Eivind Thomassen

Equinor was established in 1972 as Den norske stats oljeselskap a.s., and quickly became known as Statoil. The company was founded as a wholly state-owned operative oil company - a means of achieving political goals. In the years leading up to its partial privatisation in 2001, the company was carried forward, shaped and defined by its role as an instrument of the state. Statoil's development was influenced by the objectives the state set for the company: Statoil would both spearhead and facilitate a new, Norwegian oil-based industry, while simultaneously safeguarding the state's commercial interests within the oil industry. These were objectives that would come to pull in different directions in encounters with market changes, technology and politics. Out of tensions and conflicts, a new understanding of the company's objectives and its role as a state instrument would take shape. Commerce and Politics. Statoil and Equinor 1972-2001 tells the story of the establishment and development of the most important company in Norway. Eivind Thomassen is Associate Professor of History at the University of South-Eastern Norway. He has researched several topics within Norwegian economic and political history in the twentieth century.

Equinor ble etablert i 1972 som Den norske stats oljeselskap a.s. Selskapet ble raskt kjent som Statoil. Det ble opprettet som et helstatlig, operativt oljeselskap, et middel for å nå politiske mål. I årene frem til delprivatisering i 2001 ble selskapet båret frem, formet og definert av rollen som statlig virkemiddel. Oppbyggingen av Statoil ble preget av målene staten satte for selskapet. Statoil skulle både være spydspiss og legge til rette for en ny norsk oljebasert industri. Samtidig skulle selskapet ivareta statens forretningsmessige interesser i oljevirksomheten. Dette var mål som kom til å peke i ulike retninger i møte med endringer i markeder, teknologi og politikk. Ut av spenninger og konflikt vokste det frem en ny forståelse av selskapets mål og statens virkemidler. Middel og mål. Equinor og Statoil 1972-2001 forteller historien om etableringen og oppbyggingen av Norges viktigste selskap. «Bøkene om Statoils og Equinors historie vil bli stående som et referanseverk». Marie Smith-Solbakken, Stavanger Aftenblad

Norges Bank 1816 2016 tar for seg en av landets mest sentrale institusjoner de siste to hundre år. To oppgaver sto sentralt ved bankens fødsel: Å sikre en stabil verdi på sedlene den utstedte, samt å yte lån til landets innbyggere, som eneste bank i den nye staten. Gjennom 1800-tallet ble den siste oppgaven stadig mindre viktig, ettersom andre banker vokste frem. Oppgaver knyttet til å sikre et fungerende betalingssystem, finansiell stabilitet og krisebekjempelse som alle kjennetegner moderne sentralbanker kom i forgrunnen. Bankens rolle som kriseløser ble gjennom 1800-tallet utviklet i samspill med staten og de politisk valgte myndigheter. Gjennom disse oppgavene kom Norges Bank til å påvirke landets økonomiske, i perioder også politiske, utvikling. Særlig sentral ble sentralbanken i 1920- og 30-årene, en tid preget av dype økonomiske kriser og kraftige politiske brytninger. Etterkrigstiden ga en redusert betydning og selvstendighet for sentralbankene og særlig i Norge. Etter flere år med friere markeder, store oljeinntekter og betydelig oppbygning av kapital i oljefondet har Norges Bank igjen inntatt en sentral plass i norsk økonomi og politikk. Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo Jan Thomas Kobberrød (f. 1973) er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge Eivind Thomassen (f. 1986) er historiker og forsker ved Universitetet i Oslo Gjermund Forfang Rongved (f. 1980) er historiker med ph.d. fra Universitetet i Oslo