Geir Winje

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen handler om hvordan barnehagen kan arbeide med religiøst mangfold i hverdagen. I motsetning til høytider, som kan planlegges før de markeres, retter denne boka seg mot hverdagssituasjonene hvor religion dukker opp i samtaler om fødsel og død, mat og klær, og annet. Boka inneholder også fortellinger, bilder og fagtekster som kan brukes som et utgangspunkt for å snakke med barn om hva religionene står for. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen inneholder ingen former for forkynnelse. Den er ment som en nøktern fagbok om et fenomen som mange barn er opptatt av, men som ikke alltid følges opp av de voksne. Boka er aktuell for barnehagelærerstudenter og alle som arbeider med barn i barnehagealder.

Religioner, mangfold og etikk i barnehagen tar opp fagstoff i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanninga. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Ingeborg Tveter Thoresen skriver i første del om barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag. Hva samfunnet vil med barnehagen i dagens samfunn, er formulert i barnehagens samfunnsmandat slik det er formulert i barnehageloven. Barnehagen som samfunnsinstitusjon er betydningsfull for hundretusener av små barn og deres foresatte, og barnehagens ansatte møter i økende grad et kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Tveter Thoresens bidrag gir god hjelp til å møte de utfordringer og dilemmaer som barnehagens personale står overfor i den forbindelse. Økt kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold krever innsikt og kunnskap om verdier, verdiforankring i endring og mangfold av religioner og livssyn i dagens Norge. Geir Winje skriver om høytidsmarkering som arbeidsmåte i bokas andre del. Hensikten med denne arbeidsmåten er å synliggjøre barns religions- og livssynstilhørighet på en måte som gir barn større kjennskap til hverandre. Boka gir både en innføring i arbeidsmåten og konkrete forslag til gjennomføring. Boka inneholder også oversikter over de viktigste religioner og livssyn i Norge. Forhold som barns religiøse identitet, religioners og livssyns forståelse av barn og barndom, og religioners og livssyns etikk drøftes i lys av barnehagens mandat og verdigrunnlag. Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz skriver i ett kapittel om barn i vanskelige livssituasjoner.

Boken inneholder stoff om religion og kunst i de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, jødedom, islam og kristendom, samt innen samisk religion og moderne religioner. Gjennom tekst og bilder presenteres symboler og motiver i verdensreligionene, men også fra en lang rekke andre trossamfunn. Boken presenterer dessuten religionenes kunsthistorie, og egne avsnitt om religionens estetikk tar for seg tanker og formuleringer om kunstens hensikt. Dette er en oppdatert og revidert andre utgave, og har blant annet et nytt kapittel om kunst i sikhismen. «Guddommelig skjønnhet» er skrevet for alle som er interessert i religion og kunst, men har særlig relevans for studenter og lærere i religionsfagene i grunnskolen og den videregående skolen. Et eget kapittel er derfor viet kunst i undervisningen. Boken er skrevet med bidrag av Tormod Tobiassen og Roald E. Kritiansen. Forfatterne har teologisk og religionsfaglig bakgrunn, og de har alle arbeidet i lærerutdanningen. Geir Winje er høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold og har tidligere publisert bøker og artikler om moderne religion, kunst og religion, og IKT og religion. Tormod Tobiassen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og har skrevet bøker og artikler om Bibelen og kristendommens historie. Roald E. Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og har tidligere skrevet om buddhisme, samisk religion og nordnorsk spiritualitet.

Digital kompetanse - IKT på 1.-4. årstrinn er ei praktisk bok. Den gir konkrete forslag til hvordan digitale verktøy kan trekkes inn i fagene i skolen. Boka foreslår også gratis programvare som kan lastes ned fra Internett, og gir enkle instruksjoner for hvordan programvaren kan brukes. Alle de digitale verktøyene som omtales i boka, er prøvd ut med elever mellom seks og ti år. Det dreier seg om programmer for bildebehandling, spill, tegneserieprogrammer, matematikkverktøy, interaktive tavler og penner, programmer for lydopptak og enkle animasjoner. Boka er skrevet for lærere og lærerstudenter, men vil også ha interesse for foresatte, ansatte på SFO og andre som arbeider med barn i denne aldersgruppen. Forfatterne arbeider i lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. De har i en årrekke arbeidet med integrering av IKT i undervisningen i samsvar med skolens oppdrag og planverk. Terje Høiland underviser i pedagogisk bruk av IKT og har de siste årene vært fagansvarlig for studiet IKT i læring. Han og Tor Arne Wølner har en sentral rolle i implementeringen av IKT i den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU). Høiland har også ledet studiet IKT i barnehagen. Geir Winje arbeider særlig med religion, men også med implementering av digitale mapper og annen bruk av IKT i skolen. Tor Arne Wølner arbeider med digitale verktøy og medier i et didaktisk perspektiv. Han er veileder og norsk prosjektleder i GNU (Grenseoverskridende Nordisk Undervisning), og han har et særlig fokus på interaktive tavler og kommunikasjon i klasserommet.

Høytidsmarkering i barnehagen viser hvordan ulike religiøse høytider og andre merkedager kan markeres i barnehagen. Boka inneholder forslag til fortellinger, bilder og momenter til samtale som kan brukes. 13 høytider fra de fem religionene som er mest utbredt i Norge, trekkes spesielt fram. Målgruppa er barnehageansatte, førskolelærerstudenter, foresatte, lærere og andre som har behov for kunnskap om høytider og høytidsmarkering med barn.

I denne boka presenteres nye religiøse og spirituelle strømninger som gjør seg gjeldende i Norge. Sentralt er alternativbevegelsen (New Age) og neopaganismen, herunder «heksereligionen» wicca. De to forfatterne har sammen med andre bidragsytere sørget for at boka har en klar faglig profil, samtidig som den setter ord på noen av de religiøse og åndelige erfaringene som gjøres i vår tid. Forfatterne beskriver og forklarer strømningene framfor å vurdere dem. Boka er delt i tre deler og inneholder blant annet: Historisk oversikt – spiritisme, teosofi, Det Gylne Daggry, antroposofi, Aleister Crowley, moderne satanisme, UFO-religiøsitet, nye konstruerte religioner og kaosmagi Alternativbevegelsen med vekt på tarotkortene, Alternativt Nettverk, ArunA, ILIANA og Holistisk Forbund Neopaganismen eller nyhedendommen – særlig moderne åsatro, wicca, gudinnebevegelsen og neosjamanismen Hekser og healere er i første rekke skrevet for studenter ved høgskoler og universiteter, men henvender seg også til andre lesere med interesse for moderne religiøsitet.