Kyrre Andreassen

En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor. Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.

En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor. Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.

«Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.» For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.

Alt Johannes Svendsen drømmer om er et jamt sig av catering-oppdrag, penger i banken og rolige dager med familien. Men det skal ikke være så enkelt. Det gamle firmaet er oppløst etter at gjestene i et bryllup blei matforgifta, kona trekker han med til samlivsterapeut, han sliter med kustusen på tenåringsdattera, og sønnen på fem år har ennå ikke lært å sykle. I forsøket på å etablere Svendsens Catering blander Johannes business og familie, og dermed får han enda flere problemer.

Det er her du har venna dine fikk svært god mottakelse da den kom ut i 1997. Noe av årsaken ligger i det usnobbete, kruttsterke språket, en forfriskende stemme med nikk til amerikansk «skitten realisme». Men samtidig lodder korthistoriene dypt og er rike på nyanser, og tar det å vokse opp på et lite sted på kornet. Det handler om vennskap, om tilhørighet, men også om sjalusi, fyll og kjøreturer. Om det å frigjøre seg selv. Eller i hvert fall forsøke. I Det er her du har venna dine skildrer Kyrre Andreassen unge mennesker i ferd med å bli voksne. De hører hjemme på tettstedet Rotberg, med kraftverket, demningen, og den nedlagte jernbanestasjonen som kulisser. Men noen av dem lengter vekk. Rokk er i ferd med å bryte opp fra bygda. Han lengter bort fra den forurensede dammen, den råtne fisken og den klaustrofobiske forutsigbarheten. Men det er her han har «venna sine». En av dem er Gard. «Joda, Andreassen kan håndverket, og han lander ofte så fjellstøtt at det søkker i en . «Det er her du har venna dine» bør skaffe Kyrre Andreassen mange nye venner, langt ut over hjembygda.» Ingvar Ambjørnsen, VG «Eg las meg glad og litt rørt, og sjølv om eg ikkje har lappen eller peiling på bil, var eg heilt med, det var på Rotberg eg var.» Tove Bakke, Dag og tid