Gert J. J. Biesta

Om Utbildning med världen i centrum Utbildning med världen i centrum är utbildningsfilosofen Gert J. J. Biestas angelägna inlägg i den långvariga debatten om vad utbildning egentligen bör fokusera på. I de sju kapitlen belyser Biesta vikten av att uppmärksamma utbildningens existentiella inriktning, inte sett som överförande av kunskap och förmågor, utan som en handling som riktar elevernas uppmärksamhet mot den värld de existerar i, så att de kan leva upp till det som världen begär och behöver av dem. Han betonar skolans unika ställning som den plats där nya generationer får möta världen och se sig själva i förhållande till den. I vilken utsträckning ett samhälle är berett att tillgängliggöra den tid som behövs för detta pedagogiska arbete är ett viktigt mått på dess demokratiska kvalitet. Utbildning med världen i centrum vänder sig främst till forskare inom pedagogik, men även till verksamma lärare och lärarstudenter som är intresserade av utbildnings- och undervisningsfilosofi. Sagt om boken: ”Författaren är en ytterligt välrenommerad utbildningsfilosof, och den här boken har rönt intresse i sin originalutgåva. Nu har den fått en svensk språkdräkt tack vare Lars Ahlströms goda översättning. [...] En väsentlig fråga i Utbildning med världen i centrum är hur lärare kan bidra till att eleverna växer i att erövra sin plats som subjekt i världen. Oavsett om man delar Biestas syn eller inte så vässas läsarnas åsikter genom brottningsmatchen med hans text! Det gör den mycket läsvärd!” Linus Björk, BTJ-häftet nr 7, 2026

I dagens utdanningspolitikk er interessen for undervisningen og læreren i ferd med å bli borte, hevder den nederlandske professoren i pedagogikk Gert J. J. Biesta. Læreren er redusert til en læringsfasilitator, og fokuset er flyttet over fra læreren til elevene og deres læring. Forfatteren ønsker med denne boken å gjenoppdage undervisningen og lærerens betydning. Ved bruk av eksempler fra den pedagogiske filosofien, med tekster av Levinas, Freire og Rancière, argumenterer Biesta for at undervisning kan ha en radikal og frigjørende betydning. Undervisning må ikke bare bli sett på som et effektivt verktøy i produksjonen av læringsresultater. Den kan også bidra til å gjøre elevene i stand til å finne sin plass i verden. På den måten vil de i større grad kunne eksistere uten å sette seg selv i verdens sentrum. Boken passer for studenter i pedagogikk og alle som er opptatt av pedagogisk filosofi og av undervisningens betydning for elever i skolen.

"'Gert J. Biesta är världens mest inflytelserika utbildningsfilosof. Enligt honom är utbildningsväsendets främsta uppgift att göra det möjligt för eleven att bli ett självständigt

I ‘Undervisningens genopdagelse’ argumenterer Gert Biesta for en konservativ opfattelse af undervisning – der viser sig at være særdeles progressiv, men som skal ses i modsætning til det moderne læringsprojekt, hvis bestræbelser Biesta sammenligner med robotstøvsugerens dygtige tilpasning. Bogen advarer mod læringgørelsen af uddannelse og pædagogik og en reducering af læreren som læringsfacilitator. Biesta opfordrer til at genoverveje og genopdage, hvad undervisning egentlig er og kan. For Biesta er pædagogikkens og undervisningens ypperste formål ”at vække andre menneskers lyst til at eksistere i og med verden på en voksen måde”. Det kræver, at undervisere står ved, at læring ikke foregår automatisk og instrumentelt, men at læring sker i spring og i samvær med andre levende mennesker. Biesta udfolder i bogen med både filosofisk tyngde og i nuancer det unikke og uerstattelige arbejde, som lærere udfører. Biesta argumenterer teoretisk om den praktiske undervisning, fordi man derved kan erkende de dybere sammenhænge i læringsbegrebet, ligesom han inddrager tænkere som Emmanuel Levinas, Paulo Freire, Jacques Rancière og Hannah Arendt.‘Undervisningens genopdagelse’ er Biestas fjerde bog i det, han selv regner for sit hovedværk om pædagogik, undervisning og uddannelse. Bogen henvender sig til undervisere, forskere, politikere og andre engagerede i uddannelsesdebatten.

I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J. J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener. Gjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig. Biesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J. J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget. Norsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen) Gert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia. Han er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA. Biesta har tilbakelagt mange utgivelser innen pedagogisk filosofi samt teori og filosofi om forskning på pedagogikk og samfunn, og er spesielt interessert i spørsmål knyttet til demokrati og demokratisering. Nyere bøker er Beyond Learning: Democratic Education for a Human Future (Paradigm Publishers 2006), i 2008 tildelt kritikerprisen (Critics’ Choice Book Award) fra American Educational Studies Association, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (2010), Jacques Rancière: Education, truth, emancipation (sammen med Charles Bingham, Continuum 2010, i 2011 tildelt prisen «AERA Division B Outstanding Book Award»), og Learning Democracy in School and Society (Sense Publishers 2011). The Beautiful Risk of Education ble utgitt på engelsk i 2014 hos Paradigm Publishers og fikk samme år prisen «AERA Division B Outstanding Book Award».

”Gert Biesta er en af Europas mest betydningsfulde uddannelsestænkere. Derfor er det en fornøjelse, at Klim nu igen går i front med en oversættelse til dansk af Biestas seneste værk.” Lene Tanggaard, professor i pædagogisk psykologi, Aalborg Universitet”Biestas bog om det smukke ved uddannelsens risiko er et stærkt forsvar for det, han kalder uddannelsens svaghed. Svaghed er i denne sammenhæng ikke noget dårligt, men et udtryk for, at uddannelse nødvendigvis er forbundet med risici, åbenhed og ikke kan eller bør kontrolleres. Uddannelsens indbyggede svaghed kommer af, at mennesker ikke er programmerbare maskiner, men levende, handlende subjekter, og Biesta viser, hvordan den nødvendige svaghed desværre er truet af en række regimer i det moderne samfund, der handler om at forudsige og kontrollere. Lærere vil i bogen finde argumenter for, at dømmekraften er uomgængelig i det pædagogiske arbejde og aldrig kan reduceres til opskrifter. Og enhver læser vil finde fine og opbyggelige eksistentielle analyser af de skrøbelige og åbne menneskelige relationer og praksisser, som vi alle har til opgave at passe på.” Svend Brinkmann, professor i psykologi, Aalborg Universitet”Biesta er mere i overensstemmelse med det bedste i den danske dannelses- og uddannelsestænkning, end denne tænkning er i overensstemmelse med sig selv. Det er tankevækkende! Med ’Den smukke risiko’ kommer vi ind til kernen i det, som er meningen med og værdierne i de begyndelser, der hele tiden skabes på ny, når vi som mennesker arbejder med og for mennesker i undervisning og pædagogik. Styrken ligger i at erkende svagheden i undervisningsrelationen som forudsætning for, at menneskelig dannelse kan finde sted. Bogen er et startskud for den nye begyndelse, som uddannelsestænkningen herhjemme har brug for, hvis den skal genvinde sin værdighed overfor måle- og modebølgers forsøg på ensretning af den menneskelige forstand.” Jan Tønnesvang, professor i psykologi, Aarhus Universitet

This is a book about what many teachers know but are increasingly being prevented from talking about: that real education always involves a risk. The risk is there because, as W. B. Yeats has put it, education is not about filling a bucket but about lighting a fire. It is there because students are not to be seen as objects to be moulded and disciplined, but as subjects of action and responsibility. The Beautiful Risk of Education is organised around a critical discussion of seven key educational concepts: creativity, communication, teaching, learning, emancipation, democracy, and virtuosity. By opposing the risk aversion that characterises many contemporary educational policies and practices, Gert J. J. Biesta makes a strong argument for giving risk a central place in our educational endeavours and brings risk taking to the forefront of a critical pedagogical practice.

This is a book about what many teachers know but are increasingly being prevented from talking about: that real education always involves a risk. The risk is there because, as W. B. Yeats has put it, education is not about filling a bucket but about lighting a fire. It is there because students are not to be seen as objects to be moulded and disciplined, but as subjects of action and responsibility. The Beautiful Risk of Education is organised around a critical discussion of seven key educational concepts: creativity, communication, teaching, learning, emancipation, democracy, and virtuosity. By opposing the risk aversion that characterises many contemporary educational policies and practices, Gert J. J. Biesta makes a strong argument for giving risk a central place in our educational endeavours and brings risk taking to the forefront of a critical pedagogical practice.

Gert Biesta præsenterer en kritisk analyse af aktuelle diskussioner om forholdet mellem medborgerskab, demokrati og uddannelse. Demokratiet defineres som en fortløbende proces, som aldrig kan afsluttes eller indfanges. Der er snarere tale om et eksperiment, der grundlæggende må være åbent for mere demokrati og måske et anderledes demokrati. Demokratiets essens indfinder sig sporadisk og opstår særligt i øjeblikke, hvor der indtræder dissensus. Det vil sige, hvor den eksisterende orden udfordres og konfronteres med nye logikker. Pluralitet og forskellighed er i et demokrati stærke værdier, der skal fremmes og beskyttes. Biesta argumenter derfor for den politiske medborgerskabsforståelse, som er modsætningen til den sociale medborgerskabsforståelse, hvor pluralitet og forskellighed kan betragtes som noget, der truer sammenhængskraften og derfor til dels må overvindes. Biesta udfolder herefter tanken om medborgerlig læring, som tager sit afsæt i individet og handler om konkrete medborgerskabserfaringer gennem deltagelse i demokratiets eksperiment, hvor værdier om lighed og frihed diskuteres. Han afslutter med et højaktuelt budskab om at værne om det offentlige rum, hvor demokratiske processer kan udfolde sig. Gert Biesta har til den danske udgave skrevet et efterskrift, som opsummerer bogens hovedsynspunkter.

Never before published, this book features George Herbert Mead's illuminating lectures on the Philosophy of Education at the University of Chicago during the early 20th century. These lectures provide unique insight into Mead's educational thought and reveal how his early psychological writings on the social character of meaning and the social origin of reflective consciousness was central in the development of what Mead referred to as his social conception of education. The introduction to the book provides an overview of Mead's educational thought and places it against the wider social, intellectual, and historical background of modern educational concepts.

I God utbildning i mätningens tidevarv diskuterar Gert Biesta det faktum att vi lever i en tid då mätning av utbildningsresultat har trängt undan frågan om utbildningens syfte. Biesta utforskar varför frågan ”Vad utgör god utbildning?” har blivit så mycket svårare att ställa och visar också varför detta är skadligt för kvaliteten på utbildningen och för graden av demokratisk kontroll över utbildningen. I boken ger Biesta förslag på hur vi kan engagera oss i frågan om utbildningens syfte på ett nytt, mer exakt och övergripande sätt med särskild tonvikt på utbildningens etiska, politiska och demokratiska dimensioner. Vad ska vi ha utbildning till? Vad är dess mål och syfte? Är utbildning endast till för att ge möjlighet att kvalificera sig för ett yrke, och därmed ta sin plats i samhället, eller skall utbildning också leda till en slags bildning där jag inbegrips i en frihet som också kräver mitt ansvar? Boken ingår i serien Avancerade studier i pedagogik. Serien publicerar poststrukturell pedagogisk teori. Tonvikten ligger på etiska och politiskt filosofi ska frågeställningar, och studierna som publiceras undersöker subjektets villkor, frihet och ansvar i olika utbildningssammanhang. publicerar poststrukturell pedagogisk teori. Om författarenGert Biesta är professor i pedagogik vid universitetet i Stirling samt gästprofessor vid Mälardalens högskola.

The widespread use of the measurement of educational outcomes in order to compare the performance of education within and across countries seems to express a real concern for the quality of education. This book argues that the focus on the measurement of educational outcomes has actually displaced questions about educational purpose. Biesta explores why the question as to what constitutes good education has become so much more difficult to ask and shows why this has been detrimental for the quality of education and for the level of democratic control over education. He provides concrete suggestions for engaging with the question of purpose in education in a new, more precise and more encompassing way, with explicit attention to the ethical, political and democratic dimensions of education.

The widespread use of the measurement of educational outcomes in order to compare the performance of education within and across countries seems to express a real concern for the quality of education. This book argues that the focus on the measurement of educational outcomes has actually displaced questions about educational purpose. Biesta explores why the question as to what constitutes good education has become so much more difficult to ask and shows why this has been detrimental for the quality of education and for the level of democratic control over education. He provides concrete suggestions for engaging with the question of purpose in education in a new, more precise and more encompassing way, with explicit attention to the ethical, political and democratic dimensions of education.

Never before published, this book features George Herbert Mead's illuminating lectures on the Philosophy of Education at the University of Chicago during the early 20th century. These lectures provide unique insight into Mead's educational thought and reveal how his early psychological writings on the social character of meaning and the social origin of reflective consciousness was central in the development of what Mead referred to as his social conception of education. The introduction to the book provides an overview of Mead's educational thought and places it against the wider social, intellectual, and historical background of modern educational concepts.

Many educational practices are based upon ideas about what it means to be human. Thus education is conceived as the production of particular subjectivities and identities such as the rational person, the autonomous individual, or the democratic citizen. Beyond Learning asks what might happen to the ways in which we educate if we treat the question as to what it means to be human as a radically open question; a question that can only be answered by engaging in education rather than as a question that needs to be answered before we can educate. The book provides a different way to understand and approach education, one that focuses on the ways in which human beings come into the world as unique individuals through responsible responses to what and who is other and different. Beyond Learning raises important questions about pedagogy, community and educational responsibility, and helps educators of children and adults alike to understand what a commitment to a truly democratic education entails.

Many educational practices are based upon ideas about what it means to be human. Thus education is conceived as the production of particular subjectivities and identities such as the rational person, the autonomous individual, or the democratic citizen. Beyond Learning asks what might happen to the ways in which we educate if we treat the question as to what it means to be human as a radically open question; a question that can only be answered by engaging in education rather than as a question that needs to be answered before we can educate. The book provides a different way to understand and approach education, one that focuses on the ways in which human beings come into the world as unique individuals through responsible responses to what and who is other and different. Beyond Learning raises important questions about pedagogy, community and educational responsibility, and helps educators of children and adults alike to understand what a commitment to a truly democratic education entails.

This volume offers an overview of the pragmatic understanding of knowledge and the acquisition of knowledge, and its implications for the conduct of educational research. Pragmatism and Educational Research focuses primarily on the work of John Dewey, and examines the relationship between pragmatism and educational research both in relation to research methodology and to a pragmatic educational theory. Biesta and Burbules provide examples of characteristic research questions and research methods and approaches, as informed by a pragmatist outlook. Further, they argue that the major benefit of a pragmatic approach to educational research lies in the possibility of promoting intelligent and reflective action by educational practitioners.

This volume offers an overview of the pragmatic understanding of knowledge and the acquisition of knowledge, and its implications for the conduct of educational research. Pragmatism and Educational Research focuses primarily on the work of John Dewey, and examines the relationship between pragmatism and educational research both in relation to research methodology and to a pragmatic educational theory. Biesta and Burbules provide examples of characteristic research questions and research methods and approaches, as informed by a pragmatist outlook. Further, they argue that the major benefit of a pragmatic approach to educational research lies in the possibility of promoting intelligent and reflective action by educational practitioners.