Elin Svenneby

Den britiske forfatteren Iris Murdoch (d.1999) er mest kjent for sine mer enn 20 romaner, men hun var også en betydelig filosof fra Oxford og Cambridge. I sine filosofiske tekster etablerer hun fruktbare dialoger mellom det klassiske og det moderne. Hun var særlig inspirert av forgjengere som Platon, Kierkegaard, Wittgenstein, Heidegger og Simone Weil. Tenkningen kunne lede henne til høytflyvende spekulasjoner, men hun vendte alltid tilbake til den sanselige verden og våre dagligdagse bekymringer rundt ansvar, handling og moral. Murdoch sier: «Den som er virkelig god, handler ikke mot andre for å oppnå fordeler ved hjelp av en sterk vilje, men handler uten intensjoner om egen vinning.» Vi ser alle at det er beundringsverdig, men også at det kan være vanskelig å etterleve. For hva betyr det egentlig å være virkelig god? Og hvordan kan vi som mennesker forbedre oss? Det godes suverenitet vil kunne berike den som er trukket mot disse spørsmålene. Med forord av filosof og forfatter Elin Svenneby

Den britiske forfatteren Iris Murdoch (1919–1999) er mest kjent for sine romaner, men var også en betydelig filosof. Hun var utdannet i Oxford og Cambridge og var preget av sin samtids analytiske filosofi, men også av eksistensialismen og platonismen. De tre essayene i Det godes suverenitetomhandler ulike perspektiver på moralens filosofiske betingelser, og Murdoch forsøker å besvare spørsmålet om hvordan vi som mennesker kan forbedre oss. For henne henger det moralske og det intellektuelle tett sammen, og det er bare det godes uoppnåelige ideal som er suverent og perfekt i begge tilfeller. Det vi kaller et godt menneske preges vel nettopp av at det har en merkbar bevissthet om sin intellektuelle og moralske tilkortkommenhet og at det kan ta ansvar for og beklage sin iboende tendens til både å tenke feil og å handle galt. Ingen av oss kan bli helt gode, men vi kan alle bli litt bedre. Det godes suverenitet er oversatt av Kjetil Røed, og Elin Svenneby har vært fagkonsulent og skrevet forordet til denne utgivelsen.

Endelig - en samlet fremstilling av Iris Murdochs (1919-1999) forfatterskap på norsk. «Den mest intelligente kvinnen i England» utga til sammen tjueseks romaner og omtrent det dobbelte antallet filosofiske artikler. Hun underviste i filosofi i Oxford og London, mottok er rekke høythengende priser for sine bøker, ble i 1987 utnevnt til Dame Commander of the Order of the British Empire og ble kalt en «20th-Century Giant». Hun var tidlig ute med kritiske tanker om kjønn og makt i sin fiksjon, og mange av romanene vitner om en økologisk oppmerksomhet. I sine filosofiske tekster etablerte Murdoch fruktbare dialoger mellom det klassiske og det moderne, og mellom det britiske og det kontinentale, særlig inspirert av forgjengere som Platon, Kierkegaard, Wittgenstein, Heidegger og Weil. Tenkningen kunne lede henne til høytflyvende spekulasjoner, men hun vendte alltid tilbake til den sanselige verden og våre dagligdagse bekymringer. Denne bevegelsen, som kanskje preger enhver filosofi - og fiksjon - som fortjener navnet, kalte Murdoch «toveisbevegelsen», et begrep som styrer filosofen Elin Svennebys fremstilling av Murdochs livsverk.

Tar vi de mest grunnleggende verdiene i vår kultur for gitt i dag? Er de framme i samfunnsdebatten på en måte som folk flest er i stand til å registrere? Er vi opptatt av dem, etterleves de? Verdier i vår tid? er utviklet i samarbeid med Odd Fellow Ordenen i forbindelse med deres 200-årsjubileum. I denne utgivelsen behandler fagfilosofer og skjønnlitterære forfattere verdiene medfølelse, vennskap, takknemlighet, kjærlighet, tilgivelse, respekt, sannhet, toleranse og nøkternhet. Hvilken rolle har de spilt gjennom historien? Og hvilke uttrykk og praksiser ser vi i livene våre i dag? Her er mange tolkninger og mange svar. Samspillet mellom de filosofiske og de skjønnlitterære tekstene viser en unik dynamikk på tvers av sjangere om høyst sentrale temaer. Slik sett er denne boken spesiell.