Jan Fridthjof Bernt

Retten til kunnskap om hva som skjer når folkevalgte og offentlige tjenestemenn forvalter de fullmaktene vi som borgere har gitt dem, er fastslått i Grunnlovens § 100. Dette er en del av grunnfjellet for et moderne demokrati. I 2009 trådte Offentleglova i kraft. Den er en lov om alminnelig rett til innsyn i saksdokumenter i organer for stat eller kommune. Loven var en revisjon og videreutbygging av bestemmelsene i Offentlighetsloven 1970. Som denne er imidlertid også dagens lov et ganske omfattende og komplisert regelverk, og diskusjonen omkring forståelsen og anvendelsen av enkeltreglene foregår stadig, ikke minst i saker for Sivilombudet. Denne nye utgaven av boken er resultatet av en fullstendig gjennomgang og oppdatering av fremstillingen i første utgave, fra 2009. Den presenterer og kommenterer også forskriften til Offentleglova, som på viktige punkter presiserer og til dels innskrenker retten til innsyn etter lovens utgangspunkter. Fremstillingen er skrevet med sikte på å kunne fungere som oppslagsbok for tilsatte i offentlig forvaltning, folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, journalister og andre interesserte borgere. Samtidig gir den på flere punkter innspill til den løpende juridiske debatt om forståelsen av vanskelige bestemmelser. Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus i offentlig rett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han har vært leder for en rekke lovutvalg, herunder lovutvalget som utarbeidet utkast til den forrige kommuneloven, og har et omfattende forfatterskap innen forvaltningsrettslige emner, blant annet Frihagens forvaltningsrett (sammen med Ørnulf Rasmussen), God forvaltningsskikk (sammen med Camilla Bernt) og Kommuneloven 2018 (sammen med Oddvar Overå). Olav Haugen Moen er advokat ansatt hos Kommuneadvokaten i Oslo kommune. Han har doktorgrad i forvaltningsrett på avhandlingen «Forvaltningsskjønn og domstolskontroll».

Kommuneloven er grunnmuren i lokaldemokratiet vårt, og gjelder for alle organer og alle saksområder i kommunalforvaltningen. Loven gjelder også for fylkeskommunene og disses organer. Kommuneloven etablerer kommuner og fylkeskommuner som selvstendige offentlige forvaltningsorganer med forankring i lokaldemokratiet, og fastsetter de rettslige rammene for all kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Her finner vi bestemmelser om - kommunalt selvstyre og prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til kommunene - folkevalgte organer og forholdet til administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner - kommunedirektørens og ordførerens myndighet og oppgaver - egenkontroll i kommuner og fylkeskommuner - statlig kontroll og tilsyn med kommuner og fylkeskommuner - grunnleggende regler for økonomiforvaltningen

Likevel ser vi eksempler på fremmedgjøring i saksbehandlingen; folk skjønner ikke regelverk og begrunnelse for vedtak og føler at de ikke blir hørt. Dette kan føre til gale eller lite hensiktsmessige vedtak, eller til at man oppfatter møtet med forvaltningen som et overgrep. Hvordan kan vi ivareta borgernes rettssikkerhet i møtet med et omfattende nett av offentlige reguleringer og tjenester de er avhengig av? Hvordan sørger vi for vern mot urimelige inngrep og for at borgerne får de ytelsene de har krav på? God forvaltningsskikk er den første tverrfaglige fremstillingen av denne problemstillingen. Den henvender seg til alle som er opptatt av rettssikkerhet og gode samhandlingsprosesser i forvaltningen, som jurist, saksbehandler, politiker eller engasjert samfunnsborger.

Universitetsloven av 2005 er en felles lov for alle universiteter og statlige og private høyskoler. Loven gir bestemmelser om krav til faglig akkreditering for disse institusjonene og de studiene de tilbyr, om faglig autonomi for institusjonene og tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger, om rettigheter og plikter for studenter og tilsatte, om institusjonenes indre organisering, og om statlig kontroll og styring med virksomheten. I denne boken gis det fyldige kommentarer til de enkelte bestemmelser. Siden første utgave i 2006 er det vedtatt et stort antall endringer i loven, som nå er innarbeidet, frem til lov 22. april 2016 nr. 5 der det ble foretatt endringer i bestemmelsene om den øverste ledelse ved institusjonen. Også endringer foreslått i Prop. 81 L (2015 2016), i hovedsak i reglene om akkreditering og kvalitetssikring, er omtalt i merknadene til de aktuelle bestemmelser. Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke arbeider om ulike forvaltningsrettslige emner, og var leder for utvalget som laget utkastet til universitets- og høyskoleloven av 1995, som var utgangspunktet for dagens lov. Han var prorektor ved Universitetet i Bergen 1990 1992 og rektor samme sted 1996 1998, visepreses og preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi 2004 2007, styreleder for Christian Michelsens Institutt 2007 2012, og styreleder for Holbergprisen 2004 2012.

Denne boken er skrevet som en innføring i faget for juss-studenter på et tidlig studietrinn, og krever ikke annet enn elementære juridiske forkunnskaper. Den er derfor egnet til bruk også i andre sammenhenger, for eksempel som del av et høyskolestudium. Boken inneholder i tillegg en rekke mer dyptgående drøftelser av enkeltproblemer og nyere rettspraksis, utskilt fra den ordinære lærebokteksten som petitavsnitt. Første utgave av denne boken kom i 2003. Etter dette har vi fått den nye Offentleglova av 2006 og nye bestemmelser om partsinnsyn i Forvaltningsloven. Disse er utførlig omtalt i boken. Det er også vedtatt flere nye lover og lovendringer, blant annet den nye Plan- og bygningsloven, Miljøinformasjonsloven og Naturmangfoldloven, som trekkes inn der disse berører de temaene som tas opp i fremstillingen. Boken inneholder også omtale og kommentarer til flere nyere, prinsipielt viktige høyesterettsdommer om rekkevidden og innholdet av den rettslige kontrollen med forvaltningsvedtak. Arvid Frihagen var professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen fra 1969 til sin død i 1995, og spilte en fremtredende rolle både i oppbyggingen av det juridiske fagmiljøet i Bergen og i utformingen av en moderne norsk forvaltningsrett. Forfatterne av denne fremstillingen var i en årrekke Frihagens kolleger og medarbeidere, og boken er skrevet med utgangspunkt i deres virke som lærere og forskere ved Det juridiske fakultet i Bergen. De har ønsket å knytte Frihagens navn til fremstillingen, i anerkjennelse av og takknemlighet for hans store innsats både som fagmann og som miljøbygger. Jan Fridthjof Bernt (f. 1943) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 1980. Bernt har vært leder for flere offentlige lovutvalg, blant annet Lovutvalget for psykisk helsevern (NOU 1988: 8), Kommunelovutvalget (NOU 1990: 13), Universitets- og høyskolelovutvalget (NOU:1993: 24), og Helse- og sosiallovutvalget (NOU:2004: 18). Han var rektor ved Universitetet i Bergen i perioden 1996–1998. Ørnulf Rasmussen (f. 1951) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 1995, og professor II ved Høgskolen i Lillehammer siden 2006. Han har vært byråsjef i Sosialdepartementet, helseavdelingen, og har fra 1981 hatt egen advokatpraksis. Han var prodekanus ved Det juridiske fakultet i Bergen i perioden 2002–2005.

Leveringstid 2-3 uker (Print-on-Demand). Et bærende synspunkt i boken er at hvis vi skal kunne tilegne oss og beherske rettsregler og juridisk metode fullt ut, må vi forstå hvordan retten skapes, utvikler seg og virker i samfunnet. Sentralt i denne sammenhengen er de forventningene samfunnet har til rettens innhold og virkemåte, og hvordan slike forventninger styrer rettsanvendelsen. Disse forventningene sammenfattes som krav til rettens legitimitet, og er utgangspunktet for beskrivelsen av den juridiske metodelære. Boken er skrevet som en begynnerbok til juss-studiet, og krever ikke forkunnskaper om juss eller vitenskapsfilosofi. Den skal leses som en oversikt og en introduksjon til de temaene som tas opp, ikke som en eksamensrettet fremstilling av de enkeltspørsmålene som omtales. Formålet med boken er å gi et oversiktsbilde av den juridiske virkeligheten og arbeidsmåten. Den kan tjene som et fruktbart utgangspunkt og en god referanseramme for videre studier av jussen eller den samfunnsmessige virkeligheten jussen virker i. Den vil også kunne brukes i andre studier som tar opp spørsmål om juridiske institusjoner og rettsreglers virkemåte i samfunnet. Samtidig inneholder boken nye synspunkter og perspektiver på retten og på juridisk metode som vil være av nytte og interesse også for mer viderekomne juridiske studenter.

«Kommunalrett» er en samlet og systematisk fremstilling av de viktigste rettsreglene som gjelder våre kommuner og fylkeskommuner. Hovedvekten er lagt på regelverket i kommuneloven av 2018, supplert med en fremstilling av de særlige reglene om partsinnsyn og dokumentoffentlighet i forvaltningsloven og offentleglova. Det gis også en innføring i regelverket om valg til kommunestyre og fylkesting samt hovedtrekk og sentrale problemstillinger knyttet til særlovgivningen om kommuner og fylkeskommuner, med særlig omtale av rettsreglene for helse- og sosialtjenester, planlegging og regulering og miljøvern. Boken tar primært sikte på å dekke behovet for en grunnbok i kommunalrett ved universiteter og høyskoler, men er også utformet for å kunne tjene som utgangpunkt for mer inngående studier i feltet, som håndbok for folkevalgte og tilsatte i kommunal og fylkeskommunal forvaltning, og for statlige organer med tilsyns- og kontrollfunksjoner overfor kommunene og fylkeskommunene.