Geir Heivoll

I 1814 fikk Norge en fri forfatning, og landets politivesen måtte tilpasses et nytt styresett. Samtidig vokste det moderne samfunnet frem. Befolkningen økte og ble mer mobil. Industrialiseringen førte til at mange flyttet inn til byene. Dette stilte nye krav til politiet. Ikke bare økte arbeidsmengden; truslene mot staten, samfunnet og befolkningen endret karakter. Den økende befolkningen i byene førte med seg fattigdom, trusler mot skikk og orden og økt kriminalitet. Ny infrastruktur, nye transportmidler og nye virksomheter skapte farer politiet aldri hadde stått overfor før. Befolkningen, politikerne og politiet selv krevde at noe ble gjort, og snart begynte staten og landets kommuner å sette politivesenet i stand til å håndtere utfordringene. Gradvis ble landets politivesen reformert, og det moderne ordens- og kriminalpolitiet vokste frem. I denne boken følger vi utviklingen av politivesenet fra Grunnloven ble vedtatt frem til andre verdenskrig. Den tar for seg endringene av politiet som offentlig etat, ser nærmere på hvem som var ansatt i politiet, og hvordan de arbeidet i tiden frem til krigen brøt ut i 1940. Boken gir en levende skildring av overgangen fra eneveldets politivesen til det moderne norske politiet.

Det begynte da Trondhjem brant i 1681. Hus ble liggende i aske, handelsfolk ruinert og offentlige institusjoner satt ut av drift. I tiden som fulgte måtte hele den offentlige skikk og orden, byens politie, som man sa, gjenreises. Som en del av dette ønsket borgerne at det ble gjort tiltak for å håndheve deres privilegier på en mer effektiv måte enn før, og foreslo at det, som i København, ble utnevnt en politimester. I 1686 utnevnte den eneveldige Christian V en lokal handelsborger til den første politimester i Trondhjem, og Norge. I tiden som fulgte kom det politimestere og politietater også i de andre stiftsbyene, og gradvis ble politivesenet styrket over hele landet. Denne boken handler om politiets historie i Danmark-Norge fra eneveldet ble innført på 1660-tallet frem til unionsoppløsningen i 1814. Først og fremst handler den om hvordan denne historien utspilte seg i Norge, og om det politivesenet som ble utviklet i denne delen av helstaten. For hva var det som karakteriserte politivesenet i Norge i perioden, organisatorisk, profesjonelt og funksjonelt? Hva slags politi var det eneveldet utviklet, og hva preget det i tiden frem til 1814?

Det er over hundre lover som gir politiet ulike typer forvaltningsoppgaver. De mest sentrale forvaltningsoppgavene, i tillegg til ordenstjenesten, er forbundet med førerkort, våpen, pass, utlendingssaker, serveringssteder, hittegods og brukthandel. Politiet har også oppgaver i forbindelse med offentlige arrangementer, skiltvedtak og tiltak overfor dyr, og kan ha en rolle i saker om barnevern og psykisk helsevern. Hvilke regler gjelder for politiet når de skal utføre alle disse svært ulike oppgavene? Hvordan skal politiet gå frem? Hvordan kan politiet være sikre på å fatte riktige avgjørelser? Når har de plikt til å handle? Når må de gi ut informasjon til parter og andre, og når har de taushetsplikt? Kan en ansatt i politiet behandle en sak som angår noen han eller hun kjenner? Denne boken er skrevet for politistudenter som skal gi seg i kast med forvaltningsrett for første gang. Formålet er å gi en enkel innføring i alminnelig forvaltningsrett og hovedreglene som gjelder for noen av de mest sentrale forvaltningsoppgavene politiet har. Boken inneholder også en rekke oppgaver med løsningsforslag, som gir øvelse i å løse oppgaver som kan gis til eksamen i forvaltningsrett. Det er teoretiske og praktiske oppgaver, innenfor alminnelig forvaltningsrett og de ulike forvaltningsområdene politiet har ansvar for.

Det finst ei rekkje forventningar og krav til korleis politirolla skal utøvast, oppfatningar om kva som er godt og dårleg politiarbeid. Det er desse spørsmåla om kva som er rett og god utøving av politirolla denne boka handlar om. Boka gir ein introduksjon til etikk i politiprofesjonen; kva samfunnet forventar av politiet, korleis politibetjenter kan innfri desse forventningane, og kva som kan skje om dei ikkje gjer det. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre del av boka ser ein på politiets rolle i samfunnet, og kva etiske tema, utfordringar og problem som pregar politiprofesjonen. Gjennom heile framstillinga blir dette illustrert med praktiske eksempel frå politikvardagen der studentane blir oppfordra til å reflektere over etiske problemstillingar. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Geir Heivoll (f. 1974) er ph.d. og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Hans arbeidsfelt er politi, myndigheit og makt i den demokratiske rettsstaten, med særleg vekt på politirettslege emne, skjønnsutøving og forholdet mellom rett og moral i politiarbeidet.