Hege Roll-Hansen

Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien. Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.

Sogn og Fjordane er eit annleisfylke, blir det gjerne sagt. Her veks folketalet seinare enn i andre fylke. Byane er få og små. Men levekåra er betre og tryggare her enn andre stader. Soga om Sogn og Fjordane spør korleis det har vorte slik. Verket tek for seg utviklinga i landskap og bygder som kvar for seg har ei langt eldre historie enn fylket, men set også historia om området i samband med utviklinga utanfor. Band 1 tek til då isbreane drog seg tilbake frå kyst og fjordar, og følgjer folk og samfunn gjennom vikingtid og mellomalder fram til opprettinga av Nordre Bergenhus amt i 1763. Band 2 tek til med opprettinga av Nordre Bergenhus som eit eige amt i 1763, og syner mellom anna kor intenst ressursane innan fylket vart utnytta til livberging for folket i perioden som følgde. Band 3 fortel om dei store endringane i jordbruk, fiske og industri frå siste del av 1800-talet, og om utbygginga av nye kommunikasjonar, institusjonar og organisasjonar som knytte fylket meir saman. Band 4 syner korleis Sogn og Fjordane fekk del i utviklinga av det norske velstands- og velferdssamfunnet i tida etter andre verdskrigen, mellom anna gjennom ei storstilt kraftutbygging. Forfattaromtale: Harald Johannes Krøvel (f. 1970) er høgskulelektor i historie ved Høgskulen i Volda, der han underviser i eldre historie. Harald Endre Tafjord (f. 1973) er førsteamanuensis i eldre historie ved Høgskulen i Volda, der han underviser i mellomalderhistorie. Jan Anders Timberlid (f. 1951) er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og underviser i eldre norsk økonomisk og sosial historie (1600 1900). Han har skrive ei rekkje lokalhistoriske verk. Oddmund Løkensgard Hoel (f. 1968) er førsteamanuensis i historie ved Høgskulen på Vestlandet, Sogndal. Han har mellom anna gjeve ut Norsk målreising II. Mål og modernisering 1868 1940 (2011). Hege Roll-Hansen (f. 1967) var tilsett som førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane då ho skreiv boka. Ho har tidlegare skrive fleire opp