Jenny Micko

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere. Julen er her igjen! Også i et lite, fattigslig trehus ikke langt fra Akerselva i Oslo, der det gamle ekteparet Hansine og Elias mimrer om gamledager i Frid Ingulstads historie. Senere, men i samme by, finner Anne Marie Meyers Margit tonen med en gammel venn, og i Jølster går Torill Karina Børnes’ Katrine noe motvillig med på å ta imot en fremmed gjest på julaften. Yvonne Andersen tar deg med til en liten skogbygd, der en ung alenemor går nok en trist julefeiring i møte, og Jenny Micko til en gård utenfor Bergen, der ti år gamle, foreldreløse Blanca skal feire sin første jul som pleiebarn. Stine S. Samuelsens Jenny får en uønsket julegave som viser seg å gi uante muligheter, og på Nordvestlandet får sambygdingers hjertevarme Annas selvmedlidenhet og skam til å vike plass for takknemlighet og glede i Synnøve Eriksens novelle. Sju koselige, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i adventstiden.

Lottas flukt fra hospitalet blir dramatisk. Blanca tror hun har brent alle broer, likevel slipper hun ikke unna doktor Qvists tilnærmelser. I tillegg innser hun at en annen pasient sårt trenger hennes hjelp – August. Blanca begynte å løpe etter August. Hun ropte navnet hans og prøvde å se om han hadde forsvunnet inn mellom trærne, men hun visste jo at det var meningsløst. Det var ingen som var bedre til å forsvinne enn August. Den gode nyheten var at han ikke hadde forlatt byen. Den dårlige var at han hadde sett henne arm i arm med Christopher.

Les den forrykende slutten! Lydia vet at det bare er hun som kan løse gåten med alle grusomhetene i bygda, men hun aner ikke hva det vil koste henne og dem hun er glad i. Tenk om Sjur virkelig hadde tatt livet av Anna? Hun ville ikke tenke slik, men en liten stemme i hodet hennes sa at hun ikke kunne stole på noen. Hun måtte treffe Sjur! Hvis hun bare fikk sett ham i øynene, så ville hun vite sannheten.

Blanca er i sorg, etter å ha mistet frøken Fredheim, men Katten er god å ha i nødens stund. Selv må Blanca stille opp for Torborg, som står foran sitt livs viktigste valg …«Du holdt din del av avtalen, nå skal jeg holde min.» Alba reiste seg. «Hva driver du med?» Blanca stirret forferdet på spåkonen. I den ene hånden holdt hun en saks. I den andre Blancas avklipte, hvite hårlokk. «Å, dette?» Alba la fra seg saksen og strøk over hårlokken. «Det er betalingen for at du prøvde å lure meg.»

Rosendal, 1901Til tross for alt det dramatiske som er skjedd i bygda, går livet sin vante gang. Det later til at morderen er tatt, men verken Lydia eller Vilhelm tror det er rett mann som sitter i fengselet. Hun hjelper Vilhelm med etterforskningen, og får en farlig fiende i lensmann Lundebekk. Lydia aner at Jon er interessert i henne, mens hun selv stadig trekkes mot Sjur. Men under en tilstelning på baroniet oppdager hun noe som får henne til å lure på hva og hvem han egentlig er. Hun fikk øye på et par som sto lent mot en trestamme. Kvinnen hadde et vakkert sjal med mønster i alle regnbuens farger. Hun rufset mannen lekent i håret. Da fanget lyset fra lykten ansiktet hans, og Lydia så det lange arret. Det kjentes som om hun fikk et hardt slag i magen. For en idiot hun var! Drev og spjåket seg ut for Sjurs skyld, når han ikke kunne ha brydd seg mindre om henne!

Rosendal, 1901I vakre Rosendal er ikke alt like idyllisk som det ser ut. Under overflaten syder det av hat, ondskap og mørke hemmeligheter. Midtpunktet i bygda er skjenkestuen, som Lydia og moren hennes driver. Lydia kan «lese» mennesker, men når bygda hjemsøkes av uforklarlige mord, står hun uten svar. Hun søker trøst i naturen og hos dyrene, men er ikke lenger sikker på hvem som er venn eller fiende …«Kattuglen varsler om død.» Einar så alvorlig ut.«Ikke si slikt! Jeg får frysninger,» sa Lydia og så ned på armen, der hårene sto rett opp.«Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende.»«Og hva sier denne legenden, da?» Hun kunne ikke la være å bli nysgjerrig.«Den sier at uglens lyd, ‘kle-i-hvitt’, betyr at noen vil bli svøpt i et likklede.»

Lotta våkner opp på et fremmed sted, og aner straks uråd. Et ublidt møte med doktor Qvist bekrefter hennes verste anelser. Lotta må være sterk, skal hun kunne slippe ut av den fryktede Mentalen på Engen. Det brast for Lotta. «Hvorfor snakker De til meg som om jeg var et barn? Tror De ikke jeg vet at dette er et mentalsykehus? At De tror jeg er sinnssyk?» «Ro Dem ned, frøken Charlotta. De vil vel ikke at jeg skal føye hysteria til Deres diagnoser?» Lotta skalv av sinne. «Mine diagnoser?» spyttet hun. «Så det er flere?» «De får én sjanse til før jeg må tilkalle oversøsteren, slik at hun får gitt Dem en beroligende sprøyte.»

Lotta må gå i nok et jammerlig teselskap. Men kvinnen som tar henne imot i Altonakjelleren, er alt annet enn en kjedelig sosietetskvinne ... Blanca får en kveld med den kjekke skuespilleren Christopher. Han tar henne med til teateret og viser henne alle husets bekvemmeligheter – og hemmeligheter ...«Får du hovedrollen?» spurte hun uten å snu seg. Likevel visste hun at Christopher sto rett bak henne. Luften ble tyngre å puste i. Hårene i nakken reiste seg, og hun fyltes av en brå lengsel. Hun ville at han skulle legge armene rundt henne, trekke henne inntil seg og kysse den tynne huden på halsen, der pulsen slo som besatt.

Blanca blir kjent med pasientene på Neevengården, og rystes av hvordan de behandles. Med fare for å miste arbeidet sitt prøver hun å hjelpe dem. Men hun merker fort at det er mye som foregår i det skjulte på det fryktede asylet. Samtidig kan hun ikke glemme den unge kvinnen med de melkehvite øynene …«Det er De som skal ha takk, frøken Hvit.» «Unnskyld, men hva sa De?» Blanca rynket brynene. Det var det merkeligste. Det fantes bare ett annet menneske som kalte henne frøken Hvit, og hun satt innesperret på Neevengården.

Bergen, 1907. Birger er forsvunnet etter at han ble avskjediget, og Lotta klandrer seg selv. Hvordan skal hun klare å finne – og hjelpe – den eneste vennen hun har i verden? Imens er Blanca på flukt fra en tyrannisk pleiemor og en forsmådd brudgom. Hun vet ikke om hun har stukket den fæle gubben til døde; om hun har gjort seg til morderske …Det var begynt å mørkne, og gatene tømtes sakte for folk. Blanca hadde vandret rundt i timevis, gjennom trange smau og opp bratte bakker. Skyggene var blitt lange, og de skremte henne. Hun trakk sjalet tettere rundt kroppen og holdt godt på sekken, som rommet hele hennes liv. En brå lyd. Hun snudde seg, men kunne ikke se noen.

Bergen, 1897. For Blanca på barneasylet kan en drøm gå i oppfyllelse: Endelig får hun en mor og en far! Men hun har ikke før kommet til sitt nye hjem, så blir drømmen knust. Pleieforeldrene har ikke valgt henne av kjærlighet. Det er bare en gårdstaus de vil ha – ikke en fantasifull jente som er glad i å tegne og fortelle eventyr …Bergen, 1907. Lotta vokser opp i et velstandshjem – og føler seg som verdens ensomste menneske. Fordi hun er annerledes, har hun ikke mange venner. Men alt Lotta ønsker seg, er å være som alle andre …Det ble sagt at stjernehimmelen var lik over hele verden. At stjernene var de samme om man befant seg i Afrika eller i Bergen. Det var vanskelig å forstå. Lotta vendte ansiktet mot himmelen og ba en liten bønn. «Pass på mor,» ba hun, uten å vite om det var stjernene eller Gud hun snakket til. «Ikke la far sende henne bort. Ikke la meg bli igjen her alene.»

Leonora viser interesse for Troll leker, og legger frem et forslag som Hallgrim og Martilde ikke kan takke nei til. Samtidig får Hedvig en sjelden mulighet på fabrikken … I Bergen blir Anny tatt varmt imot av onkel Karsten. Han er derimot ikke like begeistret for hennes valg av arbeidssted. Noen plystret, og Anny skvatt da en mannsrøst ropte: «Har du gått feil vei, vesla?» Latter fulgte. Anny ble varm i kinnene, og brått bevisst på kåpen sin. På hanskene. På hatten. Hun så ut som en ung dame fra den fine siden av byen. Hånden skalv litt da hun løftet den mot døren. Før hun rakk å banke, ble den åpnet innenfra. Anny blunket perpleks inn i lyset.

Hvem som er den nye fabrikkeieren, forbløffer alle – også hvilken skjebne som er tiltenkt familiebedriften. Uansett er striden ikke over. Martilde er grundig lei av å føle seg tilsidesatt, og legger en kløktig plan … Martilde lente seg frem mot Anny. «Når vi kommer frem,» sa hun lavt, «vil jeg snakke med dere alle sammen.» Anny så på henne og nikket, øynene glitret av den samme besluttsomheten. Båten satte seg i bevegelse. Landet gled sakte bort, Ask ble mindre, skogen trakk seg tilbake i disen. Jack Starling hadde drevet dem hit. Det var hans store feilgrep. For nå hadde han ikke bare samlet dem, han hadde også gitt dem en felles retning.

Onkel Lucien kommer som bestilt, og han har mye på hjertet. Anny innser at de må handle raskt, før Jack Starling forstår at han er avslørt. Samtidig er tante Ada en viktig brikke dersom de skal vinne dette farlige spillet mot en skruppelløs motstander … «Jeg skal snakke med ham,» sa Ada bestemt. «Jeg inviterer ham hjem til meg i morgen, så får vi denne saken ut av verden.» «Du kan ikke møte ham alene,» protesterte Anny. «Han er farlig, tante Ada.» Tanten fnøs. «Hva kan han gjøre? Slå meg i hjel?» Martilde grøsset. Hun så for seg hvordan Jack plukket opp et vedtre og klubbet til tante Ada i hodet.

Annys funn i Jacks værelse er en brutal vekker om alvoret i familiesituasjonen, men hvem kan hun betro seg til? Faren er fullstendig blendet av sin nye kompanjong, og hun er usikker på hvor hun har moren. Samtidig innser Anny at hun må handle – før det er for sent …Jack lente seg frem og hvisket lavt: «Du bør sette pris på å ha meg her, Anny. Man vet aldri hva som kan skje med en familie som står uten min beskyttelse.» Hårene reiste seg i nakken, men hun nektet å gi ham tilfredsstillelsen av å se henne reagere. I stedet løftet hun blikket og svarte kaldt: «Vi klarte oss fint før du kom hit. Vi skal nok klare oss etter at du er borte også.» Jack gliste bredt. «Vi får nå se.»