«Spøkelsesskipet kom glidende ut fra mørket, fram over det svarte vannet i sundet, og vek ikke unna for noe eller noen. Gutten i gummibåten rakk ikke å komme seg unna da skipet dukket opp. Den lille farkosten av luft holdt på å kantre i kollisjonen, men i siste øyeblikk greide han å komme seg helt inntil stålskroget og fortøye sin egen båt i relingen. Skipet reiste seg over ham. Det var oljete og rustent, som om det hadde seilt på havet i årtier. Ingen beveget seg på dekk, men dypt inne i skipet dunket det en motor, som et levende hjerte. Gummibåten sprakk og tok inn vann, så gutten hadde ikke noe valg. Han strakte hendene opp mot relingen og klatret om bord.» Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil. Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste …I Johan Theorins fjerde bok fra Öland, Gravrøys, forenes fortid og nåtid i en særdeles velskrevet og ubehagelig krim. mb«En påle i nordisk krim.» Ingvar Ambjørnsen, VG«Theorin er en mester i å kombinere uhygge, spenning og interessante historier … en intens fortelling som det er svært vanskelig å legge fra seg.» Lars Helge Nilsen, Bergens Tidene«Svenske Johan Theorins «Gravrøys» kan uten forbehold sies å være en solid og velskrevet avslutning på den såkalte «Ölandskvartetten». Som de tre forløperne tilbyr den underholdning med kvalitet.» Turid Larsen, Dagsavisen«Romanen starter ganske rolig, …, men akselererer etterhvert til det som skal bli et dundrende crescendo.» Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv«… Theorin avslutter på topp … Beretningen … minner om de beste passasjene fra moderne krim-klassikere som Robert Wilsons og Jo Nesbøs .» Jarle Natland, Stavanger Aftenblad«Theorin runder av med stil … man storkoser seg helt til siste side er lest.» Helge Kjøniksen, Moss Avis«En helstøpt avslutning.» Anne-Lise Surtevju, Telemarksavisa«… Theorin er usedvanlig dyktig … en flott og underholdende finale på den såkalte ølandskvartetten.» Stein-Arve Myrbakk, Rana Blad«Vekslingen mellom fortid og nåtid håndteres sedvanlig elegant.» (5/6) Per-Magne Midjo, Trønder-avisa«[I]gjen viser Theorin sin evne til å skape spenning basert på fortidige mørke hemmeligheter … få kan som Theorin gjøre naturen til en del av krimhandlingen.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad DAGSAVISEN6 timer siden 12.03.2014 Forfatter: Johan Theorin, TURID LARSENSvenske Johan Theorins «Gravrøys» kan uten forbehold sies å være en solid og velskrevet avslutning på den såkalte «Ölandskvartetten». Som de tre forløperne tilbyr den underholdning med kvalitet. Svenske Johan Theorin skaffet seg fort en stor norsk leserkrets med sine spenningsromaner fra Öland. Han klarte å forene et godt plott med troverdig tegnede figurer, og som regel med spennende forgreninger til historiske hendelser. Disse karaktertrekkene er i høyeste grad til stede i hans nyeste roman «Gravrøys». Ja, kanskje i enda sterkere grad enn i hans tidligere bøker. Dristig nok har Theorin denne gangen knyttet sin Ölandsfortelling til arbeidsleirene og utrenskningene i Stalins Sovjetunionen. Krimforfatteren Johan Theorin har også andre sympatiske trekk. Han kvier seg ikke for å bruke gamle mennesker som sentrale figurer, med nese for spenning og evne til refleksjon. Det er nemlig to gamlinger på over åtti, Gerlof Davidsson og hans venn John som står for mye av den sentrale oppklaringen i vårens roman. Politimyndigheten er bare inne i bildet i rollen som støttende rådgiver eller opprydder når alt er på plass eller er falt fra hverandre, som tilfellet er i «Gravrøys». Gerlof Davidsson er for øvrig den sammenbindende litterære figuren i alle de fire romanene fra Öland. Theorin er i likhet med mange av sine kolleger svak for spektakulære kriminelle handlinger. Men han maler ikke ut detaljene, og han holder sympatisk nok måte i beskrivelsen av vold og død. Han har dessuten sans for gråsonene i menneskesinn og i handlinger. En kvalitet som spesielt vårens roman bærer...
