Inger Harriet Hegstad

Emma klarer ikke å få tankene bort fra Oliver. Hun vet ikke hva hun skal tro, og blir fortvilet når hun ser ham med armene rundt en lettkledd kvinne. Det blir dramatisk når Johannes og Jenny er ute og fisker, og Synnøve også vil være med.– Pass deg nå, Jenny. Du må ikke lene deg så langt ut! Johannes strevde med å holde båten på plass, mens bølgene slo mot den. Synnøve la hånden rundt midjen hennes. – Jeg holder deg, Jenny ... Ta i nå! – Kom deg over på den andre siden av båten, brølte han, – ellers kantrer den!

Emma er lei seg for at tanten er blitt syk, og at hun må tilbringe helgen i Kristiansund. Men da hun treffer Fredrikke, som inviterer henne med til Byskogen på dans, får hun noe å se frem til.– Er det mulig å få en dans? Hun skvatt og snudde på hodet. Der sto han, mannen hun ikke kunne få ut av tankene. – Oliver? Rødmen skjøt opp i kinnene, og hun ble helt matt. Visste ikke hva hun skulle si eller gjøre. – Kom ... kom du nå?

Emma og Augusta tror Nicolai lyver om datteren, og bestemmer seg for å finne sannheten. Familien på Dal rammes av sykdom, og Tore må stå til ansvar for sine handlinger. Karen mottar et brev som truer med å ødelegge alt. Hvert et ord sto som skrevet i ild. De flimret foran henne, og smerten var nesten ikke til å holde ut. Med et hikst reiste hun seg og famlet seg frem til døren, opp trappen og inn på soverommet, hvor hun sank på kne ved sengen og foldet hendene: – Kjære Gud, hjelp meg nå ... Hjelp meg i min nød. Karen ba inderlig og lenge, ba om tilgivelse for sin feighet og løgnene hun hadde båret på i alle disse årene. Hun var en synder.

Familiene Vik og Dal reiser til Holtet for å hjelpe til med slåtten. Dordi er oppkavet når de kommer, og viser dem ektemannens kniv, som er hugget inn i fjøsdøren.– Rop på ham, Dordi! Be Tobias komme tilbake. Dordi så forvirret på Karen. – Hvorfor det? Hun så på de andre, så vel uroen i blikkene. – Hva er det som skjer? – Vi tror Torbjørn er i nærheten. Han ...

En stund igjen til sommerferien? Uteblir sommerværet hos deg? Fortvil ikke! I Sommerstemning får du en variert og innholdsrik norgesferie – med godværsgaranti. Bli med Ellinor Rafaelsen i bryllupsfest og mimre om en romantisk sommer på Hvaler. Dra til seters i Gudbrandsdalen med Jane Mysen, der en fremmed får søt musikk til å oppstå. Opplev markslått på Røros med Annikki Øvergård, kjenn duften av syrintrærne i vestfoldsidyllen Borre med Elisabeth Hammer og fang krabber på Alvøen utenfor Bergen i May Lis Ruus’ fortelling. Gjør et vågestykke en midtsommernatt på en øy utenfor Sotra sammen med Torill Karina Børnes, bli med Inger Harriet Hegstad tilbake til barndommens sommerparadis og Yvonne Andersen til bølgeskvulp og saltsprut i Nord-Norge. God sommer!

Emma er glad for at Nicolai har kommet tilbake, men hun føler at noe er annerledes, og at han ikke forteller hele sannheten om datteren. Johannes frykter for at Skaret vil bli solgt til Tore Dal."– Kan vi ikke slutte å gå som katten rundt grøten? Du er interessert i Skaret, og derfor ser du over eiendommen. Det er mye udyrket mark her, som kan bli et fint tillegg til Dal. Har jeg ikke rett? – Ja vel, så er jeg det da, men det er du også. Så når vi snakker om grøt, lukter det svidd! Tore så sint på Johannes. – Og hva gjør dere i Skaret? Det er vel ikke mye å finne der, er det vel?" Kristiansund og Averøya 1911

Lensmannen har tatt Toras drapsmann, men Emma tror de har tatt feil mann. Emma blir sjalu når hun oppdager at Elin, som danset med Olav, også har begynt å arbeide for Kåre Dal. Samtidig blir det stadig vanskeligere å avvise Olavs tilnærmelser. Emma trakk seg ut av armene hans. Hun kjente en vibrerende angst i mellomgulvet. En følelse som fortalte henne at i kveld ville det bli vanskelig å motstå ham. Hadde hun bare vært sikker på at hun ikke ble med barn, ville hun kanskje ha gitt etter. Men hvordan kunne hun være sikker på det? Kristiansund og Averøya 1911

Emma gleder seg til å reise hjem til Vik i helgen. Men ingenting blir som forventet, og det skjer grusomme ting i det lille øysamfunnet. Moren er fortvilet over Ragnas oppførsel, og ber Emma snakke med henne.– Så hvorfor sier du det da? – Fordi jeg så ham, hvisket hun og tørket nesen med ermene på blusen. – Du så ...? Emma så forferdet på henne, så slo en tanke ned i henne. Kunne det være mulig? – Ragna, svar meg ærlig nå. Våknet du den kvelden Elfrida druknet?

Emma er usikker på om en fremtid som sydame er det rette for henne, eller om hun skal følge drømmen sin. Olav begynner å arbeide for onkelen, men Emma stoler ikke på Kåre Dal. Samtidig begynner Olav å vise sider av seg selv som skremmer henne.– Noen ganger får jeg følelsen av at ... Olav dro pusten dypt. Det mørke blikket boret seg inn i hennes, spørrende og lengtende. – Følelsen av hva? Hjertet gjorde et hopp i brystet. – Av at du ikke føler like sterkt som jeg. Gjør du, Emma?

Et inderlig familiedrama. Drømmer og lengsler – ubrytelige bånd …Synnøve er borte, og Emma plages av dårlig samvittighet for at hun ikke har fortalt sannheten. Tore forstår at hun skjuler noe, og presser henne. Samtidig må hun bestemme seg for hva hun skal svare Olav.– Hvem det enn er som har skadet lillesøsteren min, skal han få svi. Hører du det, Emma? Om det så er selveste presten, skal jeg dra ham frem i lyset, og da ... Tore slo hardt i veggen, – da skal jeg sørge for at han aldri rører ei ungjente igjen. Jeg skal ...

Et inderlig familiedrama. Drømmer og lengsler – ubrytelige bånd … Emma Dal er sytten år og forelsket i barndomsvennen Olav. Moren synes ikke han er den rette, og vil at Emma skal flytte til tanten i Kristiansund for å gå i lære hos henne. Selv trives Emma aller best når hun kan være med faren ut i båten, eller hun kan stikke seg bort med skisseboken. Da en fremmed kunstmaler flytter til øya, får drømmen hennes om en dag å bli malerinne ny næring.– Jeg forstår ikke hva han er ute etter. Karen smelte igjen ovnsdøren. – Så du ikke hvordan han så på Emma? – Nei, det så jeg ikke, svarte Peder oppgitt. – Hvorfor tar du alltid alt i verste mening? – Det gjør jeg vel ikke, men denne karen er det noe ved som ikke tåler dagens lys. Du skal sanne mine ord. Kunstner! snøftet hun. – Det kan vel alle kalle seg. Averøya 1911

Elly føler på seg at Elmars forlover er i slekt med henne, og forstår ikke morens unnvikende holdning. Aslaug plages av sterke smerter og vet at det går mot slutten. Når Klaus finner henne sovende på sofaen, og spør om hun er syk, kan hun ikke lenger lyve for ham. Det ble stille, og da hun så på ham, så hun tårene trille nedover kinnene hans. De gled nedover rynkene og samlet seg ved haken, hvor de til slutt dryppet ned og fuktet skjorten. – Unnskyld, Klaus, sa hun stille. – Det var ikke meningen å være sint på deg. Jeg vet jo at du mener det godt. – Jeg ... jeg kan ikke miste deg, Aslaug, snufset han. – Du har alltid vært der for meg, vært en god venn ... den beste noen kan ha. – Og du har vært en god og støttende venn for meg, men en gang må vi alle dra. Det er slik livet er.

Elly trives godt på setra sammen med Karin. Men det blir dramatisk når et voldsomt tordenvær bryter løs, og lynet slår ned med øredøvende kraft. Det fører til både irritasjon og bekymring når kyrne skal melkes og Stjerna ikke kommer hjem. Hva har skjedd med henne, og vil de klare å finne kua før det er for sent? De gikk videre i taushet. Hvert et skritt var tungt, som om det lå en hindring foran dem. Elly kjente det, og uroen vokste i henne. Hun ba inderlig om at det ikke hadde hendt Stjerna noe. Hun var en av de beste melkekyrne, så det ville være et stort tap for gården om de mistet henne. Hun bråstanset da en lyd nådde henne. – Hørte du det, Karin? – Hva da? Karin stoppet også og lyttet. Da hørte begge noen merkelige lyder, som fra et dyr i nød.

Det som gjør deg annerledes, er også din styrke. Torbjørn er som besatt av tanken på at Elmar er Ellys far, og bestemmer seg for å oppsøke tateren for å tvinge sannheten ut av ham. Elly er livredd og forstår ikke hvorfor hun kunne være så dum at hun beveget seg ut på den tynne isen. Hun kan ikke påføre moren mer smerte, men hvordan skal hun klare å leve videre når Øyvind er død? Hun tok prøvende et skritt. Vent, Elly! Ikke gå. Hun stivnet. En lys kvinnestemme ropte på henne. Hun så seg om, men det var ingen å se. Ikke gå, Elly! Igjen hørte hun stemmen, men hun så ingen. Var det noe som skjedde i hodet hennes? Var det Guro? Hun hikstet og så mot furua. Vinden rev i greinene, snøen virvlet opp og drev som et slør mot vannet.