Kai Spurkland

Politiets bistand til andre offentlige myndigheter gir en grundig redegjørelse for de rettslige rammene rundt bistandsoppgaver som politiet daglig utfører i stort omfang. Å bistå andre myndigheter i deres arbeid er en lovpålagt oppgave for politiet, men den utfordrer både ressursbruk og prioriteringer knyttet til politiets egne primæroppgaver. Reglene rundt bistand til andre offentlige myndigheter er fragmenterte, kompliserte og ufullstendige. Denne usikkerheten, sammen med andre myndigheters forventninger til hva politiet kan bistå med, kan lede til uhjemlet bruk av makt og tvang fra politiets side. Forventninger til ønsket bistand og begrensninger i politiets makthjemler er både en kilde til konflikt og unødig ressursbruk for både politiet og det anmodende organet. Boka gir en omfattende redegjørelse for de rettslige rammene som gjelder for bistand til andre offentlige myndigheter generelt, herunder politiets bruk av makt og krav til lovhjemmel. Den behandler også særskilt bistand til helsevesenet, barnevernet, toll- og avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, namsmyndighetene og kriminalomsorgen mfl.

Juss for vektere er en lærebok for vekterutdanningen. Boka dekker de rettslige temaene i Politidirektoratets nye opplæringsprogram for vektere, med hovedvekt på emner knyttet til den praktiske utøvelsen av vekteryrket. Bokas første utgave var den første samlede fremstillingen av temaet i Norge. Den avklarte enkelte tidligere uavklarte problemstillinger innen vekterjuss, som spørsmål om vekteres myndighet i det offentlige rom og vekteres adgang til å bortvise og fjerne personer fra offentlig sted, til å gripe inn overfor mindreårige og til å bruke håndjern. Siden forrige utgave kom i 2013, har den nye straffeloven fra 2005 trådt i kraft. Denne andre utgaven er derfor oppdatert med ny straffelov og endringer i annen lovgivning. Boka er først og fremst skrevet for vektere, vekterelever og lærere i sikkerhetsfag på videregående skole. Boka inneholder rikelig med henvisninger, slik at den også skal være nyttig for politiet, domstolene, advokater, forvaltningen og alle andre som er interessert i vekterjuss.

Det er mye oppmerksomhet rundt hatefulle ytringer, men hvilke ytringer er egentlig straffbare og dermed hatkriminalitet? Hvorfor har vi i det hele tatt egne bestemmelser om hatkriminalitet? Boken drøfter disse og mange flere spørsmål knyttet til dette temaet. Selv om den først og fremst er en juridisk fagbok, vil den også være til nytte for andre med interesse for hva hatkriminalitet er, og hvordan denne kriminalitetstypen er regulert.

Temaet i denne boken er de rettslige rammene for operativ bistand fra Forsvaret til politiet. Når en krise truer, som terrorisme eller epidemi, kan Forsvaret være en aktuell bistandsressurs. Når er det rettslig adgang til å la Forsvaret bistå politiet? Fire sentrale problemstillinger behandles: Hvilke oppgaver kan Forsvaret bistå politiet med? I hvilke situasjoner kan Forsvaret bistå politiet? Hva kan Forsvaret bistå politiet med? Hvordan skal oppdraget gjennomføres? Disse vurderes i lys av Grunnloven og nasjonal lovgivning, internasjonale menneskerettigheter, kravet om legalitet og de polisiære grunnormene. Det er et gap mellom de politiske forventningene til hva Forsvaret kan bistå politiet med, og hva det i dag er rettslig adgang til. Tre grep kan bidra til å øke det rettslige handlingsrommet betydelig: bedre regulering for anvendelse av militære maktmidler i politioppdrag, bedre opplæring av bistandspersonell og en klarere regulering av kommando og kontroll i bistandsoppdrag.

Politiets myndighets- og maktutøvelse for å løse ordensmessige oppgaver blir beskrevet. Politilovens generelle bestemmelser om politiets myndighetsutøvelse samt de enkelte inngrepshjemlene, slik som reglene om visitasjon og innbringelse, står sentralt. Inngrepssituasjonene, inngrepsmåtene og politiets adgang til å bruke fysisk makt er noen av de temaene boken behandler. Ordensjussen har berøringspunkter mot andre rettsområder, særlig strafferetten og straffeprosessen. Forholdet mellom de ulike regelsettene og deres til dels overlappende formål og anvendelsesområde drøftes og klargjøres. I tillegg har boken en samling av praktiske eksempler fra virkeligheten, hvor det illustreres ulike måter regelsettene krysser hverandre på i den praktiske tjenesteutførelsen. Kombinasjonen av teori og praktiske eksempler setter leseren i stand til å anvende politilovens inngrepshjemler, og til å begrunne anvendelsen etter politiloven og forstå de rettssikkerhetshensyn som politiloven bygger på, samt vurdere politiets handlinger opp mot grunnleggende rettssikkerhets- prinsipper. Ordensjuss er først og fremst skrevet for politistudenter, men boken vil også ha stor relevans for polititjenestepersoner, politijurister og jusstudenter.

I denne boken presenteres endringer i lovgivningen og ny rettspraksis som har kommet til siden Andenæs' Norsk straffeprosess, 4. utgave, ble utgitt i 2009. Johs. Andenæs' Norsk straffeprosess er et standardverk i norsk straffeprosess. Siste utgave kom i 2009. Siden boken kom ut, er straffeprosessloven endret en rekke ganger. Ny straffelov trådte i kraft i 2015 og gjorde en lang rekke henvisninger og eksempler i boken uaktuelle. Ved siden av dette har både Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstol fortsatt sin rettsutviklende og rettsavklarende virksomhet. På en rekke punkter er Norsk straffeprosess derfor ikke oppdatert og for enkelte temaer langt på vei misvisende. Dette ajourføringsheftet gir en oversikt over nye lovregler og rettsavgjørelser fram til 1. juli 2016. Heftet bygger på samme disposisjon som Norsk straffeprosess, med henvisninger til de sidene der teksten er oppdatert. Målgruppen er først og fremst juridiske studenter, men heftet kan også være til nytte for praktiserende jurister. Tor-Geir Myhrer (dr. juris 2000) er professor ved Politihøgskolen. Morten Holmboe (ph.d. 2016) er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Kai Spurkland er politiadvokat i Oslo politidistrikt og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo/Politihøgskolen.

«Retten til å demonstrere» behandler reglene for politiske ytringer i det offentlige rom og gir svar på mange praktiske spørsmål som oppstår i denne forbindelse. Boken tar opp konkrete spørsmål, som hvor det er lov å demonstrere, hvordan det er lov å ytre seg, hva politiets oppgaver er, og hva sivil ulydighet er. Boken gjennomgår både de norske reglene og de folkerettslige forpliktelser som berører retten til å ytre seg i det offentlige rom.«Retten til å demonstrere» har først og fremst jurister og andre som arbeider med disse spørsmålene, enten det er i politiet, i påtalemyndigheten, i domstolene, i forvaltningen eller som advokat, som målgruppe. Boken retter seg dessuten mot politi- og jusstudenter, mediene, politikere, organisasjoner og aksjonistmiljøer.