Erling Sandmo

Long ago, sea monsters were a normal part of maps and treatises on natural history. People who went to sea could expect to meet nightmarish monsters on the waves. Today the monsters are no more, or else transformed into well-known fauna. Historian, professor, and author Erling Sandmo has written a book about twenty of the sea’s rulers and how they finally vanished under the waves for good, as all our scariest fantasies gave way to scientific truths, or were transformed into myths and fables.

Historians have long been interested in knowledge - its nature and origin, and the circumstances under which it was created but it has only been in recent years that the history of knowledge has emerged as an academic field in its own right. In Circulation of Knowledge, a group of Nordic scholars explore a range of theoretical and methodological approaches to this new and exciting area of historical research. The question of knowledge in motion is central to their investigations, and especially how knowledge is transformed when it circulates between different societal arenas, literary genres, or forms of media. Reflecting on twelve empirical studies, from sixteenth-century cartography to sexology in the 1970s, the authors make a significant contribution to the growing international research on the history of knowledge.

En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. Det mangeøyde havsvinet spredte skrekk rundt Island, monstre med lysende øyne raste i bølgene ved Norskekysten, og utenfor Bergen risikerte man å bli angrepet av sjøormen, som spiste kalver og griser hele. Men monstrene kunne også være nyttige: Havmennesker kunne sløyes og kokes til tran, hvalens ribbein var reisverk for hus, og en blekksprut kunne fylle opp tønnevis med blekk. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.

Dette er bogen om, hvad historien er, og hvad den ikke er. Det er en historie om historiefagets og historiefortællingens udvikling. Erling Sandmo forsøger at besvare de grundlæggende spørgsmål, som enhver der beskæftiger sig med historie bakser med: Hvorfor er vi interesseret i historie? Hvordan kan vi vide noget sikkert om historien? Hvorfor skal der skrives historiske værker? Gennem en række fascinerende eksempler viser Sandmo, hvordan historikerne har arbejdet gennem tiden: Heroiske hærførere, der vil forme deres eftermæle. Religiøse historikeres håndtering af en verden i opløsning, søuhyrer, dæmonuddrivere og meget mere. Han vil forstå hvordan og hvorfor fortidens mennesker var forskellige fra os, og han viser, hvordan både fortidens og nutidens historikere arbejder med kilder for at finde svar. Bogen er en grundlæggende indføring i historiefagets historie, metode og teori. ”En fornøjelse for enhver, der interesserer sig for historie, og uomgængelig for den, der har lyst til at forsøge at aflure faget dets hemmeligheder.” ***** - Politiken

Dette er boken om hva historie er. Gleden over å være historiker gjennomsyrer Erling Sandmos introduksjon til historiefaget. Han tar for seg de grunnleggende spørsmålene enhver som driver med historie bakser med: Hvorfor er vi interessert i historie? Hvordan kan vi vite noe sikkert om fortiden? Hvordan bør historie skrives? Og hvorfor bør historie skrives?«En fornøyelig bok for enhver som interesserer seg for historie, og uunngåelig for den som har lyst til å forsøke å avlure faget dets hemmeligheder.» Bo Lidegaard, «Morgenbladet» og «Politiken»«Tid for historie» er en sjenerøs og sprudlende vittig gjennomgang av tenkning og skrift gjennom tidene, fra Herodot og til framtidas historikere.» Jon Rognlien, «Dagbladet»Erling Sandmo viser frem det praktiske arbeidet historikere gjør gjennom en rekke fascinerende eksempler. Det begynner med hans forbløffede møte med en enorm frosk og en underlig firfoting på et kjøkken i Piplipatan en gang på 1600-tallet. Og fortsetter med heroiske hærførere som vil forme sitt ettermæle, religiøse historikeres håndtering av en verden i oppløsning, sjøuhyrer, demonutdrivere, ruiner bygget som ruiner og en dypt musikalsk polsk statsminister. Sandmo møter fortiden med nysgjerrighet, åpenhet og stor kunnskap. Han vil forstå hvordan og hvorfor fortidens mennesker var forskjellige fra oss og viser hvordan både dagens og fortidens historikere har gått fram for å få svar. Denne boken gir en innføring i historiefagets historie, metode og teori. All historie inneholder en refleksjon om tid, om hva det vil si at tiden ligger mellom oss og det som har vært. «Tid for historie» er en hjertelig invitasjon til faget om fortiden.

"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner." Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene." Humaniora. En innføring" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel. Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie. I 2. utgave er feil rettet." En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden." Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

En oppdatert innføring i norsk middelalderhistorie som tar tradisjonelle tolkninger opp til debatt. Perspektivrik og engasjert introduksjon til norsk middelalder fra vikingtida til reformasjonen. Framstillingen er både tradisjonell og moderne. Tradisjonell ved å være en fortelling om de viktigste begivenhetene som formet Norge, moderne ved at den har fanget opp nye retninger og nye forskningsresultater som har brutt gjennom i historiefaget. Boken er problematiserende i formen og tar de mange ulike tolkningene av sentrale begivenheter i norsk historie opp til debatt."... den ny Norgeshistorie er et fremragende initiativ, som der er kommet en kompetent og velskrevet bog ud af. Danske middelalderforskere kan misunde nordmænderne, at de kan skrive deres lands historie med så megen debat og perspektiv." Professor Erik Ulsig i det danske tidsskriftet "Historie"

Fremragende fremstilling av tida fra reformasjonen til oppløsningen av den dansk-norske unionen. Et av framstillingens sentrale temaer er statens vekst og stadig dypere inngrep i befolkningens liv, både politisk, økonomisk og kulturelt. Statsveksten førte med seg konflikter og disiplinering, men også nye idestrømninger og nye tenkemåter. Gjennom hele denne perioden var Norge politisk forent med andre land. Ikke bare med Danmark, men også med Island, Færøyene og hertugdømmene Schleswig og Holstein. Konglomeratstaten er en avgjørende forutsetning for utviklingen av det norske samfunnet i foreningstida. Forfatterne gjør også den allmenne europeiske utviklingen til den faste rammen om norsk historie. Innnfor denne rammen drøftes sentrale endringsprosesser som militarisering, skatteøkninger, folketallsøkning, økonomisk vekst og kulturell polaisering. Boka presenterer et moderne blikk på "dansketida" i norsk historie. Den gir en grundig innføring i realhistorien, og den viser hvordan bildet av perioden har forandret seg i takt med ettertidas skiftende perspektiver. Historikernes debatter er en viktig del av fremstillingen. Sammen med "Norsk historie 1" (750-1537) er verket en faglig solig og pedagogisk godt læreverk for universiteter og høgskoler.

"Høiesteret dømmer i sidste Instans," heter det i Grunnloven § 88. Gjennom hele sin historie har Høyesterett avgjort konkrete konflikter, men avgjørelsene har hatt betydning for norsk samfunnsutvikling. Siste ord er den første studien av den øverste domstolens historiske rolle, i spennet mellom hverdagsliv og forfatning. Første bind av Siste ord tek for seg tidsrommet 1815 til 1905. Høgsterett spela ei heilt sentral rolle i dei mange djuptgripande endringane det norske folket gjekk gjennom i denne perioden. Gjennom første delen av dette hundreåret var lovverket i Noreg svært mangelfullt. Det vart difor opp til domstolane å setje standarden for straffene og avgjere vesentlege sivilrettslege spørsmål. På alle livsområde frå vald og seksualitet til ytringsfridom og aksjespekulasjon måtte Høgsterett skape rett der lovene var uklare eller beint fram tagde. Grunnlova av 1814 spela ei svært viktig rolle i denne perioden. Høgsterett tok seg difor rett til å prøve om både forvaltingsvedtak og lover var i strid med Grunnlova. Vegen eigedomsretten og borgarfridomen skulle ta frå idé til handfaste realitetar, var brulagd med rettsavgjerder i Høgsterett. Dei mange nye vanskelege spørsmåla som både oppstod med ny teknologi og kapitalrørsler, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret. I tillegg hamna både nye og gamle sosiale utfordringar knytt til prostitusjon, alkohol og barnedrap til slutt i fanget til Høgsterett. Bind to av Siste ord tar for seg perioden fra 1905 til 1965. Den første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive gjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet; Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Diskusjonene som fulgte, var meget intense - både blant jurister og politikere: Var det demokratisk riktig at Høyesterett hadde en slik makt? Etter 1945 var forholdet mellom statsmaktene blitt et annet. Igjen ble det vedtatt vidtrekkende og omdiskuterte lover for å modernisere landet, men nå grep ikke den øverste domstolen inn. Igjen skapte dette debatt: Var ikke Høyesterett lenger et korrektiv til Storting og regjering? Hadde den sluttet å forsvare den enkeltes rettigheter mot flertallets vilje? Disse spørsmålene har mange dimensjoner og får mange svar i dette bindet, som trekker linjer mellom de små sakene og den store historien, mellom krigsår og fredstid - og mellom jus og politikk. Lovregister til bind 2Nils Rune Langeland (f. 1964) er frå Voss og utdanna historikar med doktorgrad frå 1997 ved Universitetet i Bergen. Han har tidlegare arbeidd med politisk idéhistorie i det 20. hundreåret. Doktoravhandlinga Myten om det politiske herredømet handla hovudsakleg om den såkalla revolusjonære konservatismen under den tyske Weimar-republikken på 1920- og 30-talet. Sidan 1999 har han vore tilsett som forskar ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Erling Sandmo (1963) er Dr. art. i historie fra Universitetet i Oslo 1998. Han har utgitt blant annet Mordernes forventninger: kriminalitetshistoriske essay (1998) og Voldssamfunnets undergang: om disiplineringen av Norge på 1600-tallet (1999). Han er også medforfatter av Norsk historie I–II (1999–2003), og har skrevet en lang rekke artikler og essays om retts-, kultur- og musikkhistorie og om historieteori. Under arbeidet med Siste ord var han forsker 2 ved Institutt for samfunnsforskning.

Våld framställs ofta som något godtyckligt och meningslöst, men våldshandlingar återspeglar i hög grad den kultur och samtid de utspelar sig i. I Våldets mening diskuterar författarna våldet i den historiska verkligheten, i konsten, på museer och i litteratur. Det långa tidsperspektivet i boken ger tankeväckande insikter om det annars så akuta och dramatiska ämnet. Våldets mening är skriven av framstående och välrenommerade forskare som arbetar med synen på våld i sina egna discipliner. Texterna är ett tvärsnitt av olika vetenskapsgrenar och ger analyser av så vitt skilda ämnen som dueller under svensk stormaktstid, kvinnomisshandel i 1800-talets Sverige, våldet i de isländska sagorna och religionens roll i krigshandlingar.-Peter Aronsson är professor i Kulturarv och historiebruk, vid Tema Q, Linköpings universitet.-Irene Andersson är fil. dr och lektor i historia med didaktisk inriktning vid Lärarutbildningen, Malmö högskola.-Per Bauhn är docent i praktisk filosofi vid Lunds universitet och lektor vid Högskolan i Kalmar.-Christopher Collstedt är doktorand vid Historiska institutionen vid Lunds universitet.-Jan Hjärpe är religionshistoriker och professor i islamologi, avdelningen för religionshistoriska ämnen, Lunds universitet.-Anders Jarlert är professor i kyrkohistoria vid Lunds universitet och föreståndare för Lunds universitets kyrkohistoriska arkiv (LUKA).-Kenneth Johansson är doktorand vid Historiska institutionen i Lund.-Rickard Lagervall är doktorand i religionshistoria med islamologisk inriktning vid Lunds universitet.-Malin Lennartsson är fil. dr. i historia och verksam som lektor vid Växjö universitet.-Marie Lindstedt Cronberg är forskarassistent vid Historiska institutionen vid Lunds universitet.-Roddy Nilsson är fil. dr i historia och verksam som forskare vid Centrum för kulturforskning vid Växjö universitet.-Erling Sandmo. är forskare vid Institutt for samfunnsforskning, Oslo.-Birgitta Svensson är professor i etnologi vid Stockholms universitet och Nordiska museet.-Maria Svensson är doktorand i historia vid Lunds universitet.-Eva Österberg är professor i historia vid Lunds universitet.