Elin Kirsti Lie Reikerås

MIO, Matematikken - Individet - Omgivelsene Her er den nye utgaven av observasjonsmateriellet MIO. Den nye utgaven er endret i tråd med rammeplan for barnehage (2017) Barn lærer gjennom lek og samhandling med andre. Derfor må lek og hverdagsaktiviteter være utgangspunkt for arbeid med fagområdet: Antall, rom og form i barnehagen. Barns ferdigheter og forståelse av matematikk er avhengig av et samspill mellom faktorene Matematikken - Individet - Omgivelsene (MIO). Barnehagelærere har siden første utgivelse i 2008 brukt MIO i sitt daglige arbeid med barna. Innspill fra barnehagelærere og erfaringer fra et større forskningsprosjekt, Stavangerprosjektet, hvor over tusen barn ble observert med MIO over to perioder på tre måneder, har bidratt til revideringsarbeidet. Hva er nytt siden sist? Observasjonspunktene i den nye utgaven av MIO er de samme som i den første utgaven. Eksemplene til observasjonspunktene er bearbeidet språklig og oppdatert for at de skal bli lettere å forstå og gjennomføre. Observasjonsskjemaet selges som før i pakker på 20 eksemplarer. I den nye utgaven har forfatterne utviklet et nytt observasjonsark som kan støtte barnehagen som lærende organisasjon i arbeidet med fagområdet: Antall, rom og form. Det er de ansattes handlinger og væremåte som er i sentrum, med fokus på matematiske samhandlinger og samtaler med barna. Dette skjemaet finner du i selve håndboken. I pakken med observasjonsskjemaer ligger det også en plakat over sentrale matematiske ord, fargerikt illustrert.

Det matematiske barnet er reflekterende og kommuniserende, lekende og fantaserende. Det har matematisk kunnskap som det utvikler og bruker som del av sin kreativitet. Boka handler om hvordan barn i samspill med andre bruker, språksetter og utvikler matematikk. Samtidig handler den om voksnes matematiske og didaktiske forståelse av dette. Det matematiske barnet viser kreative muligheter for matematikk i barnehagen og også for småskoletrinnet.

Forskningsperspektiver på hverdagen i barnehagen gir innsikt i kompleksiteten barnehagelærere møter, der ulike fagområder og barnegruppens mangfoldige behov spiller sammen. Boken utforsker temaer som tilvenning, vennskap, lek, inkludering og foreldresamarbeid gjennom ulike faglige perspektiver, og viser hvordan hverdagssituasjoner kan tolkes på forskjellige måter. Den belyser også den didaktiske utfordringen i å arbeide med flere fagområder samtidig. Hvert kapittel bygger på en praksisfortelling og viser hvordan ulike perspektiver gir dypere innsikt og grunnlag for refleksjon og diskusjon. Gjennom teori og praksis reflekterer forfatterne over barnehagens rolle som en arena for læring, utforsking og fellesskap, og synliggjør barnehagelærerens behov for å navigere mellom teori og praksis. Boken er et verdifullt bidrag til kunnskapsutvikling og profesjonell praksis i barnehagen. Den er relevant for forskere, studenter og barnehageansatte som ønsker en dypere forståelse av hvordan faglige perspektiver samspiller og påvirker valgene som tas i barnehagens arbeid.