Eskil Skjeldal

Fars hage, mors hus er en kraftfull og spørrende roman der nye historier oppstår og fremtiden ligger åpen. Da Mikael Emanuelsen går oppover kirkegulvet i sin fars begravelse, har han ikke sett foreldrene på sytten år. Utenfor kirken, etter jordpåkastelsen, står han ansikt til ansikt med moren. Hun sier at hun reiser til Spania og at nøkkelen til barndomshjemmet ligger på samme sted som før. Denne sommeren er Mikael som i en døs. Han klarer ikke å arbeide eller delta i familielivet med kona Ragnhild og de tre barna. En barndom han for lengst har lagt bak seg, kommer tilbake til ham: Faren som dyrket fram en eventyrlig hage der det ikke var lov å leke. Moren som holdt huset urokkelig i orden. Men var det slik? Er barndomsminnene til å stole på? Og når skal han dra tilbake til huset, låse opp døren, gå inn i huset og ut i hagen? Jeg rykker til meg hånden, men buskens torner slipper meg ikke, og ikke før jeg harnappet meg løs fra den lange tornen, er det en ny torn som tar kontroll over bevegelsene mine, denne gangen fester den seg i buksebenet. Fra hånden som jeg nå flytter mot øynene, renner det blod, jeg suger det i meg mens jeg samtidig forsøker å riste buksebenet løs fra den nye tornen.

Bjørnebærstien er en øm og voldsom roman om åttitallets verstinggate på Rykkinn. Alle visste om den gata. Johannes bor i en av blokkene i Bjørnebærstien. Han har en far som drikker og slår, en mor som holder seg i bakgrunnen, en lillebror som ikke har utviklet språk. Og så er det Karl, kompisen til Johannes. De to selger hasj i småskala, de går på fest i Sandvika og lager bråk, de er glade i å slåss. Johannes er en kjærlig og ansvarlig storebror som gjør alt for Magnus – følger til skole, lager middag, øver på sykling. Spennet er stort til den samme Johannes som planter neven i trynet på folk, gjemmer hasj og penger i skogen, gjør innbrudd. Johannes er en romanhelt å bli glad i, men også en å bli redd for.

Byrået av Eskil Skjeldal handler om Olav, som driver et begravelsesbyrå i en liten by i Nord-Norge. Romanenviser mange øvelser i sorg, ikke minst begravelsesagentens egne. Olav er ryddig, redelig, enslig og profesjonell. I møte med sørgende mennesker finnes det to grøfter, reflekterer Olav, og en plass midt mellom disse grøftene ligger den ideelle tilnærmingen. Det samme mener han gjelder menneskenes følelsesliv: I møte med sterke følelser kan du være for varm og for kald. Naboen til Olav, Per, blir borte på sjøen. Båten dukker opp tom, og det går inn på Olav på en måte han ikke er vant til. Når en annen bekjent, Markus, dør av hjertestans altfor tidlig, kommer tårene. Det plager Olav, noe løsner i ham. For å øve seg på å håndtere døden på nye måter, tråkker Olav ned i en oppgravd, gammel grav for å hente ut restene og gjøre klar til en ny kropp. Og når han skal gjøre liket pent og presentabelt kjøper han nye sminkeprodukter som han tester ut på sitt eget ansikt først.

I 2013 konverterte Jon Fosse til katolisismen. Fosse melde seg i protest ut av Den norske statskyrkja som 16-åring, men fann seinare attende til ei religiøs livsforståing gjennom skrivinga. Han har vore oppteken av gnostisme, kristen mystikk og har kjent seg nær kvekarrørsla, men er no altså katolikk. Kva har skjedd? Teologen og katolikken Eskil Skjeldal samtalar med Fosse om vegen fram til konverteringa. Dei snakkar om tru og Gud, om åndelege og mystiske opplevingar, om skriving, alkoholisme og sjukdom, om kvardagen som katolikk og om kva Fosse tenkjer om standpunkta til den katolske kyrkja. Her kjem du tett på både Fosse og trua.

I denne essaysamlingen problematiserer Eskil Skjeldal konvensjonelle gudsbilder som er konstruert for å gripe og begripe Gud. På leting i tekster fra forfattere som Dag Solstad, Karl Ove Knausgård og Henrik Ibsen, og ved hjelp av tankegods fra filosofer som Kierkegaard og Levinas, finner forfatteren elementer til svært forstyrrende og utradisjonelle gudsbilder. Derimot påviser han skivebom for nyateister som Onfray, Hitchens og Dawkins. Kritikk av Gud trenger ikke være ateistisk: Det tyngste skytset mot Gud finner vi i Bibelen. Forfatteren provoserer, stimulerer og engasjerer leseren til å revurdere tradisjonelle oppfatninger om Gud og inngå i en dialog om hvorvidt Gud er så allmektig og sterk som han er blitt fremstilt. Tittelen, Den svake Gud, antyder de funn forfatteren gjør, og i essay som Guds stillhet - Teologi etter Holocaust og For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet, mer enn antyder han at Gud også er svak.