Hallvard Moe

Available open access digitally under CC-BY-NC-ND licence. Overwhelmed by the news? You're not alone. This book explores why news saturation is reshaping modern life - and what it means for democracy in a world of doomscrolling and information overload.

Medier og medieteknologi preger samfunnet - men hvordan kan vi forstå hva medier betyr i livene til folk? Denne boken gir fordypning i metoder for å forstå mediebruk, et spennende forskningsfelt som er nært og relevant for de fleste. Kanskje du lurer på hvordan mobilen har forandret hverdagen, hvorfor noen er lite interessert i nyheter, hvordan gaming skaper felleskap, eller hva som skjer i samfunnsdebatt i sosiale medier? For å få innsikt i slike spørsmål trenger vi metoder tilpasset forskning på kommunikasjon i et digitalt samfunn. Denne boka forklarer hvordan etablerte og nye metoder kan brukes for å forske på mediebruk. Metodene og datatypene i boka inkluderer intervjuteknikker, mediedagbøker, digitale spordata, feltarbeid og digital etnografi. Boka følger deg gjennom en forskningsprosess, fra utforming av problemstilling og forskningsdesign, til datainnsamling, analyse og formidling, hele veien med hensyn til etikk og personvern. Ut fra situasjoner studenter og forskere støter på gir boka både innføring og fordypning, praktiske råd og støtte for å ta selvstendige valg. Metoder for å forstå mediebruk passer for studenter på bachelor- og masternivå, og for forskere som skal utføre små og store prosjekter om mediebruk.

Er du opptatt av mediene – av kommunikasjon, dialog, kultur, identitet og demokrati? Metodebok for mediefag gir en innføring i sentrale forskningsmetoder på feltet. Denne femte utgaven av boka tar for seg dagens mediesituasjon, med plattformselskaper, sosiale medier og nye medieteknologier. Bokas eksempler, perspektiver og fremgangsmåter er oppdaterte. Boka gir metodekunnskap som er nødvendig for å gjennomføre egne forskningsprosjekter. Denne kunnskapen er også viktig for å kunne forholde seg kritisk til funn og teorier presentert i faglitteraturen. Metodene som behandles i boka, er blant annet kildekritikk, tekst-og diskursanalyse, kvalitativt intervju og observasjon, spørreskjema og kvantitativ innholdsanalyse. Krav til etikk og kvalitet i undersøkelser av både tradisjonelle og nye medier er behandlet inngående. Utvalgte vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer diskuteres også. Metodebok for mediefag er skrevet for studenter i ulike medie- og kommunikasjonsfag. Den egner seg også for tilgrensende fagområder som kulturfag, journalistikk og markedsføring. Forfatterne Helge Østbye, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe er alle knyttet til Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

I et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag? Vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av." Den akademiske holdbarheten i analysen ma° vurderes av andre. Mitt sta°sted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Na°r forskerne ga°r sa° grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de ogsa° a° tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig a° bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring

The Media Welfare State: Nordic Media in the Digital Era comprehensively addresses the central dynamics of the digitalization of the media industry in the Nordic countries—Sweden, Norway, Denmark, Finland, and Iceland—and the ways media organizations there are transforming to address the new digital environment. Taking a comparative approach, the authors provide an overview of media institutions, content, use, and policy throughout the region, focusing on the impact of information and communication technology/internet and digitalization on the Nordic media sector. Illustrating the shifting media landscape the authors draw on a wide range of cases, including developments in the press, television, the public service media institutions, and telecommunication.

The Media Welfare State: Nordic Media in the Digital Era comprehensively addresses the central dynamics of the digitalization of the media industry in the Nordic countries—Sweden, Norway, Denmark, Finland, and Iceland—and the ways media organizations there are transforming to address the new digital environment. Taking a comparative approach, the authors provide an overview of media institutions, content, use, and policy throughout the region, focusing on the impact of information and communication technology/internet and digitalization on the Nordic media sector. Illustrating the shifting media landscape the authors draw on a wide range of cases, including developments in the press, television, the public service media institutions, and telecommunication.

20. august 1960 gikk startskuddet for norsk tv. Denne boka er skrevet 50 år etter, og handler om de mange ulike aspektene ved tv: Fra tv som institusjon og kanal, til tv-markeder, regulering, produksjon, program og publikum. Selv om en rekke bøker analyserer tv fra ulike perspektiv, finnes det fra før av ingen norsk lærebok som samlet diskuterer tv ut i fra et slikt bredt perspektiv og som trekker tråder på tvers av ulike emner og felt. Denne boka belyser sentrale tendenser i tv-mediets utvikling, med særlig vekt på det siste tiåret. Selv om tv-mediet til alle tider har vært utsatt for endring, har utviklingstrekk som fragmentering, konvergens, globalisering og regionalisering de siste årene gitt tv-mediet helt bestemte utfordringer. Disse utfordringene søkes det mange og til dels nye svar på, og på ulike nivåer: politiske rammebetingelser, import av programformater, nye strategier for å skape allianser med publikum osv. Gjennom en blanding av komparative analyser og konkrete case-studier, diskuterer denne boka tv-mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder, med stadige tilbakeblikk på fjernsynshistorien. Boka tar sikte på å beskrive sentrale aktører og tendenser i Norge, men også internasjonalt. Boka består av totalt 15 kapitler fordelt på tre hoveddeler: Samfunn og økonomi; Produksjon og program og Publikum og deltakelse. Underkapitlene inneholder analyser av tv på institusjons-, markeds-, regulerings-, produksjons-, program-, og publikumsnivå. Alle delene avsluttes med korte kapitler om hvordan man studerer de ulike aspektene ved tv. Boka er primært skrevet for studenter i medievitenskap på universitets- og høyskolenivå som ønsker å lære noe om tv, men kan også leses av andre med interesse for tv.