Jan-Olav Henriksen

Religion is not only about understanding the world - it is just as much about how to develop and shape the self’s experience of itself. Because the religious self is shaped by our symbols of God - and symbols of God are also shaped by the self, theology and philosophy of religion cannot ignore this interplay, or the psychological dimension, when they discuss what symbols of God are adequate and not. By discussing critically different ways the symbol of God functions in the formation of the self, the book develops a nuanced and original approach to the interplay between God and the self. It suggests that play is actually an important metaphor in order to develop a dynamic understanding of religion’s way of relating God and the Self. This approach challenges understandings of religion focussing only its cognitive claims, as well as those who emphasize doctrinal orthodoxy as the most important element in religion.

In this book, Jan-Olav Henriksen presents an argument for understanding religion as an expression of different types of practices: those of orientation, transformation, and reflection. Instead of understanding religion first and foremost on the basis of doctrine and propositionally articulated belief, he argues that religions should be seen primarily as practices that mediate symbolic resources for orientation and transformation. The meaning of doctrine and reflection is constituted by its relation to such practices. Thus, doctrine does not constitute religion. This approach allows for a maximalist understanding of religion, i.e. seeing religions as a variety of phenomena relating to all dimensions of human experience. This is not possible to understand from a reductionist perspective. The volume offers a concrete, practice-orientated and pragmatistic understanding of the role of religion in different realms of human life.

Healings and miracles play a prominent role in the New Testament accounts of Jesus' life and ministry. In the Western Christian tradition, however, Jesus' works of healing tend to be downplayed and understood as little more than a demonstration of his divine power. In this book Jan-Olav Henriksen and Karl Olav Sandnes draw on both contemporary systematic theology and New Testament scholarship to challenge and investigate the reasons for that oversight. They constructively consider what it can mean for Christian theology today to understand Jesus as a healer, to embrace fully the embodied character of the Christian faith, and to recognize the many ways in which God can still be seen to have a healing presence in the world.

Yrkesetik är inte bara en fråga om teorier och tänkesätt. Det har också med personliga och institutionella ramar och förutsättningar att göra, och kräver att vi förhåller oss till många olika nivåer av den sociala verkligheten. Allt arbete med människor inbegriper otaliga situationer då etiska överväganden måste göras. Men vad innebär det egentligen att göra rätt då olika värden står emot varandra? Hur kan man lösa etiska dilemman? Etik i arbete med människor introducerar etik och etiskt tänkande för personal inom socialtjänst, vård och skola. Boken behandlar etik och moral som ett grundvillkor för mänsklig existens: sårbarhet, beroende och dödlighet i relation till önskemål om självbestämmande över sitt eget liv. Olika etiska riktningar, som pliktetik, nyttoetik och närhetsetik. I boken ägnas ingående uppmärksamhet åt en modell för etiska överväganden, KLOK-modellen. Denna tredje upplaga av boken placerar etiken i en bredare personlig, samhälls- och kulturell kontext. Etik i arbete med människor vänder sig till universitets- och högskolestuderande inom de sociala, vårdande och pedagogiska programmen och kurserna. Den starka kopplingen mellan teori och praktisk tillämpning gör den även lämplig som vidareutbildningsmaterial för yrkesverksamma.

Religion is not only about understanding the world - it is just as much about how to develop and shape the self’s experience of itself. Because the religious self is shaped by our symbols of God - and symbols of God are also shaped by the self, theology and philosophy of religion cannot ignore this interplay, or the psychological dimension, when they discuss what symbols of God are adequate and not. By discussing critically different ways the symbol of God functions in the formation of the self, the book develops a nuanced and original approach to the interplay between God and the self. It suggests that play is actually an important metaphor in order to develop a dynamic understanding of religion’s way of relating God and the Self. This approach challenges understandings of religion focussing only its cognitive claims, as well as those who emphasize doctrinal orthodoxy as the most important element in religion.

De finnes midt iblant oss - i Norge, i 2013. De fleste av dem lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle om det i aviser og sensasjonsmedier, og uten at det blir til egne tv-programmer, som gjør det de har opplevd til noe eksotisk, spesielt og underholdende. Vi snakker om mennesker med erfaringer som man kan kalle ikke-hverdagslige, ekstraordinære; eller, med et mer ladet ord: paranormale. Erfaringene kan være noe som skjer eller kommer til helt uten at det er på deres eget initiativ, og derfor fremstår som uventet eller ubedt: Helbredelse uten hjelp av legevitenskap, erfaringer av dødes nærvær, uro i hus, visjoner av engler, og av andre skikkelser. Noen ganger er dette skremmende, og andre ganger til trøst. Alt dette finnes i Norge i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i. Det skjer med alle typer mennesker: med professorer og fyrvoktere, med leger og sekretærer, med prester og prinsesser. Det skjer med mennesker som har, eller har hatt, kristen tro, og ikke bare i det 'alternativreligiøse feltet'. Dette krever at vi tenker på nytt om forholdet mellom tradisjonell religion og slike erfaringer. Denne boken løfter frem utfordringene slike erfaringer representerer for fag som vanligvis har forvaltet dem: teologi, religionsvitenskap og etnologi. Henriksen og Pabst har intervjuet et utvalg vanlige nordmenn om deres opplevelser og erfaringer, både om deres såkalt 'paranormale' opplevelser og om reaksjonene de har møtt hos sine nærmeste, sine bekjente, i menigheten eller på jobben. De har særlig lagt vekt på å formidle dette i et språk som tar erfaringene på alvor, som ikke harselerer eller stiller seg til doms over fenomener de intervjuede opplever som sanne. Samtidig finner de gode og faglige begreper og perspektiver på disse fenomenene, slik at ulike fagfelt, journalister og debattanter forhåpentligvis kan nærme seg dette religiøse feltet på en åpen og utforskende måte. «Dette er en svært interessant og relevant bok. Den er lettlest, grundig, og spennende i kraft av det pirrende ved historiene som fortelles, og den teoretiske drøftingen av tolkningene. Viktigst er det at den gir oss ny kunnskap om tabubelagte fenomener i den menneskelige sfære akademikere tradisjonelt ser ut til å sky.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum «(...) «Uventet og ubedt» er en interessant studie av et interresant fenomen. Den bør kunne vekke interesse i både teologiske og religionsvitenskapelige miljøer, så vel som i kulturfagene for øvrig.» Siv Ellen Kraft i Teologisk tidsskrift

Denne boken gir en innføring i religionsfilosofi med utgangspunkt i religion som et konkret, historisk fenomen som er forankret i menneskets livsverden. Den setter søkelyset på de allmenne spørsmål og problemer som en religiøs livstolkning reiser, og på de livs- og uttrykksformer den er knyttet til. Særlig vekt legges det på kristendommens bidrag til den allmenne samtalen om religion, menneskeliv, samfunn og kultur i den vestlige verden i dag. Slik sett er boken et bidrag til utvikling av kristendommens religionsfilosofi. Religion som fenomen tilhører imidlertid ikke ett bestemt fagområde, men kan og må studeres på tvers av faglige inndelinger. Derfor blir religionsfilosofi i denne boken en vandring i grenselandet mellom teologi, filosofi, religionsvitenskap og andre kultur- og samfunnsfag som studerer religion fra sine bestemte synsvinkler. Boken vil gi studenter i teologi og religion, livssyn og etikk kjennskap til allmenne spørsmål knyttet til religion som sosialt og kulturelt fenomen, og til noen av de intellektuelle ressursene som finnes for å tenke gjennom menneskelivet og kristen religion i dag.

Ved du nok om dig selv? Ved du nok om andre mennesker? Vi fortolker og forsøger at forstå os selv og andre hele tiden. Denne bog er en rejse i europæisk idehistorie og forskellige menneskesyn og åbner netop for en refleksion over, hvem mennesket er, og hvad der er det vigtigste i menneskelivet? Vi bliver udfordret til at tage stilling både til vores egne opfattelser og til værdier i samfundet. Tænkere og traditioner gennem historien udgør baggrunden for vores virkelighed.

Teologi er ikke bare en teoretisk formulering av hva mennesker tror. Teologi må forstås som troens samvittighet, og som en anledning til å utvikle troens selvkritikk. Derfor må teologi ha både et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv på menneskers tro. Ved å bestemme teologi slik forsøker Henriksen i denne boken å vise hvordan teologisk arbeid er ansvarlig overfor andre deler av vitenskapssamfunnet, og ikke kan lukke seg til mot innsikter i andre fag. Samtidig argumenterer han for at teologi i en tid preget av livssynspluralisme må gå inn i en aktiv diskusjon med alternative posisjoner. Det er bare ved å prøve egen posisjon mot alternativene at en både kan begrunne teologiske påstander, utøve selvkritikk og stå ansvarlig for hva en tror, på en måte som mennesker som ikke deler troen, også kan forstå eller ta stilling til. Pluralisme i teologiske spørsmål gir en positiv mulighet til å overvinne begrensninger og blinde flekker i egen posisjon. Samtidig understreker Henriksen at teologisk virksomhet er preget av de samme begrensninger som alle andre former for tenkning. Han argumenterer dessuten for at teologer må være åpne for at teologi kan preges av synd, og at selvkritikk er nødvendig også av den grunn. Teologi kan ikke være unndratt fra kritisk og etisk vurdering. Professor dr.theol. og dr.philos. Jan-Olav Henriksen er professor i systematisk teologi og religionsfilosofi ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo, og professor II ved Høgskolen i Agder.

I del I diskuterer forfatterne yrkesetikkens rammebetingelser. Velferdsstaten er i endring, og en god profesjonsetikk er viktigere enn noensinne. Sentrale temaer i del II er grunnvilkårene for det å være menneske; sårbarhet, avhengighet, skjørhet og dødelighet. Ulike etiske retninger som bl.a. pliktetikk, diskursetikk, nytteetikk, dydsetikk og nærhetsetikk gjennomgås grundig i den tredje delen. Til slutt presenteres KLOK-modellen som kan være til hjelp når man står i etiske dilemmaer og skal vurdere hva som er god og riktig handling. Nærhet og distanse dekker etikkpensum ved helse- og sosialfagutdanningene og er også skrevet for lærer- og førskolelærerutdanningen.

Kjærlighet gjennomstrømmer livet, og den sentrale påstanden i Jan-Olav Henriksens nye bok er at kjærligheten er en skapende kraft. Den frembringer mer enn gode følelser. Derfor er det meningsfullt å snakke om at Gud er kjærlighet, fordi kjærligheten dypest sett en erfaring av Gud – helt uavhengig av gudstro. Grunnfjellet i kristen tro, at Gud er kjærlighet, er så ofte og sentralt formidlet at det – om enn så sant og vesentlig – alltid vil stå i fare for å bli en klisjé. Denne boken «går bak klisjeen» og reflekterer over hvordan kjærligheten henger sammen med alle viktige aspekter ved menneskelivet. Den er knyttet til livshistorie, omsorg, glede og tilgivelse; den skapende kraften kommer til uttrykk i måten relasjonen til vårt selv, til andre mennesker og naturen utfolder seg på. Troen på at Gud og kjærlighet er to sider av samme sak, blir dermed livsnær og meningsfull.