Jean Raspail

Ühel ööl sõidab Lõuna-Prantsusmaal madalikule sada laeva, pardal miljon immigranti. Nad on tulnud otsima lootust. Nad tekitavad haletsust. Nad on vaesed. Nad on harimatud ... Nende jõuks on nende arvukus. Nad on "Teine" ehk rahvamurd, selle avangard. Nende teekonda on jälgitud nii ärevuse, ükskõiksuse kui ka joovastusega, üleilmse südametunnistuse igal tasemel on esitatud endale küsimusi: mida teha? Kes teeb? Kas me julgeme? Ent on juba hilja." Pühakute laager" (Le Camp des Saints) on 1973. aastal ilmunud prantsuse düstoopiline romaan, mille autor on kirjanik ja maadeuurija Jean Raspail (1925-2020). See väljamõeldud lugu kujutab Lääne tsivilisatsiooni hävitamist Kolmanda Maailma massiimmigratsiooni kaudu. Olgu lugeja poliitilised veendumused millised tahes, see romaan nii häirib, provotseerib kui ka hirmutab. 2011. aastal, peaaegu nelikümmend aastat pärast esmatrükki, jõudis teos taas maailma enimmüüdud raamatute nimekirja.1973. aastal esmakordselt ilmunud romaan "Pühakute laager" on 2011. aastal reaalsus. Me oleme kõik "Pühakute laagri" osalised. See raamat räägib meie saatusest, meie alateadvusest ja meie nõustumisest sellega, mis meie erinevusi tasandab. Sel põhjusel on lisatud eessõna "Big Other", kus ma viimast korda panen i-dele üksjagu punkte.

Septentrion by Jean Raspail is a dystopian novel set in the year 2041. Itʼs a story of beauty and sadness, a story of the ugly things that happen in the world, and the courage of an elect few who happen, against all odds, to hold a line, to preserve a culture, a civilization, a way of life that they love and embody, but which is on the verge of extinction, assaulted. The enemy: the demos, the grey masses, todayʼs people. Unwilling to compromise, and unlikely to succeed, they flee - north, the only place left to escape to - on a train, through the dark forests and the snow-clad steppes of Septentrion." The signs were accumulating, all across the north of the country, far from the capital and its golden steeples, without our noticing their exact consequences. Vaguely we understood how, without really knowing why. Everything happened so quickly... We understood barely that a sort of different eternity was advancing rapidly, in an inform and inexorable way. Nothing would be the same, nothing would ever change again, once it happened.""One cannot be a man, fully, from the moment one admits that others exist. For one is no more than a copy, a vague facsimile drawn from a billion examples. One mustnʼt know anything about others, or at least by ruthless choice, unless it is how to invent oneself on oneʼs own, - everything has been so repeated."

De helliges leir er Jean Raspails i særklasse mest kjente verk. Romanen har solgt godt over 500 000 eksemplarer siden den utkom i 1973. Raspails profetiske skildring av masseinnvandringen til Europa er uten sidestykke. Måten forfatteren makter å fange dagens situasjon i Vest-Europa hvor passivitet og maktesløshet råder, gir et dypt og uutslettelig inntrykk på leseren. Mye mer enn en roman om dem - innvandrerne - er den en roman om oss. Jean Raspail (f. 1925, d. 13.6.2020) bosatt i Neuilly-sur-Seine utenfor Paris) skrev et førtitalls bøker, fordelt på romaner, noveller, reiseskildringer og essays. I yngre dager ledet han flere forskningsekspedisjoner, blant annet til Sør-Amerika. Han har mottatt en rekke litterære priser for sine bøker. I 2000 var han nær ved å bli innvalgt i den prestisjetunge institusjonen Academie française. Jean Raspail var monarkist og katolikk, og hans tradisjonsbevisste katolisisme ligger i bunnen av mange av hans verk, hvor han stiller seg kritisk til moderne ideologier som sosialisme og liberalisme. Samtidig hadde han en forkjærlighet for lavkomikk og grotesk humor som man ikke forventer av en grunnleggende reaksjonær forfatter.