Kristin Melum Eide

Fosen har breie landsbruksbygder, flate fjorder og høge fjell, og har til alle tider vært vendt mot Trondheim og mot kysten. Det har tradisjonelt vært mye båttrafikk, sildefiske og sesongarbeidere her. Denne utbredte trafikken (eller rækstern, som eldre fosninger kunne finne på å si) påvirker språket, slik at det endrer seg fortere enn mange andre steder. Det gir slipp på mange særegenheter og blir mer likt språket i områdene rundt. Dermed blir «denne trønderdialekten [...] så gneden og slidt», som Amund B. Larsen bemerka i 1885. I moderne tid brukes navnet Fosen mest om den halvøya som ligger nord for Trondheimsfjorden og er heim for ca. 20 000 fosninger. Tradisjonelt strakte Fosen seg utover et større område og det snakkes fosenmål også på Hitra og Frøya, i Hemne, Snillfjord og Agdenes i tillegg til Fosenhalvøya. Denne boka gir deg et innblikk i dialekten i Fosen - eller mer nøyaktig: dialektene. Det er nemlig ganske store dialektforskjeller mellom de ulike distrikta her. Du får ei fyldig ordliste med ord som oppfattes som ganske særegne for Fosen, og ei oversikt over hvordan fosenmåla ligner på og skiller seg fra dialektene rundt, både i sør, nord og øst (over grensa til Sverige). Dessuten har vi studert Fosen-dialektene som språksystem, og særlig sett på ulike konstruksjoner som er ganske eksotiske, sett fra standardmåla bokmål og nynorsk. Til overmål har vi inkludert en del historisk materiale: rim og regler, skrøner, viser og ordtak. Det hele er rikholdig illustrert med dialektkart, sjøkart og gamle og nye bilder fra Fosen.

Till skillnad från många andra grammatikböcker utgår den här boken från den grammatiska intuition som alla som talar ett språk besitter. Den visar också hur man kan förmedla kunskap om språk och grammatik på ett medryckande sätt. En annan skillnad är att det finns betydligt fler förklarande grammatiska modeller här, inklusive en hel del dinosaurier. Språket som superkraft riktar sig till alla som vill veta mer om moderna synsätt på grammatik. Författarna visar hur språket är uppbyggt och diskuterar bland mycket annat också hur vi med hjälp av språket kan förmedla det vi vill och behöver i kommunikation med andra. Varje kapitel är indelat i tre nivåer. På så vis kan en lärare undervisa om det som tas upp i de lättillgängliga gröna och gula partierna och själv läsa de fördjupande röda. Och den som är student kan närma sig grammatiken stegvis för att få nya insikter om språk. Boken vänder sig främst till studenter på lärarutbildningen och på kurser i ämnena svenska och svenska som andraspråk. Den erbjuder också intressant läsning för lärare i grundskola, gymnasium och vuxenutbildning.

Mange lærere og lærerstudenter savner begreper og modeller som kan forklare elevene om språk og grammatikk på forståelig og lystbetont vis. Denne boka gir en lett tilgjengelig innføring som vil være til stor hjelp for den som skal undervise i språklige emner på alle nivå. Solid fundert i ny forskning viser boka hvordan språket er et unikt og fantastisk apparat som lar oss flytte tanker fra en hjerne til en annen. Boka er rikt illustrert, den viser hvor mye grammatikk du allerede kan, og hvordan lærere kan formidle om denne kunnskapen på en pedagogisk medrivende måte. Kristin Melum Eide er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.

Norwegian Modals is a detailed description of the syntactic and semantic properties of modals in Norwegian. Modal verbs in Mainland Scandinavian languages have received much less attention than their English and German counterparts, hence this book seizes the opportunity to present a range of new data and generalizations relevant for the study of Scandinavian languages, but also for the study of modality in Germanic and other languages. The book critically evaluates a range of proposals from the modality literature, focusing on the Theta-properties and the scopal properties of Modals in Germanic languages, and concludes that none of these previous proposals are able to account for the syntax of modals in Norwegian. The Theta-properties of modals are shown to depend on the construction in which the modal occurs, hence neither a raising analysis, a control analysis, nor a raising-versus-control analysis in fact suffices to exhaust these properties of Norwegian modals. The interplay of modals with tense and aspect is likewise thoroughly investigated, presenting a range of data revealing that existing universalist proposals are insufficient to account for even quite regular patterns. Instead, a new analysis is presented, building on a new compositional tense system which exploits aspectual features of predicates and selectional preferences of modal classes.