Kaj Skagen

En eldre forfatter, gift med en yngre kvinnelig akademiker gjennom mange ar, overraskes av ensomheten etter at barna blir voksne og hun mer fraværende gjennom sin karriere. Alene i lange perioder forteller han seg selv den dramatiske historien om hvordan han møtte og levde med sitt livs store kjærlighet, og mens han forteller, oppstår det et nytt drama mellom de to. Nattens grenser er en kjærlighetsfortelling som utforsker ensomhetens dypere grunner, erotisk lengsel i forskjellige livsfaser, og lidenskap som ikke svekkes nar du nærmer deg livets yttergrenser.

Selv om boken befatter seg med ting som ikke lar seg utforske med den forstand som er bundet til sanseverdenen, så er allikevel intet sagt som ikke kan være forståelig for en uhildet fornuft og en sunn sannhetssans hos enhver person som vil anvende disse menneskets gaver. Forfatteren sier uten omsvøp: Han ønsker seg ikke lesere som er villige til å ta til seg det beskrevne utfra blind tro, men slike som bestreber seg på å prøve det som blir meddelt mot sin egen sjels erkjennelsesliv, og sine egne livserfaringer. Her menes ikke kun den åndsvitenskapelige prøving ved hjelp av oversanselige forskningsmetoder, men i første linje en prøving utfra den sunne fordomsfrie tenkning og menneskeforstand, som avgjort ligger innenfor det muliges grenser. Han ønsker seg fremfor alt forsiktige lesere som kun vil bygge på det som kan rettferdiggjøres i et logisk perspektiv. Rudolf Steiner Boken har en innledning av Kaj Skagen. Oversatt fra tysk av Harald Haakstad, Terje Christensen og Gunner Ihlen. Originalens tittel: «Die Geheimwissenschaft im Umriss», 1. opplag 1910. Innbundet, 368 sider. Utgitt av Antropos Forlag 2024.

Bergakrypten er en fantastisk fortelling i alle ordets betydninger, her forenes idéromanen og spenningsromanen, realismen og fantasien. I 2033, i en verden som er gått til grunne, skriver Sylvester Litlafosse sin krønike. Han befinner seg i et tynt befolket Strandebarm der de få overlevende holder liv i et slags samfunn. Gjennom skrivingen nøster han opp den dramatiske historien som har ført ham dit. En sentral skikkelse i fortellingen er Sylversters uortodokse læremester Åskell Suparman, en okkultist, sjarlatan og helgen som vil svi av hele Europa for å la en ny verden oppstå i ruinene. Under arbeidet med krøniken reiser Sylvester også ut fra Strandebarm for å se hvordan det står til i verden. Det blir reiser som ikke er uten fare. Snart oppsøkes også Strandebarm av folk med mindre edle motiver som setter i gang en kjede med hendelser som får store konsekvenser.

Da Himmelen vet ingenting utkom i 1988 .kk den voldsom oppmerksomhet. I pressen ble den lest som en «nøkkelroman» og sterkt fordømt fordi den ble knyttet til et virkelig selvmord i den sentrale kulturinstitusjonen Gyldendal Norsk Forlag. Kritikken var mer moralsk forarget enn litterær, og den rasende omtalen ble siden betegnet som «den styggeste mishandling av noen bok siden Bjørneboe utga Under en hårdere himmel i 1957». Over tredve år senere fremstår romanen som en ung forfatters sorg og re.eksjon over tapet av en eldre venn. Vennens død vever seg sammen med fortellerens tap av tro på en høyere verden, og hans pessimistiske betraktninger av samtidens kulturelle forfall. Løst fra den tidsbundne konteksten den først ble lest i, fremstår Himmelen vet ingenting som en gripende fortelling om hvordan verdens fortryllelse forgår og hvordan det er å leve uten tro. Etterord av Hans Fredrik Dahl.

Da Kaj Skagens Bazarovs barn utkom i 1983 vekket den «en av de mest omfattende debatter som har vært ført i norsk litterær offentlighet», står det i Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010. Den var også en av de mest lidenskapelige. Begeistringen konkurrerte med fordømmelsen, på tvers av alle vante politiske og litterære frontlinjer. Boken ble uthengt som et «opprør fra høyre» mot det venstreradikale hegemoni i kulturen, samtidig som forfatteren ble genierklært i venstreradikalernes avis Ny Tid. Før debatten ebbet ut på nyåret hadde boken solgt 6000 eksemplarer, en enestående suksess for en bok om samtidslitteratur. Så handlet da også Bazarovs barn egentlig ikke om litteratur, men om selve den europeiske kultur, presset mellom en «pågående undergang og en påkrevet fornyelse», som Gyldendals sjef redaktør Sigmund Hoftun skrev. Siden 1983 har Bazarovs barn levd sitt eget liv i skyggen av de rådende litteraturkritiske trender. Etterhvert har den funnet lesere i en ny generasjon, og med tiden blitt stadig mer aktuell. I 2017 skrev en litteraturkritiker at mange av de litterære vurderingene i Bazarovs barn var «forunderleg framsynte», og en annen beskrev Skagens litteratursyn fra 1983 som «vårt litteratursyn» idag snart førti år etter. Men også kulturkritikken i Bazarovs barn som handlet om krisen i en sivilisasjon som har kastet vrak på sitt metafysiske grunnlag, har vokst i aktualitet. Etterord av Bjørn Gabrielsen.

Kommer vi til verden med en forseglet ordre - et ubevisst kall eller et intuitivt kompass? Kan jeg forstå mitt liv med alle dets forvillelser og funn, ulykker og lykketreff? Disse spørsmålene om det personlige livets mening, og kampen for å skape mening der den ikke .nnes, er den indre bærebjelken i denne litterære selvbiogra.en - en sjelden vare i norsk litteratur. Den forseglede ordre er forfatteren Kaj Skagens selvbiogra.. Den er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdoms-opprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposo.en, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983. Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av .ere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biogra.ske dramatikken i striden for å .nne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiogra.sk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter.

Mystikeren, pedagogen og sosialreformisten Rudolf Steiner (1861.1925) døde for snart et århundre siden. Likevel er hans biografi og lære, og den omfattende sosiale reformbevegelse han ga støtet til, og som idag omfatter over ti tusen institusjoner i alle verdensdeler på en rekke samfunnsområder fra medisin og kunst til landbruk og skole, stadig gjenstand for polemisk strid. Også dette innlegget inngår i denne striden. Debatten om antroposofien arter seg ofte som en kamp om hvordan Steiners personlige utviklingsgang skal oppfattes. Særlig gjelder dette hans overgang til mystikken og teosofien i 1900.02. Var hans overganger fra nietzscheanisme, darwinisme og anarkisme på 1890-tallet og til teosofi og antroposofi etter 1900 en naturlig utvikling med indre kontinuitet og logikk, eller var denne utviklingen et selvmot.sigende brudd, hvor man må lete etter årsaker i form av omvend.else eller personlighetsforstyrrelser, opportunisme eller overfladiskhet? I denne boken påviser Kaj Skagen at Steiners ungdomsfaser med Darwin, Nietzsche og anarkismen kunne gå over i teosofi og antroposofi uten noen indre kontinuitetsbrudd.

Kaj Skagen prøver i denne boka å nærme seg et svar på hva det norske er. Hva er norsk kultur? Norge, vårt Norge er en personlig norgeshistorie. I boken følger Skagen hovedtrekkene i samtidens ånds- eller idéliv bakover i tiden, for å se hvordan disse trekkene ble formet og hvor de stammer fra. Hvilke tanker var det som grep de som anga tonen og hvordan preger dette oss som lever idag og den samtalen og kampen vi fører? Leseren vil lete forgjeves etter mange kjente personer og hendelser i norsk historie, men vil til gjengjeld få høre mange uventede fortellinger fra den veien forfatteren har slått inn på gjennom historien. Skagen sier at margen i det norske er evnen til å forene motsetninger. Den moderne norske nasjonen ble bygget gjennom kompromisset mellom overklasse og underklasse, bønder og byfolk, det nasjonale og det kosmopolitiske. Men det største kompromisset var mellom kristendom og vitenskap. Foreningen av metafysikk og opplysning, fornuft og mystikk, er selve det norske gjennomgangstema fra Wergeland til Bjørneboe. Men i dag er den metafysiske tradisjonen gått under jorden. Det truer kontinuiteten i norsk kultur. Norge, vårt Norge er et kampskrift mot samtidens ensidigheter. Ved siden av å fremstille den norske metafysiske tradisjonen, er boken et generaloppgjør med kulturradikale og kommunistiske foregangsmenn som Georg Brandes, Hans Jæger, Jens Bjørneboe, Georg Johannesen og Dag Solstad, og inneholder brannfakler i samtidsdebatten om selvbestemt abort, transhumanisme, religion og sivilisasjonskrise.

Foruten å være den fremste og mest omstridte esoteriker i nyere tid, er Rudolf Steiner (1861-1925) også inspirator for en internasjonal sosial bevegelse med mange institusjoner innenfor skolevesen, bankvesen og landbruk, medisin og omsorg for funksjonshemmede. Men det er hverken Steiners teosofi ske og antroposofi ske esoterikk eller hans sosiale reformprosjekter som er tema for denne boken, men den søken etter svar på de store livsspørsmålene som preget Steiners liv og verk i tiden før han ble kjent som teosof og antroposof. Fra en rekke ulike innfallsvinkler fremkalles et bilde av personen Rudolf Steiner som er helt annerledes enn hva man tidligere har vært vant til å se. Fordi den unge Steiner levde seg så intenst inn i hele sin egen epoke, fra Goethe og de tyske idealistiske fi losofene til Max Stirner, Friedrich Nietzsche og Ernst Haeckel, fremstår hans biografi nærmest som en legemliggjøring av det moderne prosjektet. Hos Steiner kan man se det historiske forløpet hvor kristendommen bryter sammen under vitenskapens og individualismens press, og følge det ensomme individets kamp for å fi nne sine egne svar på de spørsmålene religionen tidligere hadde tatt seg av. I storverket Morgen ved midnatt møter vi både romanforfatteren og essayisten Kaj Skagen. Boken er ikke skrevet for å propagandere for det ene eller annet synspunkt, men loggfører et seksten år langt prosjekt for å se om det er mulig å følge tanke gangen til en person som ser bort fra all trosåpenbaring, men like vel vil fi nne svar på livets vanskeligste og dypeste spørsmål.

I juni 1985 ble Arne Treholt dømt til 20 års fengsel for lands svik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sen ere samme år utgav Kaj Skagen essayet Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt. Skagens forsvarstale er like aktuell i dag som i 1985 - om ikke mer aktuell. Hvordan kunne retten være sikker i sin sak? Hva slags menneskesyn kan man lese ut av dommen? Hvordan bidro massemediene til å skape et bilde av spionen Arne Treholt? Dette er bare noen av de spørsmålene Skagen stilte i 1985 - og som han nå stiller igjen. "Slik undertegnede vurderer Lagmannsrettens verk efter tre gangers gjennomlesning, danner den en bakgrunn som ikke umiddelbart virker fullt ut tilstrekkelig for å dømme en mann til 20 år bak murene. Den er ført i pennen på en så nølende måte og med så mange uklarheter at den opprinnelige godtro til vårt rettsvesens ufeilbarlighet slår enkelte sprekker. Dette vaklende byggverk har ikke Skagen pro blemer med å rokke med sin forsvarstale." - Jonas Gahr Støre, Morgenbladet 8. oktober 1985

Kaj Skagens første diktsamling på 22 år består av biografiske spor, sett gjennom kjærlighetens prisme. Sporene, eller diktene, er gruppert etter et mønster som er uttrykt i den kaldeiske observasjon av en astronomisk rytme på 18 år, 7 måneder og 10 dager, de såkalte Sarosperiodene. Tilsammen frem.stilles et livsløp over omlag 40 år i tre perioder eller "porter". Glimtvis, i bilder av og tanker om erotikkens grensesprengende potensiale og dødens ubønn..hørlighet, presenteres en utvikling konsentrert om ungdom og kjærlig.het, tap og ensomhet, gjenvinning og fruktbarhet, resignasjon og opprør. Kaj skagen (f. 1949) er romanforfatter, essayist, lyriker, oversetter og en aktiv samfunnsdebattant gjennom snart 40 år. Han debuterte som forfatter i 1971 med diktsamlingen Gatedikt. Siden er det blitt en rekke titler, blant annet romanene Barføtt gjennom Europa, Broene brenner og Hodeskalle...stedet. Kampskriftet Bazarovs barn fra 1983 var et oppgjør med den marxistisk og kultur.radikale delen av norsk samfunnsliv, vakte opphetet debatt og kom i hele seks opplag. Han vant førstepris i Gyldendals store roman.konkurranse i 1982 og fikk Riksmålsprisen i 1991 for essaysamlingen Natt til dommedag.

Forfatteren fyller 60 år den 23. oktober 2009, og i den anledning utgis denne samlingen av hans essays og upubliserte foredrag. Utvalget tar for seg én side ved hans omfattende forfatterskap og virke: Interessen for Rudolf Steiner og hans livsverk, antroposofien.