Jens Johan Hyvik

Historien om Palestina og Israel i moderne tid har som utgangspunkt det palestinske samfunnet i tiårene før 1900, og følger historien til dette geografiske området fram til i dag. Det lange tidsspennet bryter med en vanlig periodisering av Palestinas - og derfor også Israels historie. Ambisjonen om å favne om hele det geografiske området, og både israelsk og palestinsk historie, bryter også med tradisjonelle tematiske avgrensninger. Boka gir slik en ny, mer sammensatt, og dypere forståelse av samfunnsmessige endringsprosesser i området og av kampen mellom jødisk og palestinsk nasjonsbygging i tiden før og etter opprettelsen av staten Israel.

I siste halvdelen av 1800-talet stod oppfatninga av at Noreg var delt i to kulturar sentralt i den norske nasjonsbyggingsprosessen. På den eine sida stod ein elite kjenneteikna av klassisk danning, tilknyting til det danske skriftspråket og med familiære røter i utlandet, og på den andre ei bondebefolkning med folkeleg kultur, norsk talespråk og familiære røter i Noreg. I denne boka viser Jens Johan Hyvik korleis denne tokulturlæra blei brukt i kulturell og politisk strid i Noreg på 1800-talet, og kva innverknad ho hadde på nasjonsbyggingsprosessen.

Første bandet i denne nyskrivne og illustrerte norske målsoga handlar om tilhøvet mellom språk og nasjonale førestellingar i Noreg frå etableringa av allmugeskolane i 1739 fram til 1868. Noreg og Danmark hadde lenge eit felles skriftspråk, men også før Ivar Aasen finst det ei veksande interesse for folkespråk, dialektar og norsk målreising. Hyvik skildrar utviklinga frå ei førnasjonalistisk til ei nasjonalistisk forståing av folkespråket, og drøftar inngåande korleis danske og norske strategar gjennom desse tidlege åra hadde ulike visjonar og planar for språkutviklinga.