Kjersti Annesdatter Skomsvold

Vinner av Doblougprisen 2015. Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet. Skomsvold mottok Tarjei Vesaas Debutantpris 2009 for romanen, som også ble nominert til Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris samme år, samt kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award 2013. Kjersti Annesdatter Skomsvold ble tildelt Doblougprisen 2015 under åpningen av litteraturfestivalen på Lillehammer. Doblougprisen skal fremme norsk og svensk skjønnlitteratur gjennom årlige prisutdelinger til forfattere eller bidrag til trykning av skjønnlitterære og litteraturhistoriske verker. Prisen er på 150 000 svenske kroner og deles ut av Svenska Akademien til to norske og to svenske forfattere hvert år.

Mange har sett navnet K. Mustermann på en ringeklokke, men få vet hvem han eller hun er. K. Mustermann er det dummy-navnet firmaet Siedle setter på sine ringeklokker. Ofte blir navnet stående lenge, så det kan se ut som det bor mange K. Mustermann i en bygård. I denne boken fabulerer kunstneren Øivin Horvei om hvem Mustermann er. En postmann skal levere et brev til K. Mustermann. I brevet står det at Mustermann skal motta en gigantisk arv fra Amerika. Men når postmannen kommer fram til bygården, står det Mustermann på alle ringeklokkene - og han aner ikke hvem som skal ha brevet ... Horvei har laget 11 portretter av de som bor i bygården. Eivor Vindenes har skrevet rammefortellingen. Dette er en original og morsom bildebok for barn, men som like gjerne kan leses av voksne.

Lasarus er syk og bekymrer seg for hva som skal skje med hunden hans hvis han forsvinner. Lilith er redd for å dø, men kanskje enda reddere for å miste noen. Og Abel tåler så dårlig at ting blir gjort bak ryggen på ham. "Litt trist matematikk" er en sorgsang. Hva vil det si å bli gjennomsyret av verden og av menneskene som befolker den? Gjennom språket og matematikken forsøker forfatteren å forstå hva som er sant og usant, og kanskje vekke de døde til live igjen.

Da hun var sytten år, løp hun fortest og lengst og var ikke til å stoppe, men så stoppet alt opp. Kjersti skulle egentlig studere til å bli ingeniør, men ligger i stedet på gamlehjem. Hun hører en dame dø på den andre siden av veggen. Kjæresten orker ikke å bære henne lenger. Kjersti tenker at hvis hun kan klare å skrive en roman, vil hun igjen føle seg som et menneske. For en roman må være skrevet av et menneske. Hun begynner å skrive på gule post-it-lapper som hun klistrer på veggen over senga. "Monstermenneske" stuper inn i det syke, det stygge, det vakre, det selvransakende og det sårbare, med tankevekkende alvor og sjenerøs humor. Hvordan slutte å være redd og bli et menneske ute i verden?

I denne boka tar Kjersti Annesdatter Skomsvold leseren med inn i samtaler om litteratur. Det er samtaler hun har både med seg selv og med andre forfattere, om skriving og lesing, om hvordan livet og litteraturen henger sammen, og om hva som utgjør et skriveliv. Hvordan er det å sitte i et skap å skrive? Kan skrivingen være en redning? Og har litteraturen en pris? Scenesamtalene som er gjengitt i boka har funnet sted på Litteraturhuset i Oslo. Forfatterne i samtale med Kjersti Skomsvold er blant annet Edward St. Aubyn, Josefine Klougart, Dag Solstad og Elizabeth Strout.

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.)Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv. Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i. Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet? Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre.

Mormor mener det er på tide at Ella lærer å svømme. Men Ella synes havet er mørkt, kaldt og fullt av farer. Hun vil mye heller lære seg å fly. Svømmefugl er en vakker bildebok om å våge og om å vinne. Det er en bok om små pingviner, ivrige bestemødre og havets skjulte hemmeligheter. Endelig samarbeider Kjersti Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen om en ny bildebok, etter suksessen Dyrene sover fra 2021.