Espen Ekberg

DNB ruver alene på toppen av norsk finansnæring som Norges desidert største bank. Den er samtidig den eneste av de store bankene i markedet med et betydelig norsk eierskap. DNBs nærmeste konkurrenter er enten filialer av utenlandske banker eller små og mellomstore sparebanker - og allianser av disse. DNBs posisjon som nasjonal storbank er garantert av den norske staten, bankens klart største eier. Denne bransjestrukturen, preget av én svært dominerende bank, framtredende innslag av utenlandsk eierskap og en sterk statlig involvering, er på mange måter unik. Den etableres i løpet av 1990- og det tidlige 2000-tallet. DnB, i dag DNB, blir formelt etablert våren 1990. I løpet av tiåret som følger gjennomgår hele banknæringen radikale forandringer: Konkurransen øker, den største bankkrisen siden 1920-tallet inntreffer, og de tre største forretningsbankene overtas av staten. Parallelt gjennomgår næringen et teknologisk, organisatorisk og strategisk skifte. Bevegelsen fra fysiske til digitale banktjenester starter for alvor. Bankene blir finansielle supermarkeder som tilbyr stadig nye produkter og tjenester. Fusjoner og oppkjøp brer om seg, og flere store banker blir solgt til utenlandske eiere. Radikal forvandling er historien om DnBs rolle i den norske banknæringens totale og varige endring. Det er fortellingen om gjentatte kamper om vekst og kontroll. Men det er også fortellingen om håndtering av kriser, betydningen av lederskap og utfordringen ved å lære av sine feil. Og det er en analyse av hvordan staten spiller en avgjørende rolle når DnB etablerer seg som kjempen i norsk finans på bekostning av sine konkurrenter.«BI-professoren har levert en solid historiebok fra hjertet av norsk finans [...] Ekberg skal ha honnør for å plukke frem personhistoriene. Gode, gamle maktkamper. Disse gjør stoffet levende.» Andreas Klemsdal, «Finansavisen»

Noen selskaper blir veldig store og riktig gamle, men det er ikke gitt hvilke som blir nettopp det. Med røtter tilbake til 1767 er Storebrand et av landets eldste selskaper. Dette tobindsverket presenterer historien om Storebrand og norsk forsikringsbransje gjennom 250 år. «Ulykkens frukter» er tittel på første bind, som rommer historien fra 1700-tallet fram til 1945. I sentrum for beretningen står skadeselskapet Storebrand og livselskapet Idun. Men historien favner langt bredere enn som så. I 1767 ble Norges Brannkasse etablert, den statlige innretningen som senere ble en del av Storebrandkonsernet. Bokens første del gir et langt historisk riss og viser hvordan forsikringsmarkedet vokste fram og ble kontrollert. Andre del omhandler perioden 1912-1945. Dette var en ekspansiv og spennende fase, preget av dristig internasjonalisering, aktiv kapitalforvaltning og lansering av en rekke nye forsikringsprodukter. Under 2. verdenskrig ble Storebrands og Iduns drift vevet inn i okkupasjonsmaktens politikk. Fremstillingen kaster nytt lys over krigshistorien og norske forretningsmenns virke. «Skadeskutt og livskraftig» er verkets andre bind og tar for seg perioden fra 1945-2017. Boken er en spenningsfylt beretning om et finanskonsern gjennom vekst og turbulente tider. Ved utgangen av andre verdenskrig var Storebrand en ærverdig gigant i norsk finans, og i tiårene som fulgte viste selskapet seg særdeles livskraftig. Forsikringsmarkedet var preget av fusjoner og oppkjøp, Storebrand ble bransjens sultne seierherre med en stadig fetere midje. En ny konkurransesituasjon og interne stridigheter bød på utfordringer fra 1980-årene. Det patriarkalske vestkantselskapet gjennomgikk et hamskifte. I det gamle Storebrand kjørte direktørene egne heiser. Nå er direktørheisen fjernet for lengst. Penger skulle tjenes på andre måter og nye lederskikkelser utfordret den etablerte orden. Kapitalisten skiftet ansikt. Det ble en urolig tid, med mislykkede raid og rabalder på kammerset. Den mektige næringslivsaktøren var skadeskutt og vaklet. Det var ikke gitt at selskapet skulle overleve. Forfattere er Sverre August Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang og Trond Bergh. Alle er næringslivshistorikere ved Handelshøyskolen BI. «Alt er tipp topp ved dette tusen siders bokverket: emnet, teksten, analysene, perspektivene, arkivundersøkelsene, skandalene, billedmaterialet, note- og kildeapparat. Alle som har lurt på hvor forsikringsselskapene plasserte kapitalen under krigen får svar i dette praktverket». Espen Søbye, Morgenbladet

Familien Johannson er Norges mektigste dagligvareaktør, men er nesten usynlig i offentligheten. Denne boken er resultatet av at familien for første gang har åpnet sine arkiver og gitt våre skarpeste næringslivshistorikere full tilgang på kildene til sin historie. Norge har gjennomgått en dagligvarerevolusjon. Tusenvis av små og selvstendige kjøpmenn «på hjørnet» er erstattet med tre store, integrerte dagligvarekjeder. Dermed har noen få menn fått stor makt over hva vi spiser og produserer. Grossistene har spilt en nøkkelrolle i denne utviklingen. De er mellommennene som har styrt varestrømmen fra produsenter til kjøpmenn og fylt butikkhyllene. Én av dem, kolonialgrossisten Joh. Johannson, har blitt Norges mektigste dagligvareaktør. Joh. Johannson kontrollerer nå over 40 prosent av dagligvaremarkedet gjennom paraplykjeden NorgesGruppen og står bak de kjente kaffemerkene Evergood og Ali. Denne boken forteller firmaets 150 år lange og tidvis dramatiske historie. Boken gir en fascinerende skildring av sønner som har gått i sine forfedres fotspor gjennom fem generasjoner, og hvordan de har taklet skiftende tiders utfordringer for familiefirmaet. Kampene om dagligvaremarkedet har vært mange og vanskelige, og ved flere anledninger kunne det gått riktig galt med firmaet. Forfatterne forklarer hvorfor Joh. Johannson likevel lyktes. Lars Thue, Espen Ekberg og Christine Myrvang er historikere ved Senter for næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI. «... med sitt persongalleri og sin relevans ril Norges historie og økonomi er dette samtidig god litteratur, en dokumentarvariant av Jan Guillous 'Brobyggerne' og Ken Follets 'Kjempenes fall'.» Bjørn Gabrielsen, DN «... et forbilledlig oppslagsverk, i tillegg til at den for en bransjeinteressert er jevngod med en kriminalroman.» Arne Giverholt, Dagligvarehandelen

Alle har et forhold til samvirkelagene, men Coop er mer enn det. Ved utgangen av 2005 var over én million nordmenn medlemmer i forbrukersamvirket Coop, og butikknettet har hånd om en fjerdedel av all dagligvareomsetning her i landet. I 2006 er det 100 år siden Norges kooperative landsforening ble dannet. I den anledning er forbrukersamvirkets historie skrevet. Samtidig kan studiet av forbrukersamvirkets utvikling kaste lys over hele den moderniseringsprosessen som det norske samfunnet har gjennomgått de siste 150 årene. Rikt illustrert.