John Stuart Mill

In diesem Essay von 1859, seinem Hauptwerk, streitet John Stuart Mill (1806-1873) fur das Recht jedes einzelnen, seine Uberzeugungen frei zu bilden und das eigene Leben nach diesen Uberzeugungen frei zu gestalten. Fur ihn gibt es daher nur einen Grund, der es Staat und Gesellschaft erlaubt, dieses Recht auf individuelle Selbstbestimmung zu beschneiden, und den sieht er in dem Grundsatz, "da der einzige Zweck, um dessentwillen man Zwang gegen den Willen eines Mitglieds einer zivilisierten Gemeinschaft rechtmaig ausuben darf, der ist: die Schadigung anderer zu verhuten." Dieser Essay Mills bleibt - ganz unabhangig davon, ob man seine Verteidigung des Utilitarismus teilen kann oder nicht - ein Meilenstein in der Geschichte der philosophischen Begrundungen des Rechtes auf Selbstbestimmung, das jedem einzelnen zugestanden werden mu. Unveranderter Print-on-Demand-Nachdruck der 2., verbesserten Auflage 2011.

John Stuart Mill (1806–73) was a pioneering British politician and social reformer who is considered one of the most influential social and political theorists of the nineteenth century. His works on logic, epistemology, political philosophy, women's legal rights and economics helped shape emerging radical social and political ideas, and ensured his reputation as one of Britain's foremost radical intellectuals. This volume, first published in 1861, contains Mill's discussion of democracy and the ideal system of government. Writing during a turbulent time in British politics, Mill discusses his political theories concerning democracy and his ideal political institutions and their proper functions, and links these with contemporary political questions including franchise reform, and colonial and federal government. His thoughts concerning the limitations of democracy, the links between performing civic duties, education and voting are fully illustrated in this influential volume, which is reissued from the second edition of 1861.

Om friheten (1859) er en av filosofihistoriens viktigste bøker og etter manges mening et av de tydeligste uttrykkene for den politiske retningen som kalles liberalisme. Boken tar opp tre hovedtemaer: Det første er individualitet som et av elementene i menneskelig velvære. Det andre er tanke- og ytringsfrihet, og det tredje er grenser for samfunnets makt over individer. Det er også her Mill formulerer sitt berømte harm principle (skadeprinsippet). Individualiteten er essensen i det gode liv; ytringsfrihet og handlingsfrihet er nødvendige forutsetninger for menneskelig fremskritt. Ethvert voksent menneske må kunne stå fritt til å tenke og leve slik det vil, så lenge det ikke skader andre. Mill har en visjon om mennesker som individuelle personligheter, utstyrt med store muligheter og evner til moralske valg og åndelig vekst. Mill vil skape et tolerant samfunn der borgerne samtidig bryr seg om hverandre. I et slikt samfunn tilstreber man respekt for mennesker gjennom en felles dyrking av frihet og individualitet. John Stuart Mill (1806-1873) var en av de mest inflytelsesrike filosofer i det 19. århundre. Han kjempet for likestilling mellom mann og kvinne, allmenn utdan nelse, allmenn stemmerett, prevensjon, bedre skilsmisselovgivning og at koloniene skulle få bestemme mer selv. I 1851 giftet han seg med Harriot Taylor, som han hadde pleid et nært vennskap med i 21 år. Taylor hadde stor innflytelse på Mills tanker og arbeid, og han regnet henne som medforfatter av flere av sine verker.