Handlingen til dette episke diktet er lagt til et land langt borte i en fjern fortid, nemlig krigen mellom trojanerne og grekerne, slik vi kjenner den fra Homers Iliaden. Kjernen i verket er en intens kjærlighetshistorie som forandrer romansehelten Troilus’ liv. På den ene siden opplever han intens fryd og glede i sitt møte med Criseyde, samtidig som kjærlighetshistorien medfører sorg og lidelse. Troilus får oppleve hvordan krig kan skille to elskende, og at ikke alle har like høye idealer som ham selv. Blant annet kommer Criseyde til å bryte de høytidelige løfter hun har gitt sin elsker. Likevel: Kjærligheten er det bærende temaet i Troilus og Criseyde: Det er kjærlighet mellom mann og kvinne som gir livet mening, selv om ingen kan være sikker på å beholde den han eller hun elsker; ifølge Chaucer rår det nemlig en skjebnemakt i den enkeltes tilværelse. Geoffrey Chaucer (ca. 1343–1400) var engelsk forfatter, filosof, byråkrat og diplomat. I en tid da fransk og latin var førende i Europa, blir han regnet som den første som anvendte engelsk språk i kunstnerisk sammenheng. Troilus og Criseyde er skrevet mellom 1385 og 1390 og utgjør sammen med de kjente Canterburyfortellingene opphavet til den moderne romanen. Under et opphold i Italia hadde Chaucer nemlig lært av Giovanni Boccaccio at det lot seg gjøre å skape lange, fortellende dikt som gjorde det mulig å utdype skikkelsenes sjelsliv på en helt annen måte enn tidligere.
