Kirjailija
John Steinbeck
Kirjat ja teokset yhdessä paikassa: 229 kirjaa, julkaisuja vuosilta 1961–2027, suosituimpiin kuuluu The Grapes of Wrath. Vertaile teosten hintoja ja tarkista saatavuus suomalaisista kirjakaupoista.
229 kirjaa
Kirjojen julkaisuvuodet: 1961–2027.
Californiens frugtbare Salinasdal er hjemsted for familierne Trask og Hamilton, hvis skæbner krydser – generation efter generation. Cyrus, patriarken i familien Trask, stjæler penge mens han er administrator i den amerikanske hær under Borgerkrigen. Charles bukker under for jalousi over sin bror, Adam. Cathy manipulerer og sårer andre til sin egen fordel. Cal, der frygter at have arvet sin mors sind, kæmper den måske hårdeste kamp – om den frie vilje og valget mellem godt og ondt. ØST FOR PARADIS, der udkom første gang i USA i 1952, er en stor og dramatisk slægtsroman over tre generationer, mesterligt skildret gennem et rigt persongalleri. Romanen, der få år efter udgivelsen blev filmatiseret med James Dean i hovedrollen, regnes for en klassiker i amerikansk litteratur. „Måske den bedste bog, jeg nogensinde har læst.“ Oprah Winfrey
Möss och människor är en novell av John Steinbeck. Den berättar historien om George Milton och Lennie Small, två migrantarbetare som drömmer om att äga sin egen gård. Boken utforskar teman som den amerikanska drömmen, ensamhet och mänsklighetens natur. Det tragiska slutet är både hjärtskärande och tankeväckande.
"Vse, chto ja napisal ranee, v izvestnom smysle bylo lish podgotovkoj k sozdaniju etogo romana", - govoril sam Dzhon Stejnbek o knige "K vostoku ot Edema", prichem s polnym na to osnovaniem: emu udalos sozdat odin iz glavnykh literaturnykh shedevrov XX veka. Roman, sprovotsirovavshij burju vozmuschenij konservativno nastroennykh kritikov, nadolgo zanjal pervoe mesto sredi natsionalnykh bestsellerov." K vostoku ot Edema" - kniga o strastnoj ljubvi i nenavisti, ob oshibkakh i prestuplenijakh, o doverii i predatelstve. V osnove sjuzheta - istorija dvukh synovej kalifornijtsa Adama Traska, svoeobraznykh Kaina i Avelja. Kazhdyj iz nikh ischet svoj put v etom mire i postojanno okazyvaetsja pered vyborom: tvorit dobro ili zlo, stat zhertvoj ili bezzhalostnym khischnikom...
O myshakh i ljudjakh. Zhemchuzhina. Kvartal Tortilja-Flet. Konservnyj Rjad
John Steinbeck
Ast
2020
sidottu
"O myshakh i ljudjakh". Krestnyj put dvukh brodjag, kolesjaschikh po okhvachennomu Velikoj depressiej amerikanskomu Jugu i nashedshikh pristanische na bogatoj ferme, gde ikh pojavleniju suzhdeno stat tolchkom dlja zhestokoj istorii ljubvi, ubijstva i strashnoj, bezzhalostnoj mesti..." Zhemchuzhina". Ocharovatelnaja i poetichnaja pritcha o zagadochnoj zhemchuzhine, perevernuvshej zhizn veselykh obitatelej bednogo kvartala primorskogo gorodka, - istorija o chelovecheskoj zhadnosti, nastojaschej druzhbe i neizbyvnoj ljubvi k krasote." Kvartal Tortilja-Flet" i "Konservnyj rjad" - dva proizvedenija, posvjaschennye koloritnomu miru truschob kalifornijskogo goroda Montereja 1930-kh godov. Chitatelju predstoit znakomstvo s ochen neobychnymi personazhami, potomkami indejtsev, meksikantsev i amerikantsev, - blagorodnymi plutami i samootverzhennymi khitretsami.
I 1939 (på norsk i 1940) kom denne romanen som slo fast at Steinbeck var en av mestrene i moderne amerikansk prosadiktning. Romanen står i dag som et minnesmerke over depresjonens elendighet. Handlingen er hentet fra 1930-årenes USA. Hovedpersonene er familien Joad, en av mange farmerfamilier som må flykte fra Oklahoma, etter at banker og storspekulanter har tatt jorda fra dem. Lokket av løfter fra farmere i California begir de seg vestover mot det forjettede land, der ny elendighet venter dem.
"Om mus og menn" er historien om to menn - to omflakkende gårdsarbeidere i California: den lille, kloke, myndige George og den enfoldige rusken Lennie. Lennie elsker alt som er mykt og bløtt, mus, kaniner, hundevalper og mykt jentehår. Men han greier ikke å beherske sine kjempekrefter, og det ender med tragedie. Som alltid er det George som må hjelpe ham, og til slutt blir den eneste - og kanskje beste - hjelp George kan gi ham, en barmhjertig... Det er forholdet mellom disse to, deres underlige vennskap, deres drøm om et bedre liv på en egen farm, som er hovedtemaet i boka.
I John Steinbecks univers er det et bibelsk alvor. I Øst for Eden får vi en historie som spenner over to generasjoner og skildrer den evige motsetningen mellom Kain og Abel. I første generasjon møter vi dette alvoret mellom Adam Trask og hans bror Charles. Men den som virkelig anskueliggjør kampen mellom det gode og onde, er kvinnen som splitter dem, Cathy Ames. Hun er en av de uhyggeligste skikkelsene i moderne litteratur, en ren hunndjevel. Etter at hun har født tvillingene Caleb og Aron, forlater hun «Adams Eden» og slår seg opp som bordellinnehaver og pengeutpresser. Tvillingene får sin oppdragelse av en gammel og livsklok kineser: Deres livshistorie blir en ny parafrase over Kain og Abel-motivet, men denne gang er det en ung pike, den vakre Abra, som står mellom brødrene og spiller en avgjørende rolle i deres liv. Steinbeck forsøker å trenge ned i de dypeste lagene av sinnet, der hvor selvbedrag slåss mot selvinnsikt. Som sin skygge i livet har Adam Trask kinesertjeneren Lee, en mann som mener at det alltid er best å få høre sannheten uansett hvor grusomt den treffer.
Efter sjuttiotvå år ges John Steinbecks BUSS PÅ VILLOVÄGAR ut i nyöversättning av Hans Berggren. Originalet gavs ut 1947 och den svenska översättningen samma år. På 1950-talet filmatiserades romanen med Jayne Mansfield i den kvinnliga huvudrollen. Uttrycket "buss på villovägar" är det många som har använt sig av, både i litteraturen och i musikbranschen. Berättelsen BUSS PÅ VILLOVÄGAR påbörjas i en vägkorsning i södra Kalifornien nära den mexikansk gränsen. Där driver Juan, som har sina rötter både på Irland och i Mexiko, en restaurang och en bilverkstad. Bussbolaget Greyhound kör inte längre än hit, till Rebel Corners. När passagerarna ändå vill vidare tar Juan med sig dem i sin egen skraltiga buss till nästa anhalt, San Juan de laCruz. I romanen blir de åtta stycken i den gamla bussen, som i hällande regn kör fast ute på den leriga ödsliga vägen. I denna pressade situation tvingas människorna konfronteras med varandra, med sin ensamhet och egoism, sina drömmar, rädslor och sexuella drift. Under den polerade ytan ruvar sanningarna. I förordet presenteras boken av Per-Olof Mattsson: "Romanens bild av ett USA i miniatyr är en bild av splittring. Passagerarna har inget gemensamt. De talar allihop som om de hörde hemma i egna sfärer. De saknar ett gemensamt språk och gemensamma visioner om framtiden. Berättelsens kraft och klassikerstatus blir tydlig i igenkänningen och humorn." I motiveringen till John Steinbecks Nobelpris 1962 hette det: "För hans på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn."
Många känner till John Steinbeck. Den stora, amerikanska författaren. Nobelpristagaren som skildrade den amerikanska arbetarklassens mödor och glädje. Få känner dock till att John Steinbeck också hade en karriär som journalist. I den här spännande samlingen texter får vi stifta bekantskap med en orädd och nyfiken skribent som ger sig i kast med dåtidens mest brinnande frågor: den stora depressionen, Vietnamkriget. -
Året är 1940 och John Steinbeck har tillsammans med sin vän marinbiologen Ed Ricketts givit sig ut på en forskningsresa till sjöss. Genom fartygets loggbok får vi dagligen följa resan, forskningen, och äventyren. På fartyget Western Flyer reser de till Montereybukten vid Kaliforniens kust för att samla in olika havslevande varelser. Bukten hade inte tidigare undersökts med någon större noggrannhet, och Steinbecks och Ricketts anteckningar är därför inte bara vetenskapligt intressanta, utan även humoristiska, fulla av filosofiska funderingar och äventyrliga upptåg. -
Efter Andra världskriget ligger Europa i spillror. Tyskland är slaget i spillror, men resten av världen går också på knäna. Sovjet befinner sig också i ett extremt digert läge: fattigdom, svält och sjukdomar sprider sig över det jättelika imperiet. Den världsberömda författaren John Steinbeck begav sig till Sovjet efter kriget tillsammans med fotografen Robert Capa. Tillsammans bevittnade de fasor som kriget hade fört med sig. Detta är ett omistligt historiskt dokument om Kalla krigets tidiga skede. Men också om hur en utopisk vision har omvandlats till ett skräckherravälde utan dess like ... -
Joe Saul vill inte ha något hellre än ett barn. Men han är en gammal man och hans unga hustru, Mordeen, misstänker att han är steril. För att ge Joe ett barn söker Mordeen upp Joes unga kollega och ber honom att göra henne med barn. Joes glädje känner inga gränser när Mordeen några månader senare kläcker nyheten att hon är gravid. Men hon har inte sagt hur det har gått till, och hemligheten riskerar gång på gång att komma ut. Något som skulle krossa Joe för all framtid ... -
En ensam man, en soldat, vandrar försiktigt mot fiendernas gränspostering med en vit flagg ovanför huvudet, en flagga gjord av en badhandduk. Det är en av de mäktiga bilder som Steinbeck skriver om i sina berömda reportage från olika fronter. Detta är inte de heroiska männens krig, eller de mäktiga slagens breda penseldrag. Detta är människors liv, deras tillvaro och känslor i samklang med en värld som slänger dem brutalt fram och tillbaka. Detta är krigets vardag i sin mest realistiska, men också magiska, skepnad. -
Scenen er Cannery Row i Monterey, Californien. Doc er g et i st indehaveren af Vestkystens Biologiske Laboratorium er vendt rastl s og desillusioneret hjem fra 2. verdenskrig. Hans videnskab ligger stille, han gider knap nok se til sine bl ksprutter og klapperslanger. Men s beslutter Docs venner at tage aff re. Dagdriverne fra Ungkarlehjemmet "Palace" og pigerne fra byens ikke helt almindelige bordel "The Bear Flag" sl r sig sammen og skaffer Doc det mikroskop, der bringer hans forskning videre og tilmed skaffer ham en ung og herlig kone. "En dejlig torsdag" er den uopslidelige historie om Doc, bordelmutter, k bmanden og kumpanerne, der sv rger til whiskym rket "Old Tennis Shoes".
Under Anden Verdenskrig var den amerikanske forfatter John Steinbeck udsendt som krigskorrespondent for avisen "New York Herald Tribune", og "Der var engang en krig" indeholder en r kke af de artikler, han skrev fra juni til december 1943. Steinbeck d kker ikke krigen direkte, men holder sig til beretninger om de mennesker, der lever med og som en del af krigen. Han fort ller blandt andet om amerikanske soldater med hjemve, der fors ger at dyrke deres egne gr ntsager i engl ndernes haver og om festlighederne i Capri p Sicilien, da byen blev befriet af de amerikanske tropper.
Varje en av dessa förtjusande sammanlänkade berättelser är tillägnad en familj som bor i en bördig dal vid utkanten av Monterey, Kalifornien, och de effekter en viss familj har på dem alla. Steinbeck tar upp två viktiga litterära traditioner här; amerikansk naturalism, med sitt fokus på konflikten mellan naturliga instinkter och kravet att anpassa sig till samhällets normer, och novellcykeln. Handlingen utspelar sig i hjärtat av "Steinbeck-land", de frodiga kaliforniska dalarna.
O Mice an Men wis first published in 1937. It tells the tale o George Milton an Lennie Small, twa gangrel ranch wirkers, fa meeve frae airt tae airt in California sikkin oot new wirk chaunces durin the Muckle Depression in Americay. Scriever John Steinbeck foondit the novella on his ain experiences wirkin alangside traivellin fairm wirkers as a halflin in the 1910s (afore the camin o the Okies he wid brawly describe in The Grapes o Wrath). Steinbeck tuik the title frae Robert Burns' poem "To a Mouse" But Mousie, thou art no thy-lane, In proving foresight may be vain: The best laid schemes o' Mice an' Men Gang aft agley. An' lea'e us nought but grief an' pain, For promis'd joy Sheena Blackhall is a poet fa's scrieved mair than 130 poetry volumes, an fower novellas. She's haen twa plays televeesed an puckles o e-buiks, includin The Chimera Institute an The Honey that came frae the Sea. Recently wi Sheila Templeton she owersett Charlotte Bront 's Jean Eyre. Her maist recent owersett is L. Frank Baum's The Winnerfu Warlock o Oz. Baith o the latter buiks can be gotten frae Evertype.