Eirik Brazier

Da det tyske angrepet på Norge i april 1940 brakte andre verdenskrig til landet, fantes det ingen levende tradisjon for dekorering av personlig innsats i kamp eller andre særlige fortjenester av Norges forsvar. Det fantes ingen dekorasjoner for slike formål. Krigskorset og Krigsmedaljen ble innstiftet ved kongelig resolusjon i mai 1941. De første tildelinger skjedde samme høst. Dekorering opphørte formelt i 1949. Likevel er flere enn 20 000 medaljer utdelt i 1980-årene. I alt er det utdelt flere enn 40 000 norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Regjeringen gjeninnførte i 2009 krigsdekorasjonene for å kunne påskjønne innsats i samtiden. Det ble samtidig bestemt at dekorasjonssaker tilknyttet andre verdenskrig skulle undersøkes. Var det noen som var forbigått ved dekorering på grunn av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold? Hva med kommunistene, kvinnene og innsatsen i nord? Og hva har egentlig gutta på skauen fått? Denne boken er resultatet av disse undersøkelsene og søker å besvare slike spørsmål.

De ukjente krigerne forteller for første gang historien om de titusener av norske menn og kvinner som deltok aktivt i første verdenskrig (1914-1918). Boka følger et utvalg av nordmenn og skildrer deres opplevelser. Gjennom deres fortellinger får leseren være med til skyttergravskrigen på vestfronten, se på livet som sykepleier i Frankrike, virkningene av kjemisk krigføring, den feilslåtte allierte landgangen ved Gallipoli, blodbadet ved Somme og hvordan krigsveteranene taklet livet etter krigen. Totalt deltok et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere - trolig rundt 15 000 - utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie: Dødstelegrammene og kistene ankom også Norge. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur. Gjennom disse kildene vil boka gi en unik innsikt i en del av norsk historie som til nå har vært lite belyst.