Eirik Vassenden

Hva trenger vi kritikere til i dag? Siden bokanmeldelsen så dagens lys på 1700-tallet, har kritikerens rolle vært i kontinuerlig endring. Kritikeren ble født inn i og var toneangivende i en gryende publiseringskultur der tidsskrifter og aviser var «nye medier». I det 21. århundrets nye og mindre hierarkiske publiseringskultur vokser skepsisen mot smaksdommerne: Hva skal vi med kritikere når vår digitale vennekrets, algoritmene og de kunstige intelligensene står klare med sine skreddersydde anbefalinger? Og hva skjer med kritikeren i våre fragmenterte offentligheter? Er hun allerede overflødig? Er kritikeren døende - eller allerede død? I Kritikerens spøkelse undersøker Eirik Vassenden hva som skjer med litteraturkritikken når kritikeren ikke lenger er noen selvsagt autoritet i spørsmål om smak og kulturell verdi, hvilken plass kritikken kan ha i de nye offentlighetene og hvordan den kan håndtere de nye teknologiene som truer med å ommøblere hele skriftkulturen. Kritikerens spøkelse er et forsøk på å beskrive hvordan kritikken kan gjenoppfinne - eller gjenopplive - seg selv. Eirik Vassenden er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har anmeldt bøker i blant annet Klassekampen, Morgenbladet, Bergens Tidende, Vinduet, Vagant og NRK, og er tidligere medredaktør av tidsskriftene Edda og Vagant. Han har redigert og utgitt en rekke bøker, blant annet Den store overflaten. Tekster om samtidslitteraturen (2004), Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940 og Norsk litteraturkritikks historie (2016, sammen med Sissel Furuseth og Jahn Thon).

Dei litterære sjangrane er ei grunnbok for bachelorstudentar i nordisk og litteraturvitskap og for dei som tek norsk som ein del av lærarutdanninga. Dei fem kapitla i boka tek føre seg dei tradisjonelle sjangrane epikk, drama og lyrikk, i tillegg til eit innleiingskapittel som drøftar sjangeromgepet, og eit kapittel om sakprosa. Kvart kapittel gir ei grunnleggjande innføring i sjangerens historie, kjenneteikn og analytiske omgrep.. Dei litterære omgrepa og det litterære fagspråket blir grundig handsama og er illustrerte med tekstdøme. Her er også modelltekstar som viser korleis ein kan analysere tekstar i dei ulike sjangrane. Denne boka tilbyr ei grundig innføring i epikk, lyrikk, drama og sakprosa i éi bok.

Boka ser på begrepet vitalisme og gir et innsyn i hvilken rolle vitalismen spilte for norsk litteratur, spesielt i mellomkrigstida. Den ser bl.a. på hvordan forfattere som Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun, Tarjei Vesaas og Aslaug Vaa m. fl. kan knyttes til vitalismen. Har litteraturliste og register.

Denne boken presenterer og analyserer hundre og ett dikt fra norsk kanon, fra middelalderen til idag. ?? Boken kan brukes på mange måter: Som utgangspunkt for mer dybdeborende analyser, som en innføring i norsk lyrikk, eller bare til allminnelig vederkvegelse. ?? Det finnes ingen lignende verk på norsk. Her vil lyrikk-lesere få mange åpenbaringer og lærere, elever og studenter får en nyttig oppslagsbok.

Forfatteren viser hvordan dikteren Olav Nygard i sine tekster fokuserer på tematikken rundt hvordan diktet blir til og hva diktning egentlig er.

Samlingen innholder essay om Erlend Loe, Thure Erik Lund og flere andre ledende norske samtidsforfattere. Forstår vi samtidslitteraturen? Står det noe på spill i samtidslitteraturen? Disse og andre spørsmål er det som utgjør dreiningspunktene når Eirik Vassenden gir seg i kast med å lese samtidlitteraturen.