Gunnar Iversen

Hvordan skriver man filmhistorie? Hvorfor velger man et perspektiv eller en metode fremfor en annen? Hva kjennetegner den estetiske filmhistorien? Eller den sosiale, teknologiske og økonomiske? I løpet av de siste tretti årene har filmhistorie som fag gjennomgått store forandringer. Med etableringen av filmvitenskapen som universitetsfag har faget blitt profesjonalisert, og filmhistoriske framstillinger har gått fra å være ukritiske krøniker over filmens mestere og deres mesterverk til å bli vitenskapelige arbeider basert på historiefagets krav til empiri og kildekritikk. Nasjonale filmarkiv har i stadig større grad åpnet sine samlinger for forskere. Og vi står overfor en digitalisering av filmarven som vil få sterke ringvirkninger for filmens historie. I «Den levende fortiden. Filmhistorie og filmhistoriografi» reflekterer forfatterne over fortidens filmhistoriske fortellinger og viser frem den norske filmhistoriens historie. Samtidig beskriver de potensielle måter å skrive historie på. Slik får leseren innsikt i hvordan fremtidens filmhistorie kan fortelles, hvilket kildetilfang som finnes, og hvilke metoder man kan ta i bruk. Boka er primært rettet mot studenter i film- og medievitenskap, men filmhistoriens teori og metode har også overføringsverdi til studiet av andre medier og for historiske studier som benytter audiovisuelle medier som kilder. Jan Anders Diesen er professor i film og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Tore Helseth er professor i film og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved NTNU.

Per Høst (1907- 1971) er en av Norges fremste og mest produktive dokumentarfilmskapere. I nesten førti år produserte, fotograferte og regisserte han en lang rekke korte og lange dokumentarfilmer. Først og fremst arbeidet han med naturfilm og eksotiske reisefilmer, men han lagde også reklamefilm. Høst var opprinnelig zoolog og formidlet sine inntrykk fra naturen i Norge og i Mellom-Amerika i filmer som ble store suksesser i etterkrigstiden. Han var også en som formidlet møter med urfolk, blant annet i sitt hovedverk Same Jakki fra 1957. I Naturen og eventyret presenteres Per Høsts karriere som dokumentarfilmskaper. Bokens første del gir en grundig framstilling av Høsts filmproduksjon med mange nye opplysninger om hans virksomhet. I bokens andre del analyseres noen av Høsts filmer mer inngående sammen med kritiske diskusjoner av genrebegrepene naturfilm, reisefilm og dokumentarfilm.

Although relatively small, the northern countries of Scandinavia have made a disproportionately large contribution to world cinema. Indeed, some of their films are among the best known of all times, including The Seventh Seal, Dancer in the Dark, and The Girl with the Dragon Tattoo. And Scandinavian directors are also among the best known, just to mention Ingmar Bergman and Lars von Trier. But there is much more to the cinema of Denmark, Norway, Sweden, Finland and Iceland than that, and this book shows us what they have been accomplishing over more than a century from the beginnings of cinema until the present. The Historical Dictionary of Scandinavian Cinema shows just how long and busy this history has been in the chronology, starting in 1896. The introduction then describes the situation in each one of the component countries, all of which approached and developed the field in a similar but also slightly different manner. The dictionary section, with over 400 substantial entries, looks at the situation in greater detail, with over 400 substantial entries on major actors, directors and others, significant films, various genres and themes, and subjects such as animation, ethnicity, migration and censorship. Given its contribution to world cinema it is good to finally have an encyclopedia like this which can meet the interests of the scholar and researcher but also the movie fan.

«Norsk filmhistorie» er en samlet framstilling av den norske spillefilmens historie, fra produksjonen virkelig startet i 1911 og fram til i dag. Gunnar Iversen gir oss lange linjer, korte glimt, gode analyser og spennende fortellinger fra filmens verden. Vi får innblikk i sjangerutvikling, bransjeutfordringer, filmpolitikk og rammebetingelser, men i denne boka er det filmene selv som spiller hovedrollen. Norsk film er inne i en spennende tid og har opplevd et stort løft de siste årene, fra publikum og bevilgende myndigheter, og i form av prestisjetunge priser i utlandet. Veien fram til dagens situasjon er imidlertid en spennende fortelling, full av overraskelser og skuffelser, glemte mesterverk og tider preget av motgang. «Norsk filmhistorie er ein glimrande gjennomgang av hundre år med norsk film»Alf Kjetil Walgermo, Vårt land«[Gunnar Iversen] arbeider seg kløktig gjennom tiår for tiår, og veksler smidig mellom handlingsreferater, tendensanalyse og filmpolitikk. Iversen har en uanstrengt pedagogisk stil med rom for både kuriositeter og filmteoretiske referanser. Ja, boken vil egne seg like godt for den opplyste allmennhet som for studenter»Ingunn Økland, Aftenposten

Norsk film har gått fra en laber status til en lekende suksess. Dette er norsk filmhistorie fra Orions belte til Max Manus. Her er en fortelling om ny formglede og fortellervilje i en bransje hvor det har skjedd store endringer siden 1980-årene. Gunnar Iversen og Ove Solum gir oss denne historien gjennom en rekke filmanalyser. De tolv filmene som er valgt representerer ulike høydepunkter, sjangere og tendenser. Filmene Orions belte (1985) Veiviseren(1987) Stella Polaris (1993) Ti kniver i hjertet (1994) Søndagsengler (1996) Hustruer III (1996) Budbringeren (1997) Elling (2001) Salmer fra kjøkkenet (2003) Vinterkyss (2005) Reprise (2006) Max Manus (2008). "Den norske filmbølgen er en kunnskapsrik bok om nyere norsk film vel egnet å ha for hånden også for den viderekomne på feltet. For oss som underviser i norsk film er det å håpe at de mange fine analysene kan være noe å strekke seg etter for våre studenter. " Audun Engelstad, Norsk Medietidsskrift