Hans Petter Blad

Da Guillermo Reyes, kalt Memo - chilener bosatt i Oslo - får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn. Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.

«Det er lys på soverommet. Min kone har lagt seg. Hun leser Elsas brev.» Den aldrende enken Yvonne de Coux bor alene i en leilighet i Oostende i Belgia med Atlanterhavet utenfor vinduet. Hun er ved god helse, men har bestemt seg for å avslutte livet. En samling brev og dagbøker Yvonne har villet kvitte seg med, havner hos slektningen Lucia, som oppslukt leser de private nedtegnelsene og deler det fortrolige innholdet med sin mann. Brevene, alle adressert til Yvonne, men henvendt både til henne og ektemannen Stanislas, er skrevet av en ung kvinne ved navn Elsa. Stykkevis bringes en intens kjærlighetslek for dagen, en uhørt historie som, i en tid som for lengst er forbi, har ført både mye forlystelse og stor ødeleggelse med seg...

Y-blokka, den senmodernistiske regjeringsbygningen tegnet av arkitekt Erling Viksjø med integrert kunst av Carl Nesjar og Pablo Picasso, har vært en sentral del av Oslo siden 1970. Men i løpet av ett år var alt forsvunnet. Adrian Bugge dokumenterer gjennom sin fotokunst hvordan det unike bygget i naturbetong ble revet bit for bit. Årsaken og hva som gikk tapt, diskuteres i tekster av Bjarne Asp, Hans Petter Blad, Adrian Bugge, Marte Storhaug Danbolt, Ola H. Fjeldheim, Mari Viksjø Grøstad, Kjetil Ansgar Jakobsen, Ellen de Vibe og Hanne Åmli.

‘If the essence of drama is conflict, the crossing of wills, of culture versus barbarism, the Norwegians have a natural spring to tap into – and it is explosive.’ – Line Rosvoll, Artistic Director of the Norwegian Centre of New Playwriting, from her Introduction. The Oberon Anthology of Contemporary Norwegian Plays brings together a selection of exciting playwrights reflecting the breadth and vitality of Norwegian theatre’s booming new writing scene. Six plays, translated by Neil Howard and published for the first time in English, demonstrate a common willingness to push formal boundaries and to find new ways to tackle the universal experiences of the human condition; grief and loss, violence, manipulation, abuse and despair. Grief Work by Eirik Fauske; Kinder K by Kristofer Grønskag; A Remarkable Person by Pernille Dahl Johnsen; Time Without Books by Lene Therese Teigen; Why Not Before by Liv Heløe; Watching Shadows by Hans Petter Blad

De siste 15 årene har Oslo gjennomgått enorme forandringer. Fjordbyplanen ble vedtatt i 2000, og er Oslos største byutviklingsprosjekt i nyere tid. Sjønære arealer er tatt fra havneindustri og gitt til kontorer, kultur og leiligheter for å åpne byen mot fjorden. Fotograf Adrian Bugge har fulgt utviklingen fra rivingen av havnen på Tjuvholmen i 2004 frem til 2018 hvor en ny by har oppstått. Med tekster av Hans Petter Blad, Halvor Weider Ellefsen og Gaute Brochmann.

Seks mennesker på en fabrikk, på østkanten i Oslo, midt på 1980-tallet: Thalo fra Barcelona, Lisandro fra landsbygda på Cuba, Sofia Olivares fra Bogotá i Colombia, Henry fra Grünerløkka, med røtter i Nord-Norge. Og denne tekstens forteller, som vokste opp på Bjerke, ved travbanen, lenger nord i byen. For ikke å glemme den distingverte Boualem fra Algerie, født i Oran, rommene med utsikt mot det ventende havet. Seks mennesker forbundet til hverandre gjennom en fabrikk. Forbundet i selve arbeidet, ved maskinene, ved samlebåndet, mens de vasket og sjauet – men også noe mer. Samtalene i kantina og på pauserommet, de heftige diskusjonene om politikk og litteratur. Deres felles drømmer om å begå stor kunst, alle går de rundt med blyant og notatbok i lomma. Én skal forlate Norge i sinne. Én skal forsvinne, uten et ord, uten et spor, for aldri siden å ta kontakt. Kun en av dem ble forfatter, han som skriver denne teksten, så mange år senere.

Å forsvinne i teksten er like deler biografi, litterær dialog, sykdomsbeskrivelse og tilblivelseshistorie. I samtale med Hans Petter Blad går forfatteren gjennom alle sine utgivelser, overskuer sitt livsløp og forankrer forfatterskapet i en modernistisk tradisjon, med tidsskriftet Profil som omdreiningspunkt. Samtidig kastes det et både tragisk og spørrende lys over romanen hun har arbeidet så intenst med å mange år, i realiteten helt siden hun fikk diagnosen Parkinsons i 2002. Foreliggende bok blir derved et fullkomment dramatisk blikk inn i selve skapelsesprosessen. Dramatisk fordi forfatteren kjemper, ikke bare mot teksten, men også mot sykdommen, som er motor i romanuniverset og antagonisten i både livet og boka. Intervjuet ledsages av utdrag fra den hittil uutgitte romanen, og problematiserer den dype kløften mellom faktisk roman og tilsynelatende selvbiografi.

DUS - Den unge scenen blei starta i 2003 etter ein modell frå Connections i England, der National Theatre i London spelar ei ledande rolle på same måte som Det Norske Teatret gjer i Noreg. Gjennom 12 år har DUS utvikla 35 nye scenetekstar for ungdom mellom 13-19 år, og seks prosjektrundar er gjen.nomførde. Totalt vert det arrangert DUS-festivalar i totalt tolv regionar, frå Agder.fylkene i sør til Finnmark i nord. DUS har som mål å få fram ny dramatikk for ungdom, å dyrke fram gode tekstar som plattform for ungdommane sitt uttrykksbehov og å gjere teatret til ein attraktiv arena for denne aldersgruppa. Dei sju tekstane denne utgåva rommar, er fulle av humor og alvor, og speglar eit mangfald av tema som vi trur vil vere inspirerande for ulike sceniske uttrykk. Det er tekstar i samtida som fangar eit språk som ungdom kan forstå og identifisere seg med, og som kan utfordre og inspirere. DUS 2015 Tabula Rasa av Agate Øksendal Kaupang Forandring frydar av Sunniva Lovise Harboe Jenta som ingen kunne mobbe av Olaug Nilssen Julekveld av Ragnar Hovland Bønn for Anna av Torun Lian Vinden av Lars Mæhle Skyggene ser oss av Hans Petter Blad

Under krigen mot Irak i 2003 ble Iraks Nasjonalmuseum i Bagdad plyndret og vandalisert. Tusenvis av objekter og kunstgjenstander fra menneskehetens tidligste historie ble borte over natten. For å sette katastrofen i perspektiv, har forskere sammenlignet det som skjedde med at Louvre ble tømt og ødelagt i løpet av en dag, og at alt museet hadde huset ble solgt til samlere umiddelbart etterpå. Hendelsene i Bagdad har et politisk bakteppe som tegner en mastodontisk dramatisk bue, fra menneskehetens begynnelse til vår tid. I Hans Petter Blads diktsamling får museumsgjenstandene selv lov til å føre ordet, men fortellingen omfatter også plyndrerne, kjøperne, museumsvokterne, militæret, de som forsøkte å bygge opp igjen museet og de som fant gjenstandene og forsøkte å bringe dem tilbake. Diktsamlingen spør hva som har skjedd med gjenstandene i deres eksil, og om ikke plyndringen skjuler et enda større problemkompleks – i møtepunktet mellom kunst, politikk, arkeologi og museologi.

"Ofte, mens jeg ventet på Sergio, ble jeg rammet av panikk, dårlig samvittighet, til og med skam, når jeg kom til å tenke på at jeg faktisk ikke kunne huske hvor jeg var da Augusto Pinochet foretok sitt forfatningsstridige kupp. Hvor var jeg, kunne jeg spørre meg selv, rødmende, før det slo meg, etter rask hoderegning, at jeg ikke var mer enn elleve år gammel og derved ikke i noen forstand kunne lastes for at begivenheten hadde gått meg hus forbi." Det oseaniske er en skildring av den chilenske eksilpoeten Sergio Redondos biografiske skjebne i Oslo, fra midten av 70-tallet, ført i pennen av den norske forfatteren Lukas Hørslev.

Hans Petter Blads diktsamling Biblioteket handler om bøker, forfattere, streker i margen, bokmerker, språk og språk som forsvinner, om bøkers reiser og reiser med bøker, om romaner som skrives horisontalt, av mennesker som ikke vet at de er forfattere, om å lese, bli lest, være den lesende, eller lese, som skrift.

Dette er den ultimate studentromanen. En roman som intelligent og humoristisk tar studentlivet på kornet. Handlingen foregår i Universitetsbyen utenfor Paris, hvor de utenlandske studentene prøver å nærme seg hverandre på fransk. I denne liksomverdenen er geografien snudd på hodet, slik at Det norske huset ligger ved siden av Uruguay. Det er norske Nikolai og amerikanske Daisy som er romanens kjærlighetspar. De er ikke ordentlig kjærester, men ingen av dem ønsker å virke desperate i forhold til andre "jeg orker ikke å dumme meg ut flere ganger, sier hun, da ligger jeg heller med deg." De nysgjerrige skildrer ensomheten og den lammende frykten for den store Verden utenfor Universitetsbyen, og spør på sjarmerende vis hva det egentlig vil si å studere.

Hovedpersonen befinner seg i Spania, for å lage en film om en merkelig hendelse fra den spanske borgerkrigen, der en rekke anarkister med makt tvang en hel landsby til å leve ut det de kalte den frie kjærligheten. "Mens hun snakket, en litt for høy stemme, etter min smak, stirret Elena på det forvrengte speilbildet av sitt eget ansikt i tekannen. Ikke uten nyskjerrighet, la jeg merke til, inspiserte hun seg selv, så hvordan det allerede deformerte ansiktet nå hadde svulmet opp til det ugjennkjennelige, der, speilet i tekannens blanke metall." Debutromanen til Hans Petter Blad Les utdrag fra boken Anmeldelser"Styrken, og det fascinerende ved Blads roman er nettopp måten han beveger seg mellom temaer, historier og stemninger uten at de er lenket i hverandre eller logisk følger på hverandre." Jørgen Alnæs, Dagsavisen "Slik skriver en debutant etter mitt hjerte. Vanligvis inntar jeg en bok i stillhet. Jeg innrømmer blankt at jeg stønnet flere ganger da jeg leste Blads bok, uten sidehensyn, av ren litterær lyst." Øystein Rottem, DagbladetLes hele anmeldelsen her "Det er elegant gjort." Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen"I skyggen av små menn midt på dagen er Hans Petter Blads første bokutgivelse. Det skulle man ikke tro. Hvordan alt hele tiden slår kontra er det som i mine øyne gjør romanen. Fortelleren overrasker, selv etter at man for lengst er inneforstått med logikken i uberegnelighetene. Romanen makter å etablere en logikk for så å drive logikken ut av den." Espen Stueland, Klassekampen "Og språket folkens, er like vendbart og kontrollert som en finte av Zinedine Zidane eller like rytmisk sammensatt som en saxsolo av John Coltrane. Til å bli salig av." Stein Roll, Adresseavisen "Visuell og språklig sikker." Marthe Edvardsen, Fredriksstad Blad "Føler ekte, skriver godt." Vidar Kvalshaug, Aftenposten

Dette er den ultimate studentromanen. En roman som intelligent og humoristisk tar studentlivet på kornet. Handlingen foregår i Universitetsbyen utenfor Paris, hvor de utenlandske studentene prøver å nærme seg hverandre på fransk. I denne liksomverdenen er geografien snudd på hodet, slik at Det norske huset ligger ved siden av Uruguay. Det er norske Nikolai og amerikanske Daisy som er romanens kjærlighetspar. De er ikke ordentlig kjærester, men ingen av dem ønsker å virke desperate i forhold til andre "jeg orker ikke å dumme meg ut flere ganger, sier hun, da ligger jeg heller med deg". De nysgjerrige skildrer ensomheten og den lammende frykten for den store Verden utenfor Universitetsbyen, og spør på sjarmerende vis hva det egentlig vil si å studere. Hans Petter Blad debuterte i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen.