Henry Nielsen

Seconds to Midnight is a concise history of nuclear weapons, tracing their development from the scientific breakthroughs of the 1930s to the Cold War arms race between East and West, and on to today's nuclear hotspots in India, North Korea, Taiwan, and Iran. The book also explores efforts to contain this danger through international treaties, scientific advocacy, and public protest movements—responses to what remains one of the most serious threats to global security and human survival. By providing essential context, the book helps readers understand the urgency of today's nuclear dilemmas.

Etter atombomben over Hiroshima i 1945 er verden blitt en annen. Muligheten for en total utslettelse av menneskeheten er blitt en realitet. På dette grunnlaget etablerte bekymrede atomforskere i 1947 det såkalte Dommedags uret, der visernes stilling symboliserer hvor lenge det er til katastrofen: en altutslettende atomkrig. Mot slutten av 1942 startet USA det gigantiske Manhattan.-prosjektet med Robert Oppenheimer som leder. Pasifisten Albert Einstein og dansken Niels Bohr var sentrale i denne historien. Da bomben var klar, hadde Tyskland kapitulert, mens Japan fortsatte krigen. Mange av forskerne mente at krigen var vunnet, og at atombomben ikke måtte brukes. Men nå var det ikke lenger forskere som bestemte, nå var det politikerne, først og fremst i USA. Denne boka forteller den globale historien om kjernevåpen. Den handler til dels om fysikken og teknologien som ligger bak. Men det er like mye en historie om politiske og militære ambisjoner - og om mer eller mindre kriminelle handlinger, løgner og svik. I 2023 er vi tettere på katastrofen enn noensinne. Aldri har vi hatt mer treffsikre atomvåpen. Aldri har vi hatt så langt rekkende raketter. Aldri har vi hatt så store spenninger og konflikter. Russlands invasjon av Ukraina har aktualisert atomtrusselen. Med innledning av Svein Sjøberg, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

At the height of the Cold War, the United States Army secretly began work on a base embedded deep in the Greenland ice cap: Camp Century. Officially defined as a scientific research station, this facility had an undisclosed purpose: to aim up to 600 nuclear warheads, buried in the ice, at the Soviet Union. In 1966, just six years after the camp was established, the United States gave up this provocative strategy and abandoned the base. Despite its brief life, Camp Century has been the cause of controversies from diplomatic relations between the United States and its Arctic allies, Denmark and Greenland, to the risks of radioactive waste abandoned at the site. This book is the first comprehensive account of the U. S. Army’s “city under the ice.” Beginning with the Truman administration’s vision of military superiority in the Arctic and continuing through present-day concerns over the effects of climate change, Kristian H. Nielsen and Henry Nielsen unravel the extraordinary history of this clandestine installation. Drawing on sources including top-secret memos and never-before-seen photographic evidence, they follow the intertwining threads of high-level politics, ice-core research, media representations, daily life beneath the ice, and the specter of long-buried environmental problems that will one day resurface. Camp Century reveals a hidden chapter of Cold War history—and why, as the Greenland ice cap slowly melts, this story is not yet over.

At the height of the Cold War, the United States Army secretly began work on a base embedded deep in the Greenland ice cap: Camp Century. Officially defined as a scientific research station, this facility had an undisclosed purpose: to aim up to 600 nuclear warheads, buried in the ice, at the Soviet Union. In 1966, just six years after the camp was established, the United States gave up this provocative strategy and abandoned the base. Despite its brief life, Camp Century has been the cause of controversies from diplomatic relations between the United States and its Arctic allies, Denmark and Greenland, to the risks of radioactive waste abandoned at the site. This book is the first comprehensive account of the U. S. Army’s “city under the ice.” Beginning with the Truman administration’s vision of military superiority in the Arctic and continuing through present-day concerns over the effects of climate change, Kristian H. Nielsen and Henry Nielsen unravel the extraordinary history of this clandestine installation. Drawing on sources including top-secret memos and never-before-seen photographic evidence, they follow the intertwining threads of high-level politics, ice-core research, media representations, daily life beneath the ice, and the specter of long-buried environmental problems that will one day resurface. Camp Century reveals a hidden chapter of Cold War history—and why, as the Greenland ice cap slowly melts, this story is not yet over.

Midt under den kolde krig gik den amerikanske hAer i al hemmelighed i gang med at bygge en militAerbase dybt inde i Gronlands indlandsis. Officielt var Camp Century en forskningsstation. Men det langsigtede mal var potentielt altodelAeggende. USA ville rette 600 atomsprAenghoveder mod Sovjetunionen. I 1966, efter kun seks ar, opgav amerikanerne det kontroversielle projekt og forlod lejren. Alligevel har Camp Century flere gange nedkolet de politiske og diplomatiske relationer mellem USA, Gronland og Danishmark. Camp Century er den forste samlede Danishske fortAelling om byen under isen. Videnskabshistorikerne Henry Nielsen og Kristian Hvidtfelt Nielsen prAesenterer Camp Centurys historie fra efterkrigstiden til i dag og forfolger bade storpolitik, hemmelige notater, iskerneboringer, pressens interesse, hverdagen under isen og de lurende miljoproblemer, som en dag vil smelte frem af den gronlandske iskappe.

Farverne er usande (...), og Tegningen er ikke videre solid, skrev Politikens anmelder i 1884 om L. A. Rings maleri Banevogteren. To ar senere blev det solgt pa auktion for 75, - kroner og hang uset i en lejlighed i Kobenhavn indtil 1951. I dag er maleriet et af de mest anerkendte danske kunstvAerker fra sidste halvdel af 1800-tallet. Trods maleriets ikoniske status star en rAekke sporgsmal alligevel ubesvarede hen. I Pa sporet af banevogteren. Et ikonisk maleri fra 1884 rejser lektor emeritus i teknologihistorie Henry Nielsen og tidligere lektor i billedkunst Dorte Fogh tilbage til byen Ring for at optrevle maleriets usAedvanlige historie og fa svar pa deres sporgsmal. Undervejs gor de holdt ikke kun ved det frembrusende damptog og banevogteren. De standser ogsa ved maleriets receptionshistorie, ved Rings sandhedssogen og ved jernbanens kulturhistoriske betydning. Maleriet bliver dermed forfatternes afsAet for en fortAelling om land, by, brud og forandringer i 1800-tallets Danmark.

Fysikken og den Industrielle Revolution handler om de gennemgribende forandringer, der fandt sted under Den Industrielle Revolution i England for ca. 200 år siden. Bl.a. dampmaskinens udvikling og udviklingen i fysikernes opfattelse af, hvad varme er. Bogen giver en fremstilling af den spændende historiske udvikling fra omkring 1750 til 1850, hvor England fremstod som verdens ubestridt førende industrination. Bogen vil være interessant for enhver, der interesserer sig for naturvidenskabens og teknologiens udvikling og betydning for samfundet i et historisk perspektiv. Forfatteren Henry Nielsen har en ph.d. i fysik fra Aarhus Universitet, hvor han har forsket og undervist og især beskæftiget sig med teknologihistorie. Mange vil genkende ham som (med)forfatter til bøger som Skruen uden Ende: Den vestlige teknologis Historie og Dansk naturvidenskabs Historie. På det sidste har Henry også sammen med Dorte Fogh skrevet om forholdet mellem billedkunst og teknologi i bogen Frygt og Fascination: Danske og udenlandske jernbanemalerier fra 1840 til i dag.

Bind 4 i serien starter i 1920'erne, hvor dansk naturvidenskab - trods fremvAeksten af en rAekke internationalt fremtrAedende centre i fysik, kemi og fysiologi - endnu kun spillede en beskeden rolle i samfundsokonomien. Bogen folger udviklingen frem til 1960'erne, en periode, som var karakteriseret ved fortsat internationalisering og hastigt voksende investeringer i naturvidenskabelig forskning og uddannelse.

Skruen uden ende omhandler den vestlige verdens teknologiske udvikling fra oldtidens stenredskaber frem til nutidens bioteknologi og trådløse netværk. Bogen sætter de teknologiske landvindinger ind i samspillet med faktorer som økonomi, kultur, geografi, videnskab, opfindertalent og teknologisk tradition: Under hvilke omstændigheder er en given teknologi opstået - og hvilke faktorer har haft betydning for teknologiens videre skæbne? Blandt de centrale emner, som behandles, er bogtrykkerkunsten, samfundets elektrificering, den kemiske industri, atomenergi, bioteknologi, computerteknologi og digitalisering. Bogen rundes af med et kapitel om teknologifilosofi. Find ekstramaterialer nederst på siden.