leseren med på en billedlagt tidsreise gjennom 1980-årene, med ikoniske fotografier fra store begivenheter så vel som nostalgiske tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, dramatiske reportasjefotografier, bildene som kledde av makten og unike fotografier fra et tiår preget av sivil ulydighet, skulderputer, børsbobler og liberalisering. Marie Simonsen har skrevet bokens innledning, og blant bokens øvrige bidragsytere er Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Einar Lie, Karianne Bjellås Gilje, Atle Nielsen og Ken Opprann. Norges fotoalbum er en serie med praktfulle fotodokumentariske gavebøker. I en samling på tolv bind vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av nyere norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra sentrale historikere, journalister og andre samfunnsaktører.«... utrolig flotte bøker for alle som er opptatt av historie, og som ønsker å få vite «det aller viktigste» som skjedde i en gitt tiårs-periode.» – Harald Harnang, Foto.no

I "Norges fotoalbum 1970-1979" tas leseren tas med på en tidsreise gjennom 1970-tallet med ikoniske bilder fra berømte begivenheter så vel som nostalgiske tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, de dramatiske reportasjefotografiene, bildene som kledde av makten, unike tidsbilder fra nordmenns dagligliv, vakre naturfotografier og tilbakeblikk på en tid uten røykelov, mobiltelefon og sosiale medier. Eva Bratholm har skrevet en innledning om 70-årene med oljeutvinning og abortkamp, og følgende aktører har skrevet om betydingsfulle bilder innenfor sine fagfelt, gjennom hele serien. Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Karianne Bjellås Gilje, Einar Lie, Atle Nielsen og Ken Opprann. "Norges fotoalbum" er en ny serie med praktfulle fotogavebøker. I en samling på tolv bind, vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra noen av våre dyktigste historikere.

I "Norges fotoalbum 1930-1939" tas leseren tas med på en tidsreise gjennom 1930-tallet med ikoniske bilder fra berømte begivenheter så vel som nostalgiske tilbakeblikk på nordmenns hverdagsliv. Her er muntre blinkskudd og stolte sportsøyeblikk, de dramatiske reportasjefotografiene, bildene som kledde av makten, unike tidsbilder fra nordmenns dagligliv, vakre naturfotografier og tilbakeblikk på en tid uten røykelov, mobiltelefon og sosiale medier. Kåre Willoch har skrevet en innledning om 30-årene med fattigdom og rustningskamp, og følgende aktører har skrevet om betydingsfulle bilder innenfor sine fagfelt, gjennom hele serien. Knut Olav Åmås, Hege Ulstein, Terje Svabø, Hege Duckert, Karianne Bjellås Gilje, Einar Lie, Atle Nielsen og Ken Opprann. "Norges fotoalbum" er en ny serie med praktfulle fotogavebøker. I en samling på tolv bind, vil bøkene ta for seg hvert sitt tiår av norsk historie, fortalt gjennom kameralinsene til Norges fremste fotografer og med tekster fra noen av våre dyktigste historikere.

Norges Bank 1816 2016 tar for seg en av landets mest sentrale institusjoner de siste to hundre år. To oppgaver sto sentralt ved bankens fødsel: Å sikre en stabil verdi på sedlene den utstedte, samt å yte lån til landets innbyggere, som eneste bank i den nye staten. Gjennom 1800-tallet ble den siste oppgaven stadig mindre viktig, ettersom andre banker vokste frem. Oppgaver knyttet til å sikre et fungerende betalingssystem, finansiell stabilitet og krisebekjempelse som alle kjennetegner moderne sentralbanker kom i forgrunnen. Bankens rolle som kriseløser ble gjennom 1800-tallet utviklet i samspill med staten og de politisk valgte myndigheter. Gjennom disse oppgavene kom Norges Bank til å påvirke landets økonomiske, i perioder også politiske, utvikling. Særlig sentral ble sentralbanken i 1920- og 30-årene, en tid preget av dype økonomiske kriser og kraftige politiske brytninger. Etterkrigstiden ga en redusert betydning og selvstendighet for sentralbankene og særlig i Norge. Etter flere år med friere markeder, store oljeinntekter og betydelig oppbygning av kapital i oljefondet har Norges Bank igjen inntatt en sentral plass i norsk økonomi og politikk. Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo Jan Thomas Kobberrød (f. 1973) er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge Eivind Thomassen (f. 1986) er historiker og forsker ved Universitetet i Oslo Gjermund Forfang Rongved (f. 1980) er historiker med ph.d. fra Universitetet i Oslo

Med verdens største statlige investeringsfond og eierskap til en tredjedel av verdiene på Oslo Børs er den norske stat en av verdens største aksjeinvestorer. En bred politisk enighet ledet til den vellykkede etableringen av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og handlingsregelen. Samtidig er tyngdepunktet for det statlige eierengasjement i norske næringsliv flyttet fra etterkrigstidens heleide til deleide bedrifter med private medeiere underlagt generelle normer for eierstyring. Med denne boken ønsker forfatterne å bidra til en fornyet konsensus om en forvaltning av det samlede norske statlige eierskap som sikrer at disse enorme verdiene kan komme fremtidige generasjoner til gode.

Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken. Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien. Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien. Boken følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv. Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Sagt om boken: «Velskrevet» Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet «Vel verdt å lese» Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo «En utmerket bok fra Einar Lie» Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro

Kåre Willoch (1928-2021) var etterkrigstidens viktigste borgerlige politiker. Han kom inn i politikken som en liberalistisk orientert ung mann tidlig på 1950-tallet og ble umiddelbart respektert og fryktet for sitt skarpe intellekt og sin begavelse som debattant. Et varig preg på samfunnet satte han som statsminister fra 1981, i en periode med vidtgående liberalisering av politikk og dagligliv. Dette var også en tid med store motsetninger og krevende oppgjør, der seire og nederlag fulgt hverandre frem til avgangen i 1986. Etter at Willoch forlot sine sentrale politiske roller, tok han rampelyset med seg i sterk profilering av saker som hadde vel så god gjenklang på venstresiden, som palestinernes sak, klima-, miljø- og oppvekstforhold, grådighetskultur og mye annet. Willochs liv og person var preget av paradokser. Han trivdes i debatt og levde i rampelyset gjennom et langt liv. Men han var samtidig en reservert og litt tilbakeholden person, vanestyrt og hjemmekjær, med et uvanlig skarpt skille mellom sitt politiske og private liv. Han var opptatt av redelighet og hederlighet og kritisk til organisert makt, også fra næringslivet. Men likevel mottok han gjennom nesten hele sin politiske karriere betydelige, hemmelige utbetalinger fra viktige næringslivsorganisasjoner. Kåre Willoch. En biografi bringer leseren tett på personen og politikken, med skarpe innsikter og ny kunnskap om vår nære politiske historie.

I 1914 stod den første store verdenskrigen for døren. De unge mennene som ble innkalt til militærtjeneste da, var gjennomsnittlig 10 centimeter lavere enn de norske soldatene som dro til Afghanistan drøyt 100 år senere. Høydeforskjellen er et uttrykk for én rød tråd i Norges historie fra 1914 til i dag: en voldsom velstandsvekst. En krevende sikkerhetspolitisk balansegang som et lite land i en urolig verden, er en annen. Kunnskap om historie er viktig for å forstå oss selv og tiden vi lever i. Norge, nordmenn og verden har endret seg dramatisk siden forrige århundreskifte. Det største partiet i 1914 er knapt over sperregrensen i 2025. Befolkningen er flerkulturell i en annen grad enn tidligere, folk lever lengre, i andre fellesskap, er mer likestilt og har et helt annet forbruk. Globale trusler og utfordringer er nærværende på helt andre måter enn før. Eller er de det? Norge etter 1914 gir en levende inngang til den nære fortid. Den gir oppdatert kunnskap om viktige begivenheter og lange linjer og engasjerende møter med personer som har preget det norske samfunnet. Norgeshistorien har særtrekk. Men utviklingen av hva nasjonen består i, hvem som inngår, og fenomener som demokratisering, migrasjon, kriger og kriser, finner vi også i andre land. Kunnskap om sterke og åpenbare likhetstrekk og forbindelsespunkter er nyttig for å forstå de viktige sammenhengene Norges historie er en del av. Derfor er Norges plass i verden, og verdens plass i Norge, sentralt i denne boken. All historie er preget av dem som formidler. Historikerne bak Norge etter 1914 innvier leserne i fagets sentrale problemstillinger. Boka er rikt illustrert og både historiestudenter og andre nysgjerrige lesere kan glede seg. Forfatterne er noen av de fremste på sine fagfelt: Einar Lie, Kim Christian Priemel og Hanne Hagtvedt Vik er alle professorer i historie ved Universitetet i Oslo. Christine Myrvang er professor i historie på BI.