Kathrin Pabst

Kathrin Pabsts forfedre var bosatt i Pommern da Den røde armé i vintermånedene 1945 rykket frem og presset millioner av tyske sivilister ut av områdene som nå skulle tilfalle Polen. Gjennom et langt år på flukt førte oldeforeldrene dagbok; den skildrer kulde, sult og sykdom, tvangsarbeid og systematiske voldtekter. Men ingenting av dette ble noensinne snakket om i familien. Samtidig var sønnen deres, Kathrins bestefar, Wehrmacht-soldat i en av Hitlers elitetropper. Også han skrev dagbok, men den nevner ikke krigshandlinger han sannsynligvis deltok i, og han snakket aldri om dem. Senere i livet skulle han bygge et hus med en bunker i kjelleren. Hvorfor? Og hvordan kunne han som var så kjærlig, unnlate å ta avstand fra nazismen og forbrytelser hans eget regiment må ha begått? Kathrin Pabsts personlige fortelling viser hvordan traumatiske hendelser kan sette spor i flere generasjoner, og hvorfor det er så viktig å snakke om også de vonde minnene.

Museenes samfunnsoppdrag inkluderer i dag arbeid med følsomme og tabubelagte tema som folk flest ikke kjenner til eller ikke vil kjenne til. Museene blir oppfordret til å opptre som aktive samfunnsaktører som skal peke på områder i dagens samfunn som bør belyses for å rette opp bilder fra fortiden, eller for å løfte frem minoriteter og enkeltpersoner som har blitt utsatt for urettferdig behandling. For å få en bredere forståelse av hva en slik behandling betyr for de berørte, jobber museene ofte sammen med enkeltpersoner som bidrar med sine personlige beretninger. Denne boka handler om etiske utfordringer som museumsansatte møter i arbeidet og formidlingen. Gjennom en presentasjon og systematisk gjennomgang av syv utstillinger fra inn- og utland viser Kathrin Pabst hvordan man kan forholde seg til følsomme tema og enkeltpersoner og hvilke snubletråder som finnes i slikt arbeid. Forfatteren presenterer sentrale etiske teorier som kan hjelpe oss i å ta de riktige valgene når moralske utfordringer dukker opp og gir konkrete forslag om hvordan utfordringer kan håndteres i lys av etisk teori og internasjonal litteratur på feltet. Kathrin Pabst arbeider som leder for fagseksjonen ved Vest-Agder-museet i Kristiansand. Hun har selv vært prosjektleder for flere utstillinger om følsomme tema og opparbeidet teoretisk kompetanse gjennom sitt doktorgradsprosjekt.

De finnes midt iblant oss - i Norge, i 2013. De fleste av dem lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle om det i aviser og sensasjonsmedier, og uten at det blir til egne tv-programmer, som gjør det de har opplevd til noe eksotisk, spesielt og underholdende. Vi snakker om mennesker med erfaringer som man kan kalle ikke-hverdagslige, ekstraordinære; eller, med et mer ladet ord: paranormale. Erfaringene kan være noe som skjer eller kommer til helt uten at det er på deres eget initiativ, og derfor fremstår som uventet eller ubedt: Helbredelse uten hjelp av legevitenskap, erfaringer av dødes nærvær, uro i hus, visjoner av engler, og av andre skikkelser. Noen ganger er dette skremmende, og andre ganger til trøst. Alt dette finnes i Norge i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i. Det skjer med alle typer mennesker: med professorer og fyrvoktere, med leger og sekretærer, med prester og prinsesser. Det skjer med mennesker som har, eller har hatt, kristen tro, og ikke bare i det 'alternativreligiøse feltet'. Dette krever at vi tenker på nytt om forholdet mellom tradisjonell religion og slike erfaringer. Denne boken løfter frem utfordringene slike erfaringer representerer for fag som vanligvis har forvaltet dem: teologi, religionsvitenskap og etnologi. Henriksen og Pabst har intervjuet et utvalg vanlige nordmenn om deres opplevelser og erfaringer, både om deres såkalt 'paranormale' opplevelser og om reaksjonene de har møtt hos sine nærmeste, sine bekjente, i menigheten eller på jobben. De har særlig lagt vekt på å formidle dette i et språk som tar erfaringene på alvor, som ikke harselerer eller stiller seg til doms over fenomener de intervjuede opplever som sanne. Samtidig finner de gode og faglige begreper og perspektiver på disse fenomenene, slik at ulike fagfelt, journalister og debattanter forhåpentligvis kan nærme seg dette religiøse feltet på en åpen og utforskende måte. «Dette er en svært interessant og relevant bok. Den er lettlest, grundig, og spennende i kraft av det pirrende ved historiene som fortelles, og den teoretiske drøftingen av tolkningene. Viktigst er det at den gir oss ny kunnskap om tabubelagte fenomener i den menneskelige sfære akademikere tradisjonelt ser ut til å sky.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum «(...) «Uventet og ubedt» er en interessant studie av et interresant fenomen. Den bør kunne vekke interesse i både teologiske og religionsvitenskapelige miljøer, så vel som i kulturfagene for øvrig.» Siv Ellen Kraft i Teologisk tidsskrift