Karl Elling Ellingsen

Vernepleie og miljøterapi er en bok for deg som vil lære om hva vernepleie og miljøterapi er, og om kjernene i disse. Boken består av i alt tretten kapitler med fagteorier og emner som er viktige kjerner i profesjonspraksisene vernepleie og miljøterapi. Vernepleie er ikke ett, men flere og nøye sammensatte fag og fagområder, som underbygger og gir grunnlag for å utforme profesjonsfaglige tilnærminger ut fra aktuelle kontekster, situasjoner og praksiser. Dette er også utgangspunktet for kapittelet om kunnskapskjernene i miljøterapi og et fagessay om vernepleie og miljøterapi. Ikke uventet finner en også kapitler som tar opp grunnlagsspørsmål om selvbestemmelse, etikk, faglig skjønn og makt og tvang. Mange av de faglige praksisene forutsetter medisinfaglig kunnskap med et særlig fokus på effekter som følge av eller som kan ha avgjørende betydning for tiltak og tjenester som iverksettes. Dette behandles i et kapittel om helse, og et om fellesfaktorer (p-faktorer) til psykiske lidelser. Boken har også et kapittel om hjernen, som knytter sammen både medisinske, læringsteoretiske og terapeutiske problemstillinger. Et eget kapittel tar opp grunnleggende teorier for ulike fagsyn, og gir konkrete eksempler på hvordan disse brukes i konkrete faglige praksiser innen vernepleie og miljøterapi. Vernepleiere og miljøterapeuter må ha kunnskap om både sin egen faglige metode, og andre profesjoners metoder. Også miljøterapi har endret seg. I et eget kapittel om miljøterapi presenteres to mye brukte definisjoner som viser noe av dette, og forfatterne kommer med en revidert definisjon som setter miljøterapi inn i lokalmiljøet og hjemmebaserte tjenester som kontekst. Gjennom hele boken inviteres leseren til refleksjon og diskusjon. Forfattere av boken er de tre redaktørene Karl Elling Ellingsen, Mats Ole Almo Ellingsen og Jon Arne Løkke, og Stian Orm.

Som vernepleiar må ein balansere mange omsyn, og handtere krysspress frå fleire aktørar. Brukarar skal behandlast med respekt og omsorg, ein skal samarbeide godt og effektivt med andre profesjonar og sikre høg kvalitet i eigen profesjonell praksis. I slike situasjonar kan ulike krav og forventningar ofte komme i konflikt med kvarandre. Dette er utgangspunktet for denne innføringsboka i profesjonsetikk i vernepleie. I første delen av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre delen ser ein på vernepleiarrolla, kva normer og verdiar som ligg til grunn, og kva utfordringar og problemstillingar som pregar arbeidskvardagen. Her står sjølvbestemming og avgjerdsstøtte sentralt, men også problemstillingar rundt krysskommunikasjon, konflikthandtering og det å tale saka til den svake parten blir grundig behandla. Avslutningsvis blir forskingsetikk behandla i eit eige kapittel. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Karl Elling Ellingsen (f. 1955) er professor ved Avdeling for Institutt for psykisk helse (IPH), NTNU og leiar av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Lars Rune Halvorsen (f. 1979) er førstelektor ved Avdeling for helse- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold der han er studieleiar for vernepleiarutdanninga og masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfagleg yrkespraksis. Halvorsen har særleg arbeidd med profesjonsutøving og profesjonsetikk, forholdet mellom sjølvbestemming og ivaretaking og systematisk miljøarbeid. I tillegg til brei undervisnings- og rettleiingserfaring, har han publisert ei rekkje vitskaplege publikasjonar, lesarinnlegg og kronikkar.